HELSENORGE

Videreutdanningen i epilepsi: Studentene bidrar til kvalitetsforbedring for epilepsipasienter.

Første kull ved deltidsstudiet «Epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis» ved OsloMet er nå ferdig etter ett år med digitale studier. I ni uker har 20 studenter fra hele landet jobbet med et konkret forbedringsarbeid på arbeidsplassen sin. Hvordan kan en studentoppgave gjøre en forskjell på en sykehuspost?

Bildet viser Solveig Øvrebø og kollegaer ved Førde Sentralsjukehus
Epilepsisykepleier Solveig Øvrebø (midten) anbefaler videreutdanningen til andre. Her sammen med kollegaer ved Nevrologisk poliklinikk ved Førde Sentralsjukehus:  medisinsk sekretær Torill Kalstad (t.v.) og enhetsleder Elin Ese (t.h). Foto: privat.

​Hvordan kan en studentoppgave gjøre en forskjell på en sykehuspost?

Solveig brenner for mennesker som får diagnosen epilepsi. Hun ønsker at de skal få informasjon om epilepsi raskt etter diagnosefastsettelse. Men hvordan sikre seg at alle pasienter ved Nevrologisk avdeling får det? Hun så mulighet for kvalitetsforbedring i systemet for å få tak i pasienter med nyoppdaget epilepsi fra Nevrologisk avdeling.
Nevrologisk avdeling behandler pasienter med mange ulike diagnoser. Det gjør også poliklinikken der epilepsisykepleierne jobber. Det er ikke etablert et standard forløp for pasienter etter at de har fått diagnosen epilepsi.

Sikrer oppfølging av pasientene

Målet for prosjektet hennes var å fange opp de som fikk diagnosen epilepsi så tidlig som mulig, slik at de kan få rask kontakt med epilepsisykepleier og få veiledning om diagnosen. Bedre oppfølging vil gjøre dem tryggere. De skal ikke komme hjem og lure på hva som skal skje videre.

Informasjon og synliggjøring

Poliklinikken skal nå gjøre epilepsisykepleierne og deres kompetanse mer synlig for personale på sengeposten og legene generelt i Nevrologisk avdeling. Tilbudet som poliklinikken har til nydiagnostiserte epilepsipasienter skal markedsføres på ulike måter.  Solveig har støtte fra ledelsen og kollegaer i dette arbeidet.

Kommer pasientene til gode

I løpet av prosjektperioden på ni uker fanget Solveig opp 4 pasienter med ny diagnose. Dette stemmer med at antall forventede nye epilepsipasienter er rundt 55 per år i nedslagsfeltet til Helse Førde. Da er det mange fremtidige epilepsipasienter som vil ha nytte av forbedringsarbeidet ved Nevrologisk poliklinikk.

Store overganger

- Å ta studiet digitalt var jo annerledes og utfordrende, men også morsomt, sier den erfarne epilepsisykepleieren. Det er jo litt vanskeligere å bli ordentlig kjent med sine medstudenter når man kun treffes på videomøter. Det ble bedre når vi fikk møte hverandre i mindre grupper under de digitale samlingene.
- Jeg skal innrømme at det også var en stor overgang fra praktisk arbeid som epilepsisykepleier til arbeid til teoretisk pensum og akademisk skriving. Det er på mange måter et dilemma at oppgaven går på praktisk forbedringsarbeid/kvalitetsarbeid i praksis, mens oppgaven er teoretisk og formell.

Grei arbeidsmengde

- Studiet gikk for det meste greit å ta ved siden av full jobb. Arbeidsmengden var størst i høst, sier Solveig. Når først prosjektbeskrivelsen var skrevet, ble den et nyttig grunnlag for selve oppgaven. Det har vært en lærerik prosess, oppsummerer hun. At tiltakene videreføres tilbake på arbeidsplassen er en bonus, avslutter Solveig, som anbefaler studiet til andre.

Mer om videreutdanningen

SSE samarbeider tett med OsloMet om videreutdanningen i epilepsi og stiller med fagpersoner som underviser studentene om siste nytt fra forskning og klinikk. Undervisningsleder Ellen S. Kjendbakke er veileder og medlærer.

Les mer om videreutdanningen: Epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis