CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom) på Aker sykehus

Behandlingsprogram, CFS/ME-senteret

CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati) er en sykdom uten kjent og entydig årsak. Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av differensialdiagnoser, samt vurdering ut fra anbefalte kriteriesett.

Les mer om CFS/ME
Informasjon fra helsenorge.no

CFS/ME

CFS/ME er en sykdom som rammer i ulik grad og er uten kjent årsak. Hovedsymptomet er langvarig utmattelse.

​Det forskes bredt på CFS/ME, både med tanke på biologiske/fysiske årsaksforhold og psykologiske faktorer. Utredningen gjøres ved kartlegging, utelukking av andre samtidige og lignende diagnoser/sykdommer, samt vurdering ut fra anbefalte kriteriesett. Helsemyndighetene ønsker å behovsidentifisere forskning i håp om å finne noen svar om CFS/ME.

Sykdomstilstander med langvarig utmattelse (Forskningsradet.no)

Symptomer på CFS/ME

  • Utmattelse: langvarig og kronisk utmattelse, som forverres etter fysisk eller mental anstrengelse (hovedsymptom)

  • Søvn: mangel på forfriskende søvn (blir ikke uthvilt etter å ha sovet).

  • Smerter: smerter i muskler og ledd, ulike former for hodepine

  • Hukommelse og konsentrasjon: svekket hukommelse, redusert konsentrasjonsevne, nedsatt simultankapasitet, ordletingsproblemer, rask kognitiv trettbarhet, distraherbarhet, langsom informasjonsbearbeiding, dårlig korttidsminne (kognitive symptomer)

  • Blodtrykksfall, hjertebank, svimmelhet (autonome forstyrrelser)

  • Overfølsomhet: for en eller flere typer sanseinntrykk (lys, lyd, smak, lukt, berøring)

  • Nedsatt balanse, opplevelse av muskelsvakhet

  • Sykdomsfølelse: feberfølelse, tilbakevendende sår hals og ømme lymfeknuter

  • Andre symptomer: irritabel tarm syndrom, interstitiell cystitt, hyppig vannlating, svimmelhet, nummenhet, kvalme, problemer med temperaturreguleringen, økt tørste, intoleranse for enkelte matvarer eller kjemikalier

Les mer om Kronisk utmattelsessyndrom - CFS/ME (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Henvisningen skal primært sendes av din fastlege. Alle innkomne henvisninger vurderes, og dersom du vurderes til å ha rett til helsehjelp blir du satt på venteliste. For at du skal få raskest og best mulig utredning er det viktig at fastlegen gjør de nødvendige undersøkelsene på forhånd  og sender oss all informasjon vi trenger om deg.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 PERSONALIA PASIENT
• Navn, personnummer
• Adresse
• Telefonnummer

KONTAKTOPPLYSNINGER HENVISER
• Fastlege, legesenter
• Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)


Henvisningsårsak
• Hva ønskes av oss, hvilken utredning
• Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?

Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?
• Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
• Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
• Nåværende behandlingstilbud?
• Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)

Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå
• Vekt, høyde, (BMI)
• Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
• Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
• Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
• Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

Hvordan er pasientens arbeidsstatus?
• Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
• Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
• Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)?
• Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?

Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?
• Barn, samboer/ ektefelle?
• Hvem bor pasienten sammen med?
• Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:
• Nasjonalitet
• Språk
• Kjønn
• Behov for tolk

Primærvurdering og skåring av kriterier:

I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av enten Canada eller Fukuda kriterier.

Utdrag fra veilederen fra Helsedirektoratet (juni 2015):

Utredningen og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin (se kapittel 5). Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde. Diagnosen kan ikke alltid stilles selv om diagnosekriteriene er oppfylt da andre sykdommer og tilstander også kan gi CFS/ME lignende symptom. Det er derfor viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg. Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, komorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at andre pågående sykdomsprosesser er utelukket.

1. Utredning

Utredning og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin.  Fastlege kan henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, når det oppstår diagnostiske problemstillinger. Henvisning til spesialisthelsetjenesten er som regel ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles.

Les mer om CFS/ME - Tverrfaglig utredning

Les mer om CFS/ME - tverrfaglig utredning

2. Behandling

Det finnes ikke dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ME pr i dag. Målet er å søke behandlinger og strategier som kan lindre ubehagelige symptomer, bidra til konstruktiv mestring og bedre din funksjon og livskvalitet. Lærings- og mestringskurs er en del av pasient- og pårørendeopplæringen. Tilbudet finnes i alle helseregioner.

