Cystisk fibrose (CF), voksne

Behandlingsprogram, Lungemedisinsk avdeling Ullevål

Cystisk fibrose (CF) er en medfødt, arvelig sykdom som kan ramme flere av kroppens organer. Den skyldes feil i et gen som fører til en defekt i cellenes evne til å regulere saltbalansen i forskjellige vev i kroppen. Det er stor forskjell i hvor syk du blir med CF, men luftveier (lunger, nese, bihuler) og fordøyelsesorganer (tarm, bukspyttkjertel, lever) er ofte påvirket.

Les mer om Cystisk fibrose
Informasjon fra helsenorge.no

Cystisk fibrose

Cystisk fibrose er en medfødt og arvelig sykdom som fører til at de slimproduserende kjertlene i kroppen skiller ut et altfor seigt slim. Dette påvirker lungene, bukspyttkjertelen og mage-tarmkanalen. Sykdommen kan gi pustebesvær, infeksjoner i lungene og dårlig næringsopptak.

Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og symptomer hos den enkelte som har sykdommen. Cystisk fibrose gir dårligere helse over tid, men god behandling og oppfølging kan forhindre og utsette sykdomsutviklingen. Personer med cystisk fibrose lever i dag lenger og bedre med sykdommen enn det som var vanlig tidligere.

Nye legemidler som behandler årsaken til cystisk fibrose er under utvikling og utprøving i Norge og internasjonalt. Foreløpig er det utviklet og tatt i bruk medikamenter kun for enkelte genvarianter. Der ser vi god effekt og mindre symptomer i pasientgruppen.Denne typen legemidler vil kunne få stor betydning i årene fremover.

Symptomer på cystisk fibrose

​De vanligste symptomene på cystisk fibrose er

  • kronisk hoste med seigt slim fra lungenes luftveier

  • tung pust

  • tette bihuler

  • fordøyelsesbesvær med treg eller løs mage og ufrivillig vekttap

Kronisk bihulebetennelse, samt nesepolypper kan også være tegn på cystisk fibrose.

På sikt kan cystisk fibrose kan gi symptomer fra flere organer, og føre til en rekke ulike komplikasjoner.

Lunger og luftveier

Seigt slim som blir liggende i lungene kan redusere luftpassasjen og gi tung pust, men også danne grobunn for bakterier. Dette kan gi kroniske betennelser i lunger og luftveier, som på sikt kan skade lungevevet. Behandling med slimløsende midler og fjerning av slim er sentralt, likeledes bruk av antibiotika mot bakterier. Lungetransplantasjon kan være nødvendig for personer med cystisk fibrose som har fått store skader på lungene.

Mage- og tarmkanalen

Enzymer som produseres i bukspyttkjertelen bidrar til at maten brytes ned i tarmen før næringsemnene tas opp i blodet. En bukspyttkjertel som ikke fungerer normalt vil derfor påvirke fordøyelsen.

Ved cystisk fibrose stenger det seige slimet bukspyttkjertelens veier, slik at enzymene ikke når tarmen. Dette hindrer en normal nedbrytning av fett, og opptak av fettløselige vitaminer som A, D, E og K. Det er derfor risiko for underernæring, vitaminmangel og mangel på viktige (essensielle) fettsyrer som kroppen ikke produserer selv. Et svekket opptak av kalk og D-vitamin kan gi nedsatt bentetthet og benskjørhet.

Hos enkelte personer med cystisk fibrose nedsettes bukspyttkjertelens funksjon først i tenårene eller senere. Hos omlag en femtedel fungerer den normalt hele livet.

Økt risiko for diabetes

Bukspyttkjertelens insulinproduksjon kan også etterhvert bli skadet og føre til cystisk fibrose-relatert diabetes. Symptomene viser seg oftest fra 20-årsalder, men risikoen for å få diabetes øker med årene.

Lever

Leveren er kroppens største kjertel. Herfra utsondres galle til tarmen for å lette oppsugingen av fett i maten. Galleutsondringen er nedsatt ved cystisk fibrose, noe som kan påvirke leveren. Hos noen få personer kan dette føre til at de utvikler symptomer på skrumplever og etterhvert sviktende leverfunksjon.

Nyrer

Nyresten forekommer noe oftere hos personer med cystisk fibrose. Nyrene utsondrer også ulike stoffer raskere enn det som er vanlig hos friske. Enkelte legemidler kan derfor gis i større doser enn det som er vanlig.

Nedsatt fruktbarhet

Barn med cystisk fibrose kan ha en forsinket pubertet sammenlignet med friske barn. Hos menn fungerer spermieproduksjonen som oftest normalt, men det seige slimet tetter sædlederne. Hos kvinner kan sekretet fra livmorhalsen være seigt og gjøre det vanskeligere å bli gravid. Assistert befruktning har vist seg å gi gode resultater.

Gravide kvinner med cystisk fibrose kan få en forverret lungefunksjon. Regelmessige kontroll og riktig behandling under graviditet er derfor viktig.

Økt salttap

Personer med cystisk fibrose taper mye salt når de svetter. I vårt kalde klima er dette vanligvis ikke et problem, med unntak for de minste barna og ved besøk i varmere klima. Omgangssyke og oppkast kan også gi salttap.

Les mer om Cystisk fibrose (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Cystisk fibrose er en av 24 diagnoser som det er etablert nyfødtscreening for i Norge. Det vil si at alle nyfødte barn får tilbud om testing. Så godt som alle foreldre takker ja til å teste barnet sitt. Dette sikrer tidlig diagnose – som er viktig for gode behandlingsresultater.

