Brystrekonstruksjon ved brystkreft - direkte rekonstruksjon ved Radiumhospitalet

Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi

En direkte (primær) rekonstruksjon betyr at du blir operert for brystkreft og får rekonstruert et nytt bryst samtidig.

Innledning

En direkte rekonstruksjon betyr med andre ord at du vanligvis kun blir operert én gang og har én restitusjonsperiode etterpå.

Andre fordeler med denne metoden er:

  • Naturlig hud på brystet blir bevart, ofte brystvorten også
  • Det blir ofte mindre/færre arr
  • Du slipper å oppleve å mangle et bryst

Det kan være individuelle forskjeller og ulike behandlingsforløp for hver enkelt pasient.

  • Brystbevarende operasjon: deler av brystet fjernes og remodelleres under samme operasjon.
  • Mastektomi: Operasjon der brystkjertelen fjernes. Brystkjertelen ligger mellom huden og brystmuskelen og består av melkeganger, kjertler, fett og bindevev.

Når det foreligger familiær genmutasjon, som gir økt risiko for brystkreft, anbefaler vi at begge brystene fjernes.

Ved de fleste operasjoner for brystkreft, eller forstadium til brystkreft (DCIS), fjerner vi samtidig et par lymfeknuter (vaktpostlymfeknuter) i armhulen. Hvis du har fått påvist spredning til lymfeknute før operasjonen, fjerner vi et større område med lymfeknuter i armhulen istedenfor (aksilledisseksjon).

Det er flere måter å rekonstruere bryst som fjernes:

Totrinns-operasjon med ekspander

Vi bruker denne teknikken brukes hvis vi før eller under operasjonen er usikre på hvor mye man kan belaste huden på brystet etter at brystkjertelen er fjernet. En ekspander er som en ballong av et tynt skall av silikon med innebygget ventil. Ekspanderen legges over eller under brystmuskelen. Under operasjonen fylles ekspanderen delvis med saltvannsløsning. Du kan derfor oppleve at huden erlitt bølgete etter operasjonen. Noen kan også kjenne kantene på ekspanderen gjennom huden. Vi erstatter ekspanderen meden silikonprotese når brystet er ferdig ekspandert og nødvendig kreftbehandling er gjennomført.

Direkte rekonstruksjon med protese

Ved direkte rekonstruksjon med protese legger vi en silikonprotese under eller over brystmuskelen. Vi kan også sy inn et nett som stabiliserer protesen. Størrelsen på protesen blir valgt i samråd med deg og plastikkirurgen.

Brystet kan kjennes stramt rett etter operasjonen på grunn av hevelse. Dette blir bedre etter ca 4 uker.

Rekonstruksjon ved brystbevarende kirurgi («onkoplastikk»)

Dersom vi mener svulsten trygt kan fjernes uten å fjerne hele brystet, kan vi gjøre en omforming av brystvevet som er igjen ved et brystløft eller en reduksjonsplastikk. Hvis brystene dine er små eller hvis størrelsen på brystene har blitt svært redusert etter at svulsten er fjernet, kan vi erstatte det tapte volumet i brystet. Vi bruker da en hud/fettlapp fra siden av brystkassen eller fra undersiden av brystet. Hudlapper fra området rundt brystet (lokale lapper) gir arr i nærheten av brystet. Arrene kan stort sett gjemmes i en BH.

Direkte rekonstruksjon med fjerning av lymfeknuter i armhulen (aksilledisseksjon) og planlagt strålebehandling

Hvis du skal fjerne lymfeknuter i armhulen (aksilledisseksjon) er hovedregelen at du også skal ha strålebehandling i etterkant. Strålebehandling og aksilledisseksjon kan gjøre en rekonstruksjon av brystet mer komplisert. Dette får du forklart nærmere i løpet av konsultasjonen med plastikkirurg. Her vil også to-trinns rekonstruksjon med ekspander oftere velges dersom hele brystkjertelen må fjernes.

Les om aksilledisseksjon under kirurgisk behandling av brystkreft

Når risikoen for komplikasjoner til rekonstruksjon er ekstra stor er det ofte lurt å vente med dette til senere. Hvis det er fare for at nødvendig kreftbehandling utsettes på grunn av komplikasjoner, må du vente med rekonstruksjonen. Plastikkirurgen er den som endelig avgjør om rekonstruksjon er tilrådelig i ditt tilfelle. Hvis direkte rekonstruksjon ikke er anbefalt, kan sekundær rekonstruksjon være aktuelt (se nedenfor).

