Ofte stilte spørsmål

Hva er dekontaminering?

Kort svar: Dekontaminering innebærer rengjøring, desinfeksjon og/eller sterilisering av medisinsk utstyr som skal gjenbrukes. Avhengig av hva slags utstyr som skal dekontamineres, vil prosessen innebære rengjøring, desinfeksjon og eventuelt sterilisering. En suksessfull dekontamineringsprosess er en grunnleggende forutsetning for at medisinsk gjenbruksutstyr skal kunne anvendes på en sikker måte, både for pasienter og personale.

Må alt utstyret steriliseres?

Kort svar: Nei. Medisinsk gjenbruksutstyr deles inn i tre kategorier: Ikke-kritisk, semi-kritisk og kritisk utstyr. De avspeiler hvilken risiko som er forbundet med bruken, og sårbarheten av de kroppsdelene utstyret skal brukes på. 

Hvor står det at jeg må følge anbefalingene deres?

Kort svar: Det er ingen norsk lov som forteller deg nøyaktig hvordan du skal reprosessere medisinsk gjenbruksutstyr etter bruk, hvilken instrumentvaskemaskin du må bruke, eller hvordan og hvor ofte du må bruke kjemiske eller biologiske indikatorer for å kontrollere steriliseringsprosessen. Derimot finnes det en rekke lover som beskriver ansvaret helsepersonell har for å drive forsvarlig – både mht. smittevern, pasientsikkerhet, HMS og arbeidsmiljø. I tillegg finnes det en rekke norske standarder man bør følge. Ved å følge våre råd og anbefalinger, blir det lettere å drive forsvarlig.

Hvordan skal medisinsk gjenbruksutstyr rengjøres etter bruk?

Kort svar: Utstyret rengjøres snarest mulig etter bruk for å unngå at organisk materiale (blodrester, rester av vev, eller lignende) tørker inn. Det er best at instrumentene ligger i en tom, tett beholder med lokk (metall eller plast) inntil de blir vasket (helst ikke mer enn 3-4 timer) for eks. ved lunsjpausen og på slutten av dagen. Instrumentene skal ikke bløtlegges. Å bløtlegge instrumenter i rengjøringsløsning kan forårsake rust på grunn av blant annet klorioner i blod, kroppsvæske og vann. Dessuten blir den vandige løsningen en god grobunn for mikroorganismer som utgjør en smitterisiko for personalet som håndterer det.
Det er viktig å bruke et godkjent rengjøringsmiddel som er CE-merket til bruk på medisinsk gjenbruksutstyr. Sjekk med produsent av utstyret hvilket rengjøringsmiddel de anbefaler.

Les mer om rengjøringsprosessen her:

Hvordan skal man rengjøre utstyr manuelt?

Kort svar: Manuell vasking må gjøres i egen kum, tilsatt nøytralt vaskemiddel for medisinsk utstyr (aldri Zalo, grønnsåpe, e.l.). Bruk målebeger ved dosering og følg produsentens bruksanvisning. Et enzymatisk middel er utmerket og instrumentene kan ligge i 5-10 minutter før den manuelle børstingen startes. Det er viktig at all børsting skjer under vannoverflaten for å unngå dannelse av aerosoler og søl. Vannet vil løsne smuss og enzymene bryter ned organiske og uorganiske stoffer. Etter vasking skal utstyret skylles to ganger i rent vann før kjemisk desinfeksjon.

Hva slags desinfeksjonsmiddel skal man bruke til manuell desinfeksjon?

Kort svar: Etter manuell vask må utstyret desinfiseres med et godkjent (CE-merket), kjemisk desinfeksjonsmiddel, for eksempel kan både Virkon og PeraSafe brukes. Følg produsentens bruksanvisning for blanding og kontakttid. Før bruk må det kontrolleres at middelet er kompatibelt med utstyret man skal desinfisere, ellers risikerer man å ødelegge instrumentene. 

Hva er forskjellen på en oppvaskmaskin og en vaskedekontaminator? Kan vi velge hva vi vil bruke?

Kort svar: Alt medisinsk/kirurgisk utstyr skal vaskes i henhold til produsentens anbefalinger for å sikre korrekt behandling av instrumentet. Husholdnings- og industrioppvaskmaskiner er verken testet for, eller egnet til, å vaske utstyr som skal brukes i menneskekroppen (vev og slimhinner). Det er viktig å bruke vaskemidler som er CE-merket for rengjøring av medisinsk utstyr og sikker bruk på humant vev, tilpasset både utstyret som skal vaskes og maskinen som skal brukes.

