Ekspertsykehuset

Pustetest med telefonen - et fremskritt for pasientens helse og hverdag

En ansatt «på gølvet» kan få baller til å rulle bare idéen er god og tiden er moden..

 

Illustrasjon fra Asthmatuner.

​Tekst: Tonje Reier-Nilsen, overlege, Barneavdeling for allergi og lungesykdommer, Barne- og ungdomsklinikken (BAR), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Dag Kristiansen, OUS og Asthmatuner..

Hjem til pasienten

Lite visste jeg om korona en junidag i 2019, og om at daværende helseminister Bent Høie kom til å gi sykehusene et mandat om økt digitalisering med mål om å bringe flere helsetjenester ut til folket.

Men noen ganger faller flere hendelser på samme tidspunkt – og har man flaks kan slike hendelser virke som en heldig katalysator.

Foto av bloggforfatter 

En revolusjonerende metode

Denne junidagen, på kongress med European Academy of Allergy Asthma and Immunology (EAAACI) i Lisboa, forteller en svensk forskningskollega om et håndholdt spirometriapparat som er koblet til en app – og som da implementeres i Sverige.

Han har nettopp fått akseptert publikasjon av en studie i European Respiratory Journal (ERJ) som viser at pasienten oppnår betydelig bedre astmakontroll ved bruk av denne metoden.

Fordelen er at pasienten kan måle lungefunksjonen sin over tid og i ulike situasjoner, og behandleren kan gå inn på en nettside hvor han får tilgang til alle resultater «real-time». I tillegg kan legen legge inn en behandlingsplan i pasientens app, hvor han får opp bilde og dosering av dagens anbefalte medisin, basert på symptomer og dagens lungefunksjon blåst i appen.

For meg som har fagansvar for astma både på OUS og på Olympiatoppen, hørtes dette ut som en revolusjon.

Jeg kan være overalt til enhver tid når pasienten eller utøveren trenger meg! Jeg kan følge med på barnets opplevelse av tett pust på hytta eller når hun er hos kjæresten som har hund, og jeg kan følge med alle utøvere på samlinger, på høydeopphold, på seiling på Lanzarote og i svømmehallen på Lambertseter. For første gang har også pasienten muligheten til selv å følge med på sin egen lungefunksjon.

Dette vil jeg høre mer om!

Et forskningsprosjekt blir født og erfaringer høstes

Forskningskollegaen min og jeg starter et prosjekt på Olympiatoppen som går ut på å se om pasienten også kan diagnostisere anstrengelsesutløst astma ved hjelp av appen.

Pilotstudien på dette ble ferdigstilt høsten 2020, og rekrutteringen til hovedstudien ble avsluttet før sommeren i år. Utøverne som har apparatet uttrykker at de er tryggere enn før på at jeg forstår hva de sliter med. I tillegg føler de seg tryggere på sine egne symptomer, når de nå kan få en objektiv tilbakemelding på egen lungefunksjon i ulike situasjoner.

Erfaringene ved bruk av spirometeret lærte meg også at metoden hadde flere fordeler. Lungefunksjonen kan følges over tid, og man kan knipe et akutt fall i lungefunksjonen, hvilket er viktig for mange lungesykdommer.

På toppen av det hele kom korona, og videokonsultasjoner uten objektive mål på lungefunksjonen opplevdes ubehagelig.

Plutselig måtte jeg ta medisinske avgjørelser kun basert på pasientens symptomer. Det er noe man gjennom årevis av erfaring har lært at man ikke skal gjøre; alle symptomer bør dokumenteres. Målet om økt andel videokonsultasjoner uten å ha objektive lungefunksjonsmålinger syntes som en utopi.

Metoden burde jo være perfekt for dette!

Ballen ruller - minimetodevurdering

Idéen om å implementere metoden på OUS blir omfavnet av min nærmeste leder. Jeg kommer i kontakt med folk som sitter oppover i ledelsen, og gjør en minimetodevurdering. Jeg lærer masse om systemene i sykehuset, kommer i kontakt med økonom som regner på lønnsomhet, bibliotekar for å gjennomføre en oversiktsanalyse over tilgjengelige publiserte artikler på temaet, personvern for vurdering av sikkerhet, e-helse for kodebruk av prosedyrer, og ikke minst Teknologi- og innovasjonsklinikken (TIK). 

Godt hjulpet av ledelsens mål om flere videokonsultasjoner og Bent Høies mandat om å bringe helsetjenester ut til folket, omfavnes den nye metoden på alle nivå. Minimetodevurderingen er omfattende og tidkrevende, men lærerik og morsom. Som slike reiser ofte viser seg å være.  

Klar - ferdig - gå!

Nå har Barne- og ungdomsklinikken ved OUS signert avtale om innkjøp, og jeg gleder meg til å begynne å bruke de første spirometerne på pasienter her på OUS. Det er godt dokumentert at dette vil bedre oppfølgingen av lungepasienter med de fleste ulike sykdommer både med tanke på kontroll av selve sykdommen, men også med tanke på bedret livskvalitet.

Teknologi- og innovasjonsklinikken har satt meg i kontakt med lungeavdelingen, cystisk fibrose senteret og transplantasjonsavdelingen, og jeg har også blitt invitert til å holde foredrag på Akershus universitetssykehus (Ahus) og Bærum sykehus om den nye metoden.  

Jeg er stolt over at Barne- og ungdomsklinikken og spesielt min leder viser at OUS kan være innovative. Det er jo ikke akkurat et rykte offentlige sykehus pleier å inneha. Jeg er spent på å høre hva pasientene synes om at de kan puste med telefonen sin og slipper å komme langveisfra eller sette av masse unødvendig tid for å møte opp på mitt kontor.

Og nesten mest av alt – er jeg euforisk over en ny opplevelse av at «lille meg» ble hørt i et stort system.

Barne- og ungdomsklinikken (BAR) ved Oslo universitetssykehus (OUS)

Her kan du lese mer om Teknologi- og innovasjonsklinikken ved OUS.

Les mer om Hjemmesykehus og digital oppfølgning ved OUS.

Flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset finner du her!

Fant du det du lette etter?