Medisinsk behandling

En rekke medikamenter, kosttilskudd og dietter har vært prøvd ut som behandling ved CFS/ME, uten at det er dokumentert effekt. Uten god dokumentasjon kan ikke helsemyndighetene anbefale en spesifikk behandling ved CFS/ME. Dette gjelder blant annet ulike typer antibiotika, antiviral behandling, kortison, immunglobuliner, lavdose naltrekson (LDN), vitamin B12 og eksklusjonsdietter.

Det samme gjelder for alternative behandlingsmetoder. Det kan oppleves frustrerende for pasienter, behandlere og andre berørte at forskning så langt ikke har gitt klare og entydige resultater. Pasienter med CFS/ME er dessuten forskjellige med hensyn til symptomer, behov og preferanser for hjelp. Det betyr at en metode som passer for én pasient ikke nødvendigvis passer for en annen, eller at flere tilnærminger vil kunne passe, men på ulike tidspunkt.

Symptomlindring bør vurderes ved smerter, kvalme og søvnproblemer. I utgangspunktet skal behandlingen og tiltak være som for andre pasienter med samme type plager. Mange har erfart at noen pasienter med CFS/ME er mer følsom for medikamentell behandling enn andre pasientgrupper, men det foreligger ikke forskning som kan bekrefte eller avkrefte dette. Tilbakemelding fra pasienter indikerer at en bør begynne med doser som er langt under forventet virkedose for å la kroppen venne seg til medisinen, for deretter gradvis å øke dosen til minste virkedose. Denne prosessen kan gjerne ta flere uker.

Livsstilsbehandling

Søvn
Søvn er et område hvor mange personer med CFS/ME kan oppleve store utfordringer, enten det er snakk om lite eller manglende søvn, eller at vedkommende sover unormalt mye. Det er ikke uvanlig at personer med CFS/ME kan ha problemer med innsovning eller ha hyppige oppvåkninger i løpet av natten. Lite søvn på natten kan føre til at man tar det igjen på dagen og dermed kommer inn i en uheldig rytme. En god døgnrytme vil kunne gi større forutsigbarhet og stabilitet i hverdagen.

Søvnlengde og søvndybde reguleres av et samspill mellom ulike faktorer. Sentralt i dette samspillet står døgnrytme, søvnbehov og vaner. Tankekjør, tankekaos, opplevelse av å være overtrett kan gjøre innsovning vanskelig. Hyppige toalettbesøk og smerter kan også forstyrre søvn. Søvnforstyrrelse kan bidra til å øke utmattelsen. Erfaring tilsier at personer med CFS/ME kan ha utbytte av å praktisere gode søvnrutiner i tillegg til bruk av avspenningsteknikker eller lysbehandling. God søvnhygiene kan være å stå opp og legge seg til faste tider og ikke å sove på ettermiddagen. Mange synes å ha god effekt av melatonin (søvnhormon) i perioder. Noen kan også ha nytte av amitriptylin (Sarotex ®).

Se gode råd for søvn på Helse-Bergen sine nettsider

Ernæring
Det finnes ingen spesifikke vitenskapelig baserte kostråd ved CFS/ME. Et variert kosthold, i tråd med de norske anbefalingene, er derfor det som normalt anbefales. Dette kan være krevende, selv for friske, men ved å finne enkle måter å lage mat på kan måltidene bli en kilde til glede i hverdagen, samtidig som du får i deg det du trenger av næringsstoffer.

Praktiske gjøremål i hverdagen kan være en stor utfordring for deg som har CFS/ME. Å finne praktiske måter å ivareta et sunt kosthold på vil være til stor hjelp.

Aktivitet
For personer med CFS/ME er det å finne balansen mellom aktivitet og hvile en utfordring. En viss grad av aktivitet er positivt fordi det vedlikeholder kroppslige og mentale funksjoner, men et for høyt aktvitetsnivå, eller en rask økning i belastninger kan gi økte plager.

Aktivitet er ofte brukt om fysisk trening som fotball og løping og liknende treningsformer med høy intensitet. Men aktivitet er også daglige gjøremål, som å dusje, kle seg og spise, se på TV eller sitte foran PC. Det å være sosial med venner og familie er også aktivitet. Det er ulikt fra person til person hvor belastende den enkelte aktivitet oppleves. Mange med CFS/ME opplever store svingninger i egen kapasitet. Det å gjøre mye på gode dager, kan gi en opplevelse av økt behov for hvile de påfølgende dager. Svingningene kan oppleves som uforutsigbare og hvordan den enkelte forholder seg til denne usikkerheten kan få betydelige konsekvenser for dagliglivet.