Les mer om  Nyfødtscreening - blodprøve av nyfødte

Nyfødtscreening - blodprøve av nyfødte

Alle nyfødte i Norge får i dag tilbud om å bli undersøkt for 23 alvorlige medfødte sykdommer. For å undersøke om ditt barn har en medfødt sykdom som det er viktig å behandle raskest mulig, tas en blodprøve fra barnets hæl så snart som mulig etter 48  timer etter fødsel.


Selv om et barn virker helt frisk fra fødselen, kan det i sjeldne tilfeller ha en medfødt sykdom. Det kan for eksempel dreie seg om en feil i stoffskiftet. I fosterlivet er barnet beskyttet av mors stoffskifte. Derfor starter de alvorlige konsekvenser av denne type sykdommer oftest først etter fødselen. Det kan skje gradvis fordi det hoper seg opp skadelige stoffskifteprodukter i blodet, eller plutselig i form av livstruende stoffskiftekriser. Jo lenger tid det går uten behandling, jo større er risikoen for barnets liv eller for at det får varige psykiske eller fysiske skader. Det er derfor av stor betydning for barnet å få påvist sykdommen så tidlig som mulig, slik at nødvendig behandling kan iverksettes.

1. Før

Undersøkelsen gjennomføres ved at det tas en blodprøve fra barnets hæl så snart som mulig etter det har gått 48 timer etter fødsel.  Det krever ingen spesielle forberedelser fra deg som er blitt mor.


 

2. Under

Fire felt på filterpapir fylles med blod fra et lite stikk i barnets hel.

Når prøven er tørket, sendes den sammen med opplysninger om mors navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer, svangerskapets varighet, barnets fødselsdato, vekt og kjønn, til Nyfødtscreeningen på Rikshospitalet hvor prøven analyseres.

Hvilke sykdommer er med i undersøkelsen?

Sykdommene er defekter i nedbrytning av organiske syrer, defekter i fettsyreforbrenning, defekter i omsetning av aminosyrer, endokrinologiske sykdommer og cystisk fibrose.

Analyseresultatene rapporteres skriftlig til fødestedet. Når resultatet er normalt, gis det ingen tilbakemeldinger til foreldrene. Ved mistanke om sykdom, kontaktes foreldre umiddelbart av lege slik at barnet kan bli videre undersøkt. Hvis screeninglaboratoriet mottar en prøve av dårlig kvalitet, skal foreldrene kontaktes umiddelbart av føde-/barselavdelingen, for å få tatt ny prøve. Det er derfor viktig å være klar over at det å bli bedt om ny prøve, ikke behøver å bety at barnet har en sykdom.

Oppbevaring av prøven i biobank

Etter at analysene er avsluttet, blir resten av blodprøven lagret avidentifisert i Nyfødtscreeningens biobank på Rikshospitalet. Lagring av prøven gjør det mulig å gjenta undersøkelsen hvis det er tvil om diagnosen, eller å supplere med andre undersøkelser som ikke var tilgjengelig fødselstidspunktet. Prøvematerialet kan også anvendes til kvalitetssikring og utvikling av nye analysemetoder. Prøvene skal destrueres etter 6 år.

Biobank er også en forskningsressurs og kan eventuelt benyttes til forskningsprosjekter til Nyfødtscreeningen etter godkjenning av Regional etisk komitè for medisinsk forskning.

Reservasjon mot lagring og bruk i forskning

Dersom dere ikke ønsker at prøven skal lagres eller benyttes til forskning, bruker dere reservasjonsskjema for prøvelagring og skjema for bruk til forskning og sender til Nyfødtscreeningen. Skjema finner du på Nyfødtscreeningens nettsider.

 

3. Etter

Da det er en screeningundersøkelse, vil det i sjeldne tilfelle, særlig hos for tidlig fødte, kunne forekomme resultater som tyder på sykdom uten at dette er tilfelle. Oppfølgende undersøkelser som vil bli foretatt, vil raskt avsløre dette.

En normal screeningprøve betyr med stor sannsynlighet at barnet ikke har en av disse 23 sykdommene. Screeningresultatet sier derimot ikke noe om risiko for andre sykdommer.

Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo
Avdeling for nyfødtscreening
Telefon
23077820
Etter kl. 1600, kontakt vakthavende barnelege på barneavdelingen, 23070000
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Barne- og ungdomsklinikken
Nyfødtscreeningen
Rikshospitalet
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

Dersom testen gir mistanke om CF blir barnet utredet med svettetest og kontrollblodprøver. Dette vil avklare diagnosen.

Les mer om  Cystisk fibrose - svettetest

Cystisk fibrose - svettetest

Svettetest utføres for å samle svette til analyse av natrium og klor.
Dette gjøres for å bekrefte eller avkrefte diagnosen cystisk fibrose (CF). Ved CF er saltinnholdet (natrium og klor) forhøyet.

1. Før

Det er ingen spesielle forberedelser til svettetesten, men det er en fordel at du/barnet drikker bra døgnet før.
Ved sykdom som infeksjoner, feber og diare bør testen utsettes.

Har du tørr hud er det en fordel å smøre begge underarmer med fuktighetskrem uten parfyme (morgen og kveld) i et par dager før testen. 

  • OBS – ikke smør underarmene samme dag som testen skal gjennomføres.

Spedbarn bør ha vekt over 3000 gram, og være i en god væskebalanse. For å få produsert nok svette må du/dere ta med varme klær som kan tas på under testen. Barn bør ha med