Til deg som har vært innlagt på intensivavdeling under koronapandemien

Pasienter husker av og til lite eller bare deler av tiden ved intensivavdelingen. Spørsmål rundt hva som skjedde under oppholdet melder seg ofte først etter at man har flyttet på sengepost eller er utskrevet fra sykehuset. Mange har derfor behov for å vite noe om oppholdet for lettere å kunne bearbeide denne tiden.

Koronavirus gir sykdommen som heter Covid-19. Sykdommen kan gi i mange tilfeller gjøre at det kan bli tungt å puste, og mange blir engstelige av dette. Covid-19 kan lede til en tilstand som heter akutt lungesviktsyndrom (ARDS). Ved lungesvikt kommer det ikke nok oksygen fra lungene over i blodet.
 
I første omgang kan det være nok å gi ekstra oksygen på ulike typer masker, eller pustehjelp via en maske som sitter stramt over ansiktet. Hvis ikke dette er nok, kan det bli nødvendig å bruke pustemaskin (respirator). Da legges man i narkose og får et plastrør (tube) ned i luftveiene gjennom munnen.
 
Du kan se på eksempelbildet hvordan det ser ut når man ligger tilkoblet respirator. Ofte holdes man dypt sovende de første dagene. Smertestillende og beroligende medisiner gis direkte i blodet i denne fasen for at man ikke skal ha ubehag og for at behovet for oksygen i kroppen skal holdes lavt. Når lungene blir bedre får man mindre medisiner og blir mer og mer våken. Alle respiratorpasienter blir hele tiden passet på av minst en sykepleier.
 
Tuben i luftrøret kan oppleves ubehagelig, og noen føler at de ikke får nok luft eller må brekke seg og vil prøve å dra den ut selv. Når slim løsner i luftveiene suger vi det ut gjennom tuben. Dette kan også være ubehagelig og mange hoster kraftig. Kanskje du husker noe av dette hvis du har vært respiratorbehandlet?
 
Det er ofte ganske bråkete på intensivavdelingen. Både det tekniske utstyret og personalet bidrar til en del støy, selv om vi prøver å begrense det mest mulig.
 
Noen pasienter med lungesviktsyndrom legges på magen for å bedre lungefunksjonen og oksygeninnholdet i blodet. Når en intensivpasient snues over på magen er det mange som hjelper til. Det er vanlig å ligge på magen helt opp til 16 timer for å se om lungefunksjonen bedrer seg. Vi forandrer ofte litt på stillingen underveis og prøver å avlaste huden for å forebygge trykksår. Det er vanlig at de som ligger lenge på magen blir hovne i ansiktet og irritert i øynene. Det kan også bli strekk i for eksempel nakke og skuldre som kan gi plager i ettertid. Covid-19 kan også gi problemer med blodsirkulasjonen og nyresvikt som medfører at blodet må renses med dialyse.
 
For at vi som jobber på sykehuset skal unngå å bli smittet av koronaviruset må vi hele tiden ha på oss beskyttelsesutstyr når vi er rundt pasientene. Både leger, sykepleiere og annet helsepersonell har på seg ansiktsmaske eller munnbind. Vi har også på oss en hette, en beskyttelsesfrakk, hansker og plastbriller eller en plastskjerm foran ansiktet. Det er vanskelig å se hvem som er hvem av oss og kanskje var det skremmende for deg når du ikke kunne se ansiktene våre? 
 
Smittefaren innebærer også at sykehuset er nesten helt stengt for besøkende. Derfor fikk kanskje ingen av dine pårørende komme på besøk for å være sammen med deg mens du var syk. Det opplevdes nok som vanskelig både for deg og de som var bekymret for deg. Vi prøvde å holde dine nærmeste informert underveis om din tilstand via telefon. 

Etter intensivoppholdet 

Å være intensivpasient er ofte både fysisk og psykisk belastende. Kroppen mister muskelmasse og det kan ta lang tid før kreftene kommer tilbake. Noen opplever også at hukommelsen og konsentrasjonen blir dårligere. Noen blir deprimerte. For noen kan plagene vare i flere måneder.
 
Der er ikke uvanlig å ha uvirkelige minner fra et intensivopphold, og ofte er det uklart om det man husker virkelig har skjedd. Drømmer, mareritt og hallusinasjoner kan påvirke en i lang tid etter utskrivelse. Det er ikke unormalt at man synes det er vanskelig å snakke om disse minnene. Likevel kan det være viktig å dele dine tanker og erfaringer med dine nærmeste og eventuelt med fastlegen din.
 
Også dine pårørende kan i lang tid være preget av at du var alvorlig syk og kan trenge noen å snakke med.

Ovenstående tekst er hentet fra brosjyren som er laget for å informere pasienter som har ligget på intensivavdeling med koronainfeksjon om hvordan pleien og behandlingen foregår og kan ha blitt opplevd, og om hva slags minner de kan ha i etterkant.

  • Brosjyren sendes pr. brev til alle aktuelle pasienter
  • En tilsvarende brosjyre finnes for intensivpasienter UTEN koronainfeksjon, som har vært inneliggende under pandemien
  • Brosjyreteksten er oversatt til følgende språk; engelsk, polsk, urdu, somali, arabisk og tigrinja – se vedlegg nedenfor.


Fant du det du lette etter?