Aktivitetsregulering
Aktivitetsregulering handler om å være bevisst hva en bruker kreftene sine på, og hvordan. Man jobber for å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. Målet er å være i aktivitet, og ha et aktivitetsnivå som passer med den kapasiteten man faktisk har for tiden.  En gevinst ved dette kan være mer stabile dager.

Personer med CFS/ME har et svært ulikt utgangspunkt når det gjelder funksjon og kapasitet. Du må derfor vurdere hva ulike belastninger gjør med din egen kropp og justere aktivitetsnivået ditt deretter. For noen vil daglige aktiviteter hjemme være så krevende at man ikke kan prioritere annet i perioder. Avhengig av hvilken mulighet du har for aktivitet anbefales det å planlegge for noenlunde samme aktivitetsnivå fra dag til dag.

Bevissthet om dine egne muligheter og begrensinger gjør aktivitetsregulering enklere. Noen opplever det som vanskelig å oppnå dette på egenhånd. Da kan det være fint å ha støttespillere som kan bidra med råd og innspill. En slik støttespiller kan være fysioterapeut, ergoterapeut, fastlege, psykolog eller helsesøster.

Tilpasset treningsbehandling
Forskning har vist at tilpasset treningsbehandling kan redusere symptomer, bedre fysisk funksjon og forebygge formtap hos pasienter med CFS/ME. Opplegget må tilpasses den enkelte pasient, være lystbetont, fleksibelt og realistisk, og ikke gi vedvarende symptomøkning. Alle aktiviteter kan brukes. Noen muligheter er daglig aktivitet hjemme, gange, svømming eller bruk av treningsapparater. For de aller sykeste kan det å bevege på enkelte kroppsdeler liggende eller sittende være nok. Det skal være lav intensitet.

Behandlingen starter med at pasient og behandler sammen vurderer pasienten fysiske funksjonsnivå og finner fram til et utgangspunkt for fysisk aktivitet som er oppnåelig for den enkelte pasient. Med utgangspunkt i pasientens funksjon lages en plan for den fysiske aktiviteten. Frekvens må på plass først (for eksempel fire ganger per uke), varigheten må være så lav at den kan gjennomføres (for eksempel to minutter per gang) og intensitet må være på et nivå som ikke gir symptomer (for eksempel tre minutter rolig gange). Økning skal gjøres i samarbeid med behandler, for eksempel en fysioterapeut.

Aktivitetsregistrering
Aktivitetsregistrering kan være nyttig for å få oversikt over det man faktisk gjør i løpet av en dag og uke. Registreringen kan være utgangspunkt for en aktivitetsplan som kan gjøre det enklere å holde et stabilt aktivitetsnivå. I så fall kan det å justere på aktivitetene, for eksempel gjøre litt mindre eller holde på litt kortere, kunne føre til at du opplever å bruke kreftene dine på en måte som er bedre for deg. Hvile eller avspenning som en del av planen kan være hensiktsmessig. Å prioritere aktiviteter som oppleves lystbetont og som gir mestringsfølelse er viktig der det lar seg gjøre.
  
Aktivitetsplan
En aktivitetsplan gir oversikt over planlagte daglige og ukentlige aktiviteter og gjøremål. Det kan gi forutsigbarhet og være en hjelp til hvordan du bruker kapasiteten din i det daglige.

Det er mulig å ha det bra selv om du ikke er helt frisk. Lystbetonte aktiviteter tilpasset egen kapasitet kan bidra til opplevelse av mening og mestring. Hva som oppleves lystbetont er forskjellig fra person til person. For noen kan det være naturopplevelser, for andre kan det være å lage mat, gjøre håndarbeid eller lytte til musikk. Det er bare du som vet hva som gir deg påfyll!

Psykologisk selvhjelp

Hvordan er du din egen støttespiller? Hvordan kan du styrke din evne til å hjelpe deg selv?

Sykdom kan plage både kroppen og selvfølelsen din. Livsinnholdet kan innskrenkes betydelig når du lever med sykdom. Usikkerhet knyttet til sykdomsutvikling og fremtidsutsikter kan bli krevende å forholde seg til. Når dette skjer, handler det ikke om å «tenke seg frisk», men å «tenke seg sterk og verdig». Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en behandlingsmetode som gir verktøy som kan bidra til mestring og styrket evne til å hjelpe seg selv. Nasjonal veileder om CFS/ME, utgitt av Helsedirektoratet gir en kort oversikt over bruk av KAT ved CFS/ME.