Før

Uforutsette forhold før operasjonen

Hvis du har blitt forkjølet eller har fått annen sykdom før operasjonsdagen må du ta kontakt med avdelingen.

Informasjon

Klokkeslett som er oppgitt gjelder når du skal møte i avdelingen. Du skifter til sykehustøy og blir forberedt til operasjon. Kirurg og anestesilege ser til deg.

Vi vil gjøre oppmerksom på at operasjoner kan bli utsatt også etter at du har møtt opp på sykehuset. Det kan for eksempel være på grunn av plutselige kapasitetsproblemer eller andre uforutsette hendelser.

Medisiner

Det er en rekke medisiner som du ikke skal ta på operasjonsdagen. Noen medisiner skal du heller ikke ta i dagene før operasjonen. Du må lese innkallingsbrevet du har fått nøye om dette og ta kontakt hvis noe er uklart. Du skal uansett ta med dine faste medisiner til sykehuset.

For å forebygge infeksjon er det viktig at du:

  • tar av smykker og piercing før operasjonen
  • dusjer og vasker håret på morgenen før du kommer til sykehuset
  • vasker armhuler, navle, kjønnsorgan og føtter godt
  • pusser tennene godt
  • ikke bruker bodylotion, sminke eller neglelakk (dette gjelder også shellac og støpte negler)
  • fjerner hår under armene noen dager før operasjonen
  • tar på rent tøy som er behagelig å ha på

Unntak: du som skal ha merketråd i brystet dusjer før du skal til merking.

Røyking

Du må ikke røyke de siste seks ukene før operasjonen. Dette er for best mulig sårtilheling og for å redusere infeksjonsfare.

Faste

Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen.
 
Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).
 
Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

Under

Etter at du er klargjort til operasjon, blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt i mot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

Under operasjonen fjerner brystkreftkirurgen hele eller deler av brystet. Under samme operasjon rekonstruerer plastikkirurgen brystet, slik du, plastikkirurgen og brystkirurgen er blitt enige om før operasjonen starter.

Selve operasjonen foregår i narkose og varer i 2 - 4 timer avhengig av hvilken metode som har blitt bestemt. Du blir godt ivaretatt av operasjonsteamet.

Etter

Etter operasjonen blir du overvåket på postoperativ avdeling til du er godt smertelindret. Deretter blir du overflyttet til sengepost. Som regel er du inneliggende på sengeposten i 2-4 dager.

Smerter

I de tilfeller der ekspanderen/protesen er lagt under muskelen legges det inn et «smertekateter» i sårhulen i forbindelse med inngrepet. Da kan sykepleierne sette lokalbedøvelse direkte inn i sårhulen. Disse smertekatetrene fjernes vanligvis etter 2-3 døgn. Du får smertestillende tabletter (til faste tider) 4 ganger i døgnet. Du kan i tillegg få ekstra smertestillende tabletter dersom du ikke føler at de faste medisinene er tilstrekkelig. Mange pasienter får vondt i brystmuskelen som ved stivhet etter en hard treningsøkt. Dette kan vare opp til 2-6 uker etter operasjonen.

Blodfortynnende medisin

Hver kveld får du en blodfortynnende sprøyte som settes i magen. Det er for å unngå blodpropp etter operasjonen. Denne skal som regel tas i 10 dager. Det vil si at du må regne med å sette sprøyten selv, eller få hjelp til dette når du kommer hjem. Du får opplæring før du skrives ut fra sykehuset.

Dren

Under operasjonen legger vi inn dren (plastrør som samler opp sårvæske fra operasjonsområdet). Drenene skal hindre at det samler seg blod og vevsvæske i de opererte områdene. Du beholder vanligvis drenene til de produserer lite væske (som regel 3-5 dager) og forutsetter at du er godt mobilisert etter operasjonen. Drenene blir tatt bort når sårvæskevolumet er tilfredsstillende lavt. Mange pasienter reiser hjem med dren og måler drensmengden selv. Drensmengden innrapporteres til sykepleier ved sykehusetetter avtale. Dersom du må beholde drenene lenger enn 7 dager, skal du ha antibiotika for å forebygge infeksjon. Du skal ikke dusje med dren. Drenene fjernes hos fastlegen eller på sykehuset etter avtale.