En vaskedekontaminator er spesielt utviklet for å rengjøre og desinfisere medisinsk gjenbruksutstyr. En vaskedekontaminator som følger standarden (NS-EN 15883 - Del 1 og Del 2: 2009 Vaskedekontaminatorer) skyller, vasker, desinfiserer og tørker utstyret korrekt, noe som sikrer tilfredsstillende renhet og drap av mikroorganismer. Den gjør derfor utstyr trygt til gjenbruk ved å hindre smittespredning både for pasienter og personalet. Alle trinnene i vaske- og desinfeksjonsprosessen er kontrollerbare og justerbare.

Det skal ikke benyttes en husholdningsoppvaskmaskin til rengjøring av medisinsk utstyr. 


Er det tilstrekkelig å bruke ultralydbad før sterilisering?

Kort svar: For intrikate instrumenter og instrumenter med lumen anbefaler vi å bruke ultralydbad før vask og desinfeksjon i en godkjent vaskedekontaminator. Dersom man ikke har en vaskedekontaminator, må utstyret desinfiseres for hånd etter ultralydbehandlingen og skylles godt i rent vann før sterilisering.

Hvordan skal utstyret oppbevares og pakkes før sterilisering?

Kort svar: Før sterilisering skal utstyret kontrolleres manuelt for å avdekke eventuelle skader, rust eller misfarging. Ødelagt utstyr må repareres eller kasseres. Dersom utstyret ikke steriliseres umiddelbart etter desinfeksjon, må det oppbevares tørt og skjermet frem til sterilisering. Dersom utstyret skal pakkes inn før sterilisering, må man benytte egnet pakkemateriale som enten forsegles med maskin eller med steriliseringsteip. Steriliseringsdato noteres på posen med en tusjpenn beregnet til steriliseringsformål.


Hva er forskjellen på tørrsterilisering og vanndampsterilisering?

Kort svar: Vanndampautoklav med vakuum (anbefalt) bruker vanndamp under trykk til å drepe mikroorganismene, og gir raskest og høyest dødelighet av mikroorganismer. Tørrsterilisator (tørrvarme) bruker tørr varme til å drepe mikroorganismene. Denne metoden er ikke like rask til å drepe mikroorganismer som vanndampautoklavering, men det er et akseptabelt alternativ i Norge. Metoden er ikke tillatt i helsevesenet i blant annet Tyskland og Storbritannia.
Tørrsterilisering brukes for materialer som kan motstå høye temperaturer i lengre tid med tørr varmluft. Det betyr at det egner seg godt til instrumenter og utstyr av metall eller glass, men ikke porøst materiale som for eksempel tekstiler.

Hva er kjemiske og biologiske indikatorer?

Kort svar: Kjemiske indikatorer omfatter blant annet steriliseringsteip eller prosessindikatorer på steriliseringsposer som skifter farge når utstyret har vært gjennom en godkjent steriliseringsprosess. Andre kjemiske indikatorer inkluderer Bowie & Dick-test, som tester hvorvidt autoklaven effektivt fjerner luft i prevakuum-fasen under steriliseringsprosessen. 

Biologiske indikatorer tester sterilisatorens evne til å produsere sterilt gods. Dette er en enkel og rimelig måte å kvalitetssikre steriliseringen på, og det anbefales å kontrollere sterilisatoren med biologiske indikatorer regelmessig.

Krav til dokumentasjon av dekontamineringsprosesser

Dokumentering inkluderer:
Loggbok med prosessnummer, dato utført og prosessutskrift (kan være utskrift eller lagring digitalt på datafil), navn på personen som utført steriliseringen.

Alle tester (daglig, ukentlig og månedlig) som benyttes, servicerapporter og reparasjoner oppbevares. Disse kan etterspørres av tilsynsmyndigheter.

Det skal foreligge skriftlige prosedyrer for daglig arbeid i henhold til Internkontroll og HMS, se også Smittvernloven. I sykehuset gjelder Spesialist helsetjenesteloven og det er flere avhengig av hvor i helsevesenet man jobber, kommune, tannhelse etc.

Lovverket (diverse lover og forskrifter) er ofte av eldre årgang og blir ikke oppdatert iht. dagens vitenskapelige kunnskap, derfor kan ikke vi bare lese hva "loven" sier. Testing av autoklaver nevnes neppe i noen lovverk.

I lovverket er det heller ikke beskrevet detaljert hvilke og hvordan ting skal gjøres, eller måtte de revideres hyppige og vedlike med dagens viten.

Lov om Helsepersonell gjelder for vår faglige praksis, såkalt "best praksis". Hva anses å være best praksis ut ifra ens utdanning, stilling og ansvar.

Helsepersonell (leder, lege, sykepleier) har ansvar for at intensjonen med loven/regelverket blir ivaretatt. Legen har det overordnede medisinsk ansvar (pasientbehandling).

Den enkelte helsepersonell har ansvar for sitt eget arbeid og for å holde seg oppdatert på relevante fagområder.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.