Mentale verktøy kan være til hjelp for å sortere i uoversiktlige situasjoner. Det kan handle om å øve på å sortere hva som skjer, å få oversikt over vanskelige situasjoner og se sammenhenger mellom det du gjør og hva som skjer i tanker, følelser og kropp. I tillegg kan du utvikle nye vaner som er bedre for deg med den kapasiteten du har for tiden. Det er flere ting du kan lære deg og øve på. Eksempler på dette kan være nye måter å forholde seg til tanker, følelser og krevende situasjoner.

Når vi blir syke og får redusert kapasitet kan bekymringer, selvkritikk og tanker som stjeler energi lettere få grobunn. Kunsten er ikke å kvitte seg med tankene, men å finne bedre måter å forholde seg til dem på. Det er mulig å lære seg å endre tanker, og det er mulig å dempe den negative effekten slike tanker kan ha på deg.

Avspenning og hvile

Mange bruker hvile og avspenning for å hente seg inn og samle nye krefter.

Det kan være hensiktsmessig å sette av tid til hvile, både før og etter krevende aktiviteter. Selv om man ikke er fysisk aktiv, kan man likevel oppleve spenninger i kroppen. Det kan for eksempel gi utslag som smerter i muskulaturen, følelse av uro eller anstrengt pust.

Selv noen små minipauser med avspenning i løpet av dagen kan bidra til å motvirke disse plagene.




3. Oppfølging

Både du selv og den som henviste deg mottar informasjon om utfallet av utredningen. Henviser vil få en vurdering av hva vi tenker kan være individuelle anbefalte tiltak videre.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

CFS/ME-senteret
Kontaktinformasjon
Aker sykehus, bygg 6, 4. etasje.
Telefon
23033105
09.00 - 14.00 hverdager
For helsepersonell (0800-1000 og 1300-1500): 23033101
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Geriatri
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Programansvarlig
Seksjonsleder Bente Bråthen Berg, CFS/ME-senteret
Aker sykehus, bygg 6
Besøksadresse
Trondheimsveien 232, bygg 6(Google maps)

Relaterte artikler

Praktisk informasjon

Aker museum

Aker museum holder til i Steinbygningen ("Gamlestuen") bygg 44, i Stabburet, samt i "Fattiggården" Bygg 62 på Tonsen gård på Aker sykehus.

Ved 100-års jubileet for Aker sykehus på Tonsen i 1995 ble museumssamlingen i Stabburet åpnet. I 2015 hadde museet nyåpning etter videreutvikling og oppgradering av det første museet i Stabburet. Museet i Stabburet omfatter en gjenstandsutstilling fra sykehusets forskjellige avdelinger og funksjoner innen sykepleie, kirurgi, endokrinologi, ernæring, indremedisin, fødeavdeling, laboratorier, m.m.

I «Fattiggården» (bygg 62) finnes en omfattende tekstet, fotografisk poster-presentasjon fra sykehusets 200-årige historikk som Aker herreds og senere (1948) Oslo bys sykehus på Tonsen.

Denne inkluderer krigsårene 1940 – 1945 da sykehuset var rekvirert til Sinzen Kriegslazarett, og Aker sykehus for øvrig var midlertidig forflyttet til et provisorium ved Berg skole.

Se også museumsbrosjyren


Åpningstider, omvisninger og sted

Adr.: «Fattiggården», bygg 62

Trondheimsvn. 235 0514 Oslo


Åpningstider høsten 2017

Tabelltittel mangler.
Tirsdag 5. og 19. september. Klokken 12.00 - 14.00
Tirsdag 3. oktober  Klokken 12.00 - 14.00
Tirsdag 7. og 21. november Klokken 12.00 - 14.00
Tirsdag 5. desember  Klokken 12.00 - 14.00

 
Etter avtale tar vi imot grupper også til andre dager/tider.

Museumsgruppen er tilstede tirsdager mellom 1000-1400 i Steinbygningen, bygg 44.

Priser:

Kr. 30.- for voksne

Kr. 300.- for grupper på mer enn 10 personer.

(pasienter og ansatte kommer gratis inn).


Kontaktinformasjon:

Solveig Fretland, mob. 900 19 418

Thorstein B. Harbitz, mob. 417 65 879

Gerd S. Jensen, mob. 984 90 685

Tove Tranø, mob. 907 81 207

Apotek

​Det er ikke eget apotek på Aker sykehus

Aker sykehus har ikke eget apotek, men får varer fra Ullevåls sykehusapotek. Resepter til pasienter på Aker kan bli tatt hånd om av Ullevål sykehusapotek. Det er rutiner for apotekleveranser til sengepostene. Her finner du Ullevål sykehusappotek.