Urinkateter

Et urinkateter blir lagt inn under operasjonen og blir som regel fjernet samme kveld eller dagen etter operasjonen.

BH

Du må ha på støttende BH døgnet rundt i 6 uker. Du får informasjon om egnet BH ved konsultasjonen på poliklinikken før operasjonen. BH bør ha brede strikker, god elastikk og skal ikke kjennes trang på brystkassen. BH settes på under oppholdet. Du må kjøpe BH selv, og du må huske å ta den med på operasjonsdagen.

Bandasjer

Såret er vanligvis sydd med sting som forsvinner av seg selv, og dekket med kirurgisk tape.Tapen nærmest huden kan sitte i 2-3 uker eller til du kommer til sykepleier på poliklinikken. Du må føne tapen tørr etter dusjing. Om tapen løsner setter du selv på en ny. Den trenger ikke byttes oftere enn en gang i uken. Du bør sette tape på arrlinjene i minimum 3-6 måneder for å få penere arr.Ikke sol arrene det første året, men bruk tape og solkrem med høy solfaktor. Støttestrømpene som du har brukt etter operasjonen, kan du ta av etter 10 dager.

Når du skrives ut fra sykehuset skal du få med deg:

  • Resept på smertestillende
  • Resept på blodfortynnende sprøyte
  • Sykemelding
  • Påminnelse på at du selv må kontakte fysioterapeut hvis du har fjernet mange lymfeknuter i aksillen
  • Timeavtale til eventuell påfylling av ekspander

Påfylling av ekspanderprotese

Dersom du skal gjennomgå rekonstruksjon i 2 seanser (først ekspander og senere permanent protese) får du time til samtale og påfylling av ekspanderen. Første påfylling vil skje 2-3 uker etter operasjon. Når sykepleieren fyller på ekspanderen stikkes en tynn nål via ventilen, som ligger like under huden, og fyller saltvannsløsning inn i ekspanderen. Det er sjelden at du kjenner at vi stikker nålen inn. Påfyllingen gjentas hver eller annenhver uke, men dette kan variere fra pasient til pasient. På denne måten vil muskelen og huden tøyes gradvis og du vil få et større bryst. Antall påfyllinger (ekspanderinger) bestemmes av ekspanderens størrelse og hvor mye som fylles hver gang. Endelig volum blir bestemt/avgjort i samarbeid med deg.

Kontroller etter operasjonen

Etter 3-4 uker får du kontroll hos brystkirurgen der du vil få svar på prøvene (histologi) og eventuell videre behandling med cellegift og/eller stråling. Cellegiftbehandling starter gjerne 6-8 uker etter operasjonen.

Hvis du kun har fått cellegift (og ikke strålebehandling) kan det være aktuelt å bytte fra ekspander til permanent protese 3-6 måneder etter at du er ferdig med behandling.

Hvis du har fått strålebehandling er det vanlig å bytte fra ekspander til permanent protese tidligst 6, men vanligvis 12 måneder etter du er ferdig med strålebehandling. Det kommer også an på hvordan hudkvaliteten på brystet er etter strålebehandling. Her kan det være individuelle forskjeller og ventetider på operasjonen, så tidsaspektet kan variere.

Fysisk aktivitet

Prøv å opprettholde et normalt aktivitetsnivå og unngå å stivne i skulderen på den opererte siden. Det er viktig at du unngår brå og tyngre bevegelser for at protesen skal feste seg og ikke endre posisjon. Kirurgen som opererte deg gir deg mer spesifikke instruksjoner avhengig av om protesen/ekspanderen er lagt under eller over brystmuskelen.  Eventuelle restriksjoner gjelder kun på den siden man er operert. Etter operasjonen kan du gå og spasere, men unngå aktivitet som løping, svømming, ski og lignende i 6-8 uker.

Hva kan du forvente?

Vårt hovedmål er at det ikke skal være mulig å se at du mangler ett eller to bryst når du har på deg BH og klær (gjerne med utringning). Det er viktig at du forbereder deg på at det rekonstruerte brystet ikke vil se ut eller føles som det brystet som ble fjernet.

Hvis du får protese vil ikke brystet være så mykt som et normalt bryst, og beveger seg annerledes. I undertøy og i de fleste klær vil brystet se naturlig ut, men uten klær er et rekonstruert bryst aldri som et ekte bryst.

Spør gjerne om det er ting du lurer på underveis.

Les mer om tiden etter brystkreft
Les mer om Brystvorterekonstruksjon

Vær oppmerksom

Blødning og infeksjon

Blødninger og infeksjoner er komplikasjoner som kan forekomme ved all kirurgi, men heldigvis sjelden. Den vanligste komplikasjonen er blødning. Blødninger oppstår vanligvis kort tid etter inngrepet og blir oppdaget raskt. Ved blødning vil det som regel være nødvendig med en ny operasjon der vi åpner såret, finner kilden til blødningen, skyller sårhulen og lukker såret igjen.

Sårinfeksjon kan også oppstå. Du får antibiotika under operasjonen for å forebygge infeksjoner. Dersom infeksjonen er overfladisk, blir den behandlet med antibiotika. Dersom infeksjonen er dyp, må vi ofte fjerne protesen. Du må da vente i minimum 3 måneder før vi kan legge inn en ny protese eller eventuelt rekonstruere brystet på annen måte.

Sårpleie

Det er vanlig at det er litt siving fra operasjonsområdet de første dagene etter operasjonen. Det avtar etter 4-5 dager. Noen ganger kan operasjonsområdet sprekke opp og det kan bli små sår. Dette behandler vi med sårskift. Vanligvis blir arrene på brystet lite synlige, og de blekner med tiden. Noen pasienter kan imidlertid oppleve å få skjemmende arr som kan være både brede, røde og kløende. Det er ikke alltid mulig å forutse hvem som får en unormal arrdannelse.

Dersom huden over brystprotesen er svært tynn etter operasjonen, kan huden på brystet bli dårlig sirkulert. Dette kan medføre at enkelte hudområder får mørkere farge. I noen tilfeller må hudområde bli fjernet. Noen ganger må vi også ta ut protesen.

Sårvæske

Noen utvikler mye sårvæske (serom) etter operasjonen. Sårvæsken blir ofte drenert ut enten ved en ny operasjon eller at det blir lagt inn et dren.

Kapseldannelse

På lengre sikt er det risiko for kapseldannelse. Det er kroppens naturlige reaksjon over tid å danne bindevev rundt protesen. Kapselen er i begynnelsen tynn og myk. Med tiden kan kapselen  bli fortykket og trekke seg sammen. Da vil protesen oppleves fastere fordi den har mindre plass. Brystet vil da ofte endre form. Strålebehandling kan medføre raskere utvikling av kapsel. Dersom kapseldannelse gir ubehag og smerter, må du eventuelt bytte protese og fjerne kapsel, eller fjerne protesen og rekonstruere brystet med en annen metode, for eksempel eget vev.

Følsomhet

Følsomheten på brystet forandrer seg fordi hudnerver blir skåret over. Mange pasienter beskriver det som ubehagelig når man tar på brystet. Etter hvert kan følelsen over brystet komme tilbake, men noen får ikke følelsen igjen.

Blodpropp

Det kan oppstå blodpropp i ben og lunger, men det forebygges ved blodfortynnende sprøyter og med støttestrømper. Mange skal ta blodfortynnende sprøyter i 10 dager og du skal bruke strømpene i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid så lenge du er i normal aktivitet.

Kontaktinformasjon

Internbuss mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her

Praktisk informasjon

Apotek

Apotek på Radiumhospitalet

Du finner apoteket i vestibylen like ved hovedinngangen.


Mer informasjon finner du på apotekets egne nettsider: https://sykehusapotekene.no/steder/oslo-radiumhospitalet

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

Les mer om besøksregulering og smitteforebygging

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Bibliotek på Radiumhospitalet

Pasientbiblioteket ligger i 9. etasje på Radiumhospitalet.

Du kan låne bøker og lydbøker.

Åpningstider pasientbiblioteket:
Tirsdag og torsdag klokken 10 til 14.

Ønsker du å låne bøker utenom åpningstidene, kan du ta kontakt med personalet på posten din. 

Kontakt:
Telefon 22 93 51 40

Blomster og gaver

​Blomster på Radiumhospitalet

På grunn av fare for allergier er det dessverre ikke tillatt å gi blomster til inneliggende pasienter på Radiumhospitalet.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

Frisør på Radiumhospitalet

Frisør og parykksalong finnes i 9. etasje på Radiumhospitalet. Du kan bestille time selv eller få personalet til å gjøre det for deg. Tilbudet gjelder både for inneliggende og polikliniske pasienter.
 
Frisørutgifter må du betale selv, men prisen er subsidiert av hospitalet. Utgifter til parykk eller hodeplagg dekkes av NAV.

Åpningstider:

mandag-torsdag klokken 10 - 16 (også mulighet for senere avtale).
Telefon: 22 93 44 00

Parykksalong for damer: man-fre klokken 09 - 16 
Telefon: 22 93 44 09

Se også www.parykksalongen.no

Fritidsleder

​Fritidsleder på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har en egen fritidsleder som har ansvaret for aktivitetstilbud både til voksne og til barn og ungdom på Radiumhospitalet.

Ukens aktivitetstilbud henges opp i vestibylen.

Alle påmeldinger til utflukter og kurs skjer ved å kontakte fritidsleders kontor ved hovedinngangen. 

Ring eventuelt sykehusets sentralbord 22 93 40 00 og spør etter fritidsleder. Legg igjen beskjed på telefonsvareren hvis du ikke får svar, så blir du ringt opp igjen.

Hotell

​Hotell på Radiumhospitalet 

Hotell Montebello er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Hotellet tilbyr også overnatting til pårørende.

Om hotellet

Hotell Montebello har 77 rom, enkelt- og dobbeltrom, familierom samt handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC, hårføner, kjøleskap, internettilgang og TV. Rommene finnes i 6. og 7. etasje. Heis, døgnåpen resepsjon i 5 etasje, bagasjerom, møterom og restaurant med alle rettigheter. Vardesenteret ligger innenfor restauranten i 5 etasje. Parkeringshus i tilknytning til Radiumhospitalet.

OBS! Hotellet er stengt i påsken hvert år. I år stenger hotellet etter utsjekk klokken 12 den 23. mars og åpner igjen klokken 12 tirsdag 3. april.

Åpningstider restaurant

Mandag-Fredag
Frokost 07:00 - 09:00
Lunsj 11:30-13;00
Middag: 16:00-18:00
Kveldsmat: 19:30-20:30

Lørdag og søndag
Frokost 08:00-10:00
Lunsj 12:00-13:00
Middag: 16:00-18:00

Bestilling

Det er behandlende lege ved Radiumhospitalet som avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for oppholdet på hotellene. Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet. 

Kontakt resepsjon på Hotell Montebello

Ring 23 25 24 00
Telefaks: 23 25 24 05
montebello.hotell@medirest.no

Kontakt booking på Hotell Montebello

Ring 23 25 24 00
Telefaks: 23 25 24 05
booking.montebello@medirest.no

Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett og sosiale medier

​Internett på Radiumhospitalet

Vi har to stasjonære PC-er som pasienter og pårørende kan bruke. Disse står ved kiosken i 1.etg ved hovedinngangen. Hvis du ønsker å bruke PC-ene, får du låne nøkkel fra hovedresepsjonen.

Sosiale medier
Alle pasienter og pårørende har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vi ber om at du viser hensyn og ikke tar bilder, filmer eller omtaler andre i sosiale medier uten å spørre først.

Kafè og kiosk

​Kafè og kiosk på Radiumhospitalet

Du finner Narvesen kiosk i 1. etasje ved hovedinngangen i bygg A.

Åpningstider Narvesen på Radiumhospitalet:

Mandag-fredag klokken 07- 20:30
Lørdag klokken 10- 17
Søndag klokken 11:30- 17

Kontakt:

Telefon: 22 52 37 57 

Kantine og restaurant

Kantine og restaurant på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):​

Kantina i 9.etg, bygg D:
Mandag-fredag klokken 09-14
Lørdag-søndag stengt

Kantina i Forskningsbygget, bygg K:
Mandag-fredag klokken 09-13
Lørdag-søndag stengt

Restauranten på Radiumhospitalet hotell, bygg J:
Mandag til fredag
Frokost klokken 07-09
Lunsj klokken 11:30-13
Middag klokken 16:30-18:30
Kveldsmat klokken 19-20

Lørdag og søndag
Frokost klokken 07-10
Lunsj klokken 11:30-13
Middag klokken 16:30-18:30
Kveldsmat klokken 19-20

Telefon: 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene. Da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Radiumhospitalet

​Kart over Radiumhospitalet

Se kart i pdf  Se kart i Google Maps

Kollektivtrafikk til Radiumhospitalet

Kollektivtrafikk til Radiumhospitalet

Du kan benytte både buss, trikk og T-bane for å komme til Radiumhospitalet. Se www.ruter.no for rutetider.

Minibank

Minibank på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet finner du minibank ved inngang til poliklinikken ved hovedresepsjonen, bygg C.

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering

​Parkering på Radiumhospitalet

Det pågår byggearbeider på Radiumhospitalet, så det kan være litt vanskelig å finne frem på området - i byggeperioden kan det skje endringer fra en dag til en annen, men området er skiltet.


Hovedinngang
Foran hovedinngangen er det en adkomstplass. Her er det kun mulighet for av- og påstigning, i tillegg til noen reserverte plasser for forflytningshemmede. Andre har ikke lov til å parkere på adkomstplassen.

Parkeringshus P2

Besøkende og pasienter kan parkere i parkeringshuset. Her står bilene tørt og trygt. Det er cirka 300 meter å gå fra parkeringshuset til hovedinngangen.
Parkeringshuset har plasser for besøkende på de to øverste (U3 og U4) av tre plan. Det finnes heis og trapp fra P-huset.

Reserverte plasser for forflytningshemmede finnes
• på adkomstplassen foran hovedinngangen
• i parkeringshuset plan U3
• ved ut/inngangen v Sykehushotellet

 

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten å betale avgift på uteplasser merket "reservert for ansatte" (i parkeringshuset). Parker bilen og ta kontakt med behandlende enhet for å få bekreftelse på innleggelsen. Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer. Bekreftelsen skal deretter vises i resepsjonen ved hovedinngangen (som melder inn ditt registreringsnummer til resepsjonen på Rikshospitalet). Dermed er det ikke nødvendig at du legger parkeringsbillett synlig i vindusruten.

 

Priser for parkering fra 1.januar 2020

Parkeringstid kan du kjøpe for 42 kroner per time (maksimal kostnad er 268 kroner i døgnet) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 910 kroner på automatene i p-huset. Alle priser vil være skiltet ved automatene. EasyPark-kode: 3011
Benytter du EasyPark-appen, kan det påløpe betalingsgebyr (avhengig av hvilken avtale du inngått).

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23 02 70 00

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via følgende web-adresse:
https://ous.parkerings.info/ eller per brev til:

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Mrk Kontrollsanksjon – Parkering


Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over parkeringsplasser på Radiumhospitalet
Radiumhospitalet grunnkart september.pdf



Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260. 

 

 

 

 


 

 

Postkasse

​Postkasse på Radiumhospitalet

Det er postkasse på Radiumhospitalet ved hovedinngangen, bygg A.

Røyking

​Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje på anviste plasser

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Trimrom

​Trimrom på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har to trimrom:

1. etasje i bygg F 

9. etasje i bygg A.

Åpningstider finner du på sengeposten.

Tro og livssyn - Kapell, prest og samtalepartnere

​Kapell på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har et kapell i bygg B U1

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten

​Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn

Ungdomsrommet

Ungdomsrommet på Radiumhospitalet

Her kan du henge med venner og slappe av, spille spill, se på TV eller film, og lage din egen mat. Tilbudet er hovedsaklig til ungdom under 25 år, men er også for ungdommer som er pårørende til pasienter.

Ungdomsrommet ligger i 9. etasje i A-bygget, med fantastisk utsikt over hele Oslo og Oslofjorden. 

Nøkkel til ungdomsrommet fås ved henvendelse på sengepost A8.

Utsalg av brystpoteser mm

​Utsalg av brystproteser og andre produkter til brystopererte i bygg A.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?