Asperger syndrom hos voksne ved Søndre Oslo DPS

Behandlingsprogram, Søndre Oslo DPS

Aspergers syndrom er en autismespekterforstyrrelse, der særtrekk er til stede mer eller mindre hele tiden og fører til generelle vansker med å fungere i hverdagen. Vanskene er til stede fra tidlig barndom.

Innledning

Forhold i familiesituasjon, arbeid og skole kan forsterke eller lette funksjonsvanskene. Det kan derfor være viktig å stille diagnosen tidlig slik at omgivelsene kan tilrettelegges på en best mulig måte. Diagnosen stilles kun når det foreligger vansker og utfordringer i dagliglivet.

Personer med Aspergers syndrom har normal intellligens, og det antas at rundt 0,5 % av befolkningen har denne tilstanden.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også andre helsepersonell som kan henvise.

Vi kaller deg inn til møte med sykehuset eller vi kommer hjem til deg. Sammen med deg setter vi opp en plan for utredning og oppfølging. Dersom behovet ditt for tjenester i spesialisthelsetjenesten er langvarig og kompleks, vil du få tilbud om en koordinator som vil hjelpe til med å samordne og koordinere behandlingstilbudet ditt.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten bør det følge med opplysninger om: 

  • Somatisk og psykiatrisk status
  • Tidligere psykisk og somatisk helse
  • Inntrykk av generell utvikling og fungering
  • Sosiale og familiære forhold
  • Deltakelse på skole, i arbeid og i sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter
  • Faste medisiner
  • Arvelige forhold som kan være av betydning
  • Rusmisbruk

Relevante epikriser, og sentrale utredninger fra skole, PPT og lignende bør legges ved henvisningen. 

Utredning

Vi får ofte henvisninger for å vurdere om en person har Aspergers syndrom. Det hender også at personer som har fått diagnosen, ønsker å få dette vurdert på nytt.

For å kunne bekrefte eller avkrefte diagnosen, må en spesialist gjøre en grundig vurdering. Som regel vil dette innebære en eller to lengre samtaler med psykolog. Hovedregelen er at vi også har samtaler med andre personer som kjenenr deg godt, dersom du samtykker til dette. Dette kan eksempelsvis være en av foreldrene dine, et annet eldre famliemedlem eller en lærer.

I samtalene kommer vi til å be dere om å fortelle om fysiske milepæler og utvikling av språk, lek og sosial kompetanse. Opplysninger om søvn og forhold rundt matinntak kan også være viktig.

Det finnes ikke gode spørreskjemaer eller intervjuguider for å stille en aspergerdiagnose. De redskapene som finnes, er screeningredskaper der en viss skåre betyr at vi bør vurdere deg nærmere.

Spesialisthelsetjenesten bruker diagnoseverket ICD-10, som har kriterier for Aspergers syndrom. Det er enighet om at kriteriene er for generelle, og at diagnosen kan stilles for lett. Når vi vurderer diagnosen, tar vi utgangspunkt i ICD-10, men bruker også mer utfyllende kriterier basert på anerkjent forskning og faglitteratur om temaet.

Kriterier for Aspergers syndrom

Ifølge ICD-10 innebærer tilstanden en unormal sosial samhandling som viser seg ved minst to av følgende kriterier (1-4):

1. Svekkelse i bruk av blikkontakt, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og gester for å regulere sosial samhandling.

  • Spesielt kroppsspråk, som skiller seg fra normal sosial sjenanse og klossethet.
  • Stiv, stirrende eller fjern blikkontakt. Den kan også være lite fleksibel og brukes til få formål. Det kan være vanskelig å tolke hvordan personen har det, og hva han eller hun vil. .
  • Ansiktsutrykk brukes lite til å vise følelser.
  • Gester og fakter kan være unaturlige, upersonlige, lite varierte, og virke tillærte. Gestene er gjerne informative og målrettede, som å klappe for noe bra, peke og markere «Ja» og «Nei» med nikking og risting. Gester og fakter blir lite brukt til å understreke det som blir sagt, eller til å vise følelser på en normal måte.
  • Motorisk klossethet, og spesiell og monoton talemåte.

2. Manglende utvikling av forhold til jevnaldrende som samsvarer med alderen, til tross for nok anledninger til å utvikle det.

Det kan være mange grunner til å ha få eller ingen venner. For at det skal ha noe med asperger å gjøre, må det være noen spesielle grunner.

  • Manglende interesse som barn for å utvikle vennskap, og at en i barndommen foretrakk å snakke med voksne heller enn andre barn.
  • Noen ønsker både venner og partner, men blir frustrert over ikke å få det. En kan ha vanskeligheter med å forstå sosiale regler, og oppfattes som eksentrisk, ensidig, pratsom og intens når en prøver å få kontakt.
  • Motorisk klossethet og liten evne til å delta i lagspill er vanlig, og kan bidra til avvisning og sosial isolasjon. 

