Benskjørhet (osteoporose) på skadelegevakten i Storgata

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling - Skadelegevakten

 

Osteoporose forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved at man har hatt et lavenergibrudd (brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske), eller ved en kombinasjon av gjennomgått lavenergibrudd og lav beintetthet målt med DXA-teknikk (dual-energy X-ray absorptiometry, DXA). Behandling av osteoporose kan startes av fastlege eller av sykehuslege. Noen pasienter blir henvist til vurdering hos spesialist fordi det kan være mistanke om bakenforliggende sykdommer eller kompliserende forhold.

Les mer om Beinskjørhet (osteoporose)
Informasjon fra helsenorge.no

Beinskjørhet (osteoporose)

Beinskjørhet fører til at knoklene har lettere for å brekke. Kvinner får beinskjørhet lettere enn menn på grunn av hormonforskjeller. Mat og kosttilskudd som inneholder kalsium og vitamin D bidrar til å styrke beinbygningen.

​​​Bein kan virke dødt, men er høyst levende. Beinvev dannes og brytes ned hele tiden. Når du er ung, kan du lage nye beinceller fortere enn de gamle forsvinner. Du vokser og blir sterkere. Med alderen brytes bein raskere ned. Denne utviklingen begynner omtrent når du er 35 år gammel. Med alderen tynnes beinmassen inne i knoklene ut slik at brudd blir mer sannsynlig. Dette kalles osteoporose på fagspråket og beinskjørhet på folkemunne.

Kvinner blir beinskjøre i større grad enn menn fordi de i utgangspunktet har lavere beinmasse og fordi kvinner har økt tap av beinvev fra de kommer i overgangsalderen. Osteoporose er også en bivirkning av en type medisiner som kalles steroider. Kortison er et steroid.

Symptomer på beinskjørhet

Du vil oftest ikke merke noe til beinskjørhet før du eventuelt får et brudd. Beinskjørhet i seg selv er ikke vondt inntil man brekker noe.

Det er bein i ryggsøylen, håndleddet og lårhalsen som vanligvis knekker ved beinskjørhet. Legen din kan mistenke at du har beinskjørhet ut fra samtalen med deg og en undersøkelse. Ved mistanke om beinskjørhet kan du bli henvist til beinmassemåling.

En vanlig undersøkelsesform er en såkalt dobbel røntgenabsorbsjonsmetri (DXA-skanning).​ Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling. Undersøkelsen kan gjentas med års mellomrom for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og om behandlingen virker.

Les mer om Beinskjørhet (helsenorge.no)

Innledning

 

Ved mistanke om osteoporose kan du henvises til beintetthetsmåling (DXA). Dersom osteoporose påvises, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som også gir økt risiko for brudd, vil legen din anbefale tiltak og behandling. Dette for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere lavenergibrudd - det i seg selv kan være nok til å stille diagnosen beinskjørhet og anbefale behandling. Behandlingen startes ofte hos fastlege eller ortoped (hvis du har hatt brudd). Ved kompliserende faktorer, blir beinskjørhet utredet og behandlet hos spesialist i revmatologi eller endokrinologi.

Henvisning og vurdering

 

Diagnosen beinskjørhet stilles enten ved beintetthetsmåling, eller ved at du har hatt ett eller flere typiske lavenergibrudd. Beintetthetsmåling gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlege eller annen behandlende lege som henviser deg  og avgjør hvorvidt du trenger behandling eller vurdering hos spesialist.

Send henvisning til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:

  1. Anamnese
    a. Familieanamnese på brudd - særlig om mor/far har hatt hoftebrudd/lårhalsbrudd
    b. Egen bruddanamnese – tap av høyde fra ung alder
    c. BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
    d. Sykdommer som disponerer for beinskjørhet (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. Medikamenter som disponerer for beinskjørhet (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika, protonpumpehemmere)
    f. Tidligere behandling for osteoporose
  2. Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen dersom det foreligger høydetap over 3-4 cm hos eldre pasienter og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger atraumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling – og eventuelt utredning for andre bakenforliggende sykdommer.

1. Utredning

 

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen. Vanligvis vil tekniker eller sykepleier ha en samtale med deg for å klarlegge om du har andre risikofaktorer for osteoporose før selve beintetthetsmålingen.

Les mer om Bentetthetsmåling

Beintetthetsmålingen tar ca 15 minutter. Det vil bli sendt en rapport med resultater av undersøkelsen til fastlegen din med anbefalinger om videre behandling og eventuelt kontroll. Den samme rapporten kan du da lese i journalen din dersom undersøkelsen foregår på en osteoporosepoliklinikk på sykehus. I noen tilfeller vil du få tilbud om en samtale med sykepleier direkte i etterkant av undersøkelsen. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

2. Behandling

 

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanlig førstevalgsbehandling er bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat. Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter mot beinskjørhet er teriparatide (Forsteo, som gis som daglige sprøyter i inntil 2 år) og som øker mengden bein i skjelettet, og denosumab (Prolia, som gis som sprøyter en gang i halvåret) og som virker tilsvarende som bisfosfonater.

Les mer om Benskjørhet - intravenøs behandling med zolendronsyre

3. Oppfølging

 

Oppfølging av beinskjørhet skjer enten hos den som har iverksatt behandlingen, for eksempel i sykehus eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle beinskjørhet med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Ortopedisk avdeling - Skadelegevakten
Telefon
22117296
Akutt skade (døgnet rundt):
Legevakten i Storgata
Besøksadresse
(Google maps)
Storgata 40, 0182, Oslo.
Telefon
Sentralbord: 22117230 (08:30-15:00)
Publikumslinje: 116 117

Praktisk informasjon

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.