Blomster

​Blomsterbutikk på Aker sykehus

Børke's blomster holder til i det runde huset mot Trondheimsveien.

Bestilling kan gjøres på telefon: 22 22 56 06 eller via nettsiden www.euroflorist.no

Åpningstider:

Mandag til fredag: 10.00 - 18.30
Lørdag: 11.00 - 16.00
Søndag: 12.00 – 16.00

Internett og sosiale medier

​Internett på Aker sykehus

Det er tilgang til pc med internettilgang hos Lærings- og mestringssenteret på Aker bygg 41. I hovedbygget finnes det ikke internetttilgang for pasienter.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Kafè og kiosk

Du finner Narvesen kiosk ved hovedinngangen til sykehuset.

Adresse: Trondheimsveien 235
Telefon: 22 15 21 96 

Åpningstid: hverdager 7.30-18, lør/søn 11-18 (ved hovedinngangen i bygg 11)

Kantine -Spiseriet, åpen for alle: hverdager 9-16 lør. 10-14 (ligger i bygg 5, 1 etg rett innenfor hovedinngangen)

Blomsterkafeen som ligger i det runde huset ved blomsterbutikken: hverdager 10-17, lør 11-15, søn 12-15

Kart over Aker sykehus

​Kart over Aker sykehus

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Legevakt

Legevakt på Aker sykehus

Legevakten på Aker sykehus er en allmennlegevakt uten skadeavdeling og sosialtjeneste. Skader og seksuelle overgrep henvises til legevakten i Storgata 40, som er åpent hele døgnet.

Åpningstider legevakten Aker sykehus:

Hverdager kl. 16.00-01.30
Lørdager, søndager og helligdager kl. 10.00-01.30

Dersom du har medisinske spørsmål, ring Legevaktsentralen 116 117.

Adresse legevaken på Aker sykehus:
Trondheimsveien 235, bygg 4 og 10

Minibank

Minibank på Aker sykehus

Du finner minibank i hovedvestibylen, ved resepsjonen i bygg 11.

Overnatting

Det er ikke pasienthotell på Aker sykehus

Det er ikke eget syke- eller pasienthotell på Aker sykehus. Inneliggende pasienter på sykehuset får overnatting på sengepost.

​Hoteller i nærheten av Aker sykehus: Linne Hotell på Brobekk, Haraldsheim vandrerhjem på Sinsen, Hotell 33 på Økern eller hotellene i Oslo sentrum.  

Parkering på Aker sykehus

Parkering på Aker sykehus

Det er etablert besøksplasser utenfor hovedinngangen og ned mot teltet til parkavdelingen. I tillegg er det besøksplasser utenfor inngang til bygg 2, bygg 6 og bygg 8. Reserverte plasser for forflytningshemmede (uten avgift) finnes i nærhet av alle inngangene.

Parkeringsplassene ved Aker sykehus er avgiftsbelagte. Avgiftstid er 24 timer alle dager. Se informasjon om betaling lenger ned.

EL-biler

Det finnes per dags dato ingen parkeringsplasser med lademulighet. Dette er under utvikling, og vi vil kunne tilby dette om ikke altfor lenge.

Sophies Minde

Det finnes kun reserverte plasser utenfor Sophies Minde. Spesielle parkeringsmuligheter gjelder for enkelte pasient-/besøksgrupper. Kontakt Sophies Minde for mer informasjon om dette.
Benytt ellers øvrige besøksparkeringsplasser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr utendørs parkering på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller via EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling kan, du ved hjelp av betalingskort (for eksempel. VISA kort), reservere et beløp på parkeringsautomaten. Beløpet som ikke brukes, blir refundert. 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten
  2. Reserver et beløp
  3. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling med mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. EasyPark-kode for Aker Sykehus er: 3004.

Priser for parkering fra 1.februar 2018

Parkeringstid kan kjøpes for 36 kroner per. time, 250 kroner per døgn eller 850 kroner per uke på alle automater.  Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000
Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260.

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen


Se kart over Aker sykehus 

Postkasse

​Postkasser på Aker sykehus

Det er to postkasser på Aker sykehus. En ved utkjørselen til Trondheimsveien, og en ved hovedinngangen.

Tro og livssyn - Stillerom, prest og samtalepartnere

Stillerom

Det er et rom i bygg 6, 2 etg. som er tilpasset dette formålet etter at kapellet stengte.

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten

Samtalepartner fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.