3. Mangel på sosial eller emosjonell gjensidighet som viser seg ved svekkete eller avvikende reaksjoner på andre personers følelser, eller mangel på tilpasning av atferd etter sosial sammenheng, eller svak sammenheng mellom sosial, emosjonell og kommunikativ atferd.

Manglende evne til å forstå hva andre tenker, føler og vil gjøre, ligger ofte til grunn for problemer. (Det kalles gjerne manglende «teori om sinnet» eller manglende «mentalisering».)

  • Kroppsspråket, og evnen til å «lese» og å leve seg følelsesmessig inn i andre, kan være begrenset. Da kan det være vanskelig å gi og ta signaler. Du kan til og med virke ufølsom, uten å mene det slik.
  • Vansker med å se hvordan andre oppfatter deg, og å forstå og ta imot tilbakemeldinger på din oppførsel. På andre kan det virke som personen tar lite ansvar for egne handlinger. Det kan også innebære sosiale «blundere» i form av «naive» bemerkninger som kan være sårende uten at det er meningen.
  • Personer med aspergers kan ta sosiale initiativer, men kanskje basert på særinteresser, og være lite interessert i vanlige sosiale aktiviteter som spill og «småprat».  Noen foretrekker å drive med ting på egenhånd, og bruke andre som «redskaper» eller «hjelpemidler».
  • Kontakten med andre kan være eksentrisk og ensidig, og ta lite hensyn til andres reaksjoner. Pratingen kan være irrelevant og omstendelig, der en er opptatt av å uttrykke alle sine tanker, uten å organisere dem i et budskap som lytteren skal forstå. Det kan bli lange «monologer».

4. Mangel på spontan deling av glede, interesser eller prestasjoner med andre (som mangel på å vise, hente eller peke ut ting for andre som personen er interessert i).

  • Svak evne til å oppfatte og å ta hensyn til at det som interesserer deg, også kan interessere andre, og til å skape og oppleve fellesskap med andre.
  • Personen kan være avhengig av stadige spørsmål for å fortelle noe.
  • Hvis vedkommende forteller, kan det være om særinteresser (som ikke er «spontan deling»).
    (Hvis manglende deling skyldes lavt selvbilde, sjenanse, tristhet eller lignende, har det ingenting med asperger å gjøre.)

 
 

Aspergers krever også begrensede, repeterende og stereotype atferdsmønstre, interesser og aktiviteter som viser seg ved minst ett av følgende kriterier:

1. Omfattende opptatthet av en eller flere stereotype og snevre interessemønstre som er unormale i innhold eller fokus, eller en eller flere interesser som er unormalt intense eller snevre, om enn ikke unormale i innhold eller fokus.

  • Sterkt opptatt av et snevert emne eller interesse som en samler en mengde fakta og informasjon om.
  • Interessen er mer eller mindre altoppslukende, og tar ekstremt mye tid.
  • Interessen utføres med stor intensitet, og går ut over andre, viktigere aktiviteter.
  • Interessen gir liten yrkesmessig, praktisk eller sosial uttelling.
  • Interessen skiller seg klart fra interesser og hobbyer som er normale for alderen.

2. Tilsynelatende tvangsmessig følging av spesielle, ikke-funksjonelle rutiner og ritualer.

Dette kan ligne på tvangshandlinger, men det er en viktig forskjell: Tvangstanker og tvangshandlinger er forbundet med angst og lignende ubehag, og personen ønsker dem ikke, mens personer med aspergers trives med sine rutiner og ritualer.

  • Dette kan innebære sære, rare, tidkrevende eller på andre måter uhensiktsmessige måter å gjøre ting på.
  • Det er gjerne unormalt sterk motstand mot endringer.
  • Det kan innebære sterk vilje til å gjennomføre en handling i en forutsigbar rekkefølge, til å fullføre en aktivitet eller til å «ramse opp noe». Viljen er så sterkt at personen blir nervøs eller stresset hvis han eller hun avbrytes.

3. Stereotype og repeterende motoriske fakter (vridning eller vifting med hånd eller fingre, eller komplekse bevegelser med hele kroppen).

Dette dreier seg om stereotyp atferd, eller selvstimulering. Det er mest aktuelt for autisme, og svært sjeldent hos personer med aspergers.

4. Vedvarende opptatthet av deler av objekter (slik som lukt, kjenne på overflate eller lyd eller vibrering som de lager).                                                                             

Også dette kriteriet er langt mer aktuelt for autisme, og tilsvarende lite aktuelt for aspergers.

 
 

Andre vilkår for å stille diagnosen

ICD-10 krever også at det i tidlig barndom ikke var noen vesentlig forsinkelse i utvikling av tale eller språkforståelse, eller i kognitiv utvikling. Milepæler i motorisk utvikling kan likevel være litt forsinket, og klossethet er vanlig. I praksis har likevel tidlig språklig og motorisk utvikling liten betydning for om diagnosen stilles, særlig for voksne.

I tillegg krever diagnose at de kvalitative avvikene i sosial samhandling og interesser er gjennomgripende. Det betyr at grunnleggende, spesielle væremåter er mer eller mindre framtredende hele tiden. Det medfører at dess mer «normalt» personen opptrer i noen situasjoner, dess mer taler det imot Asperger syndrom.

Behandling

Tilbakemelding og informasjon

Etter utredningen gis en tilbakemelding på resultatene. Hvis diagnosen stilles, gis informasjon om hva tilstanden innebærer og særlige utfordringer forbundet med denne. Også pårørende kan få informasjon, dersom pasienten samtykker. Det samme gjelder skole, arbeidsgiver, NAV og andre involverte. For å forstå hva det vil si å ha Asperger syndrom, bør det gis informasjon om vanlig atferd og vanlige følelsesmessige reaksjoner ved Asperger syndrom, og om hvordan man kan møte vanlige utfordringer hjemme, på skolen, på arbeidsplassen og på fritiden. Å forstå at sosiale relasjoner er vanskelige for personer med asperger, er vesentlig.

Behandling

Vi lager gjerne en behandlingsplan sammen. Den handler om mestringsstrategier, det vil si hvordan personen kan opptre i utfordrende situasjoner og meddele utfordringer og spørsmål til andre, inkludert å be om hjelp. Den handler også om tilrettelegging for å unngå for store utfordringer. Generelt er det bra at ens nærmeste er med og utarbeider behandlingsplan.

Personen vil få tilbud om individuelle samtaler med fokus på å leve med diagnosen. Dersom det ønskes, tilbyr vi veiledning til nærpersoner og skole, arbeidsgiver, NAV eller andre.

Oppfølging

Aspergers syndrom er mer eller mindre varig, og krever et langsiktig perspektiv. Mange med Aspergers syndrom klarer seg relativt godt både som unge og voksne, og grad av oppfølging avhenger av funksjonsnivå. Mange trenger, og har rett til, individuell plan (IP) som beskriver målsetninger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Søndre Oslo DPS
Telefon
23 02 30 00
mandag - fredag 08.00-15.30
lørdag - søndag Stengt
Pakkeforløpskoordinator treffes via vårt hovednummer 23 02 30 00
E-post
Postadresse

Oslo universitetssykehus HF, Ullevål 
Søndre Oslo DPS
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

OUS Mortensrud
Besøksadresse
Helga Vaneks vei 6, 1281 Oslo(Kart)
Telefon
Sentralbord 23 02 30 00
Telefon sentralbord mandag - fredag kl 08.00 - 15.30

Praktisk informasjon

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Kart over OUS Mortensrud

Parkering OUS Mortensrud

​Det er noen parkeringsplasser i tilknytning til bygget som er forbeholdt pasienter. Parkeringsplassene er ikke avgiftsbelagt, men parkeringsbevis for 2 timer må hentes i hovedekspedisjonen.

Relaterte nyheter

  • 02.09.2019
    Arbeidssøkere med Tourettes syndrom

    Heftet er laget av NAV og NevSom ved Oslo universitetssykehus og er det siste i en serie av tre. Heftene skal være en støtte for tilretteleggere, jobbspesialister og andre som møter arbeidsgivere med Tourettes syndrom, ADHD og Asperger syndrom.

  • 13.06.2019
    Hvordan behandle Asperger syndrom og rus?

    Det finnes ikke vanskelige pasienter, men ved å bruke tilpassede tilnærminger, kan personer som regnes som vanskelige-å-nå, få bedre utbytte av behandling av ruslidelse. Flere fagmiljøer ved OUS har laget fire filmer om behandling til pasie...

  • 05.06.2018
    Asperger syndrom og psykiske lidelser

    Mennesker med Asperger syndrom har en sårbarhet for å utvikle psykiske vansker, i tillegg til de utfordringene diagnosen i seg selv gir. Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være en god behandlingsform for denne gruppen. NevSom startet der...

  • 07.05.2018
    Håndbok til støtte for rusbehandling av personer med Asperger syndrom

    Pasienter med samtidig Asperger syndrom og ruslidelse har den samme rett til individuelt tilpasset rusbehandling som andre pasienter. En håndbok om behandling av personer med Asperger syndrom og rusproblemer ble lansert i 2018.

Fant du det du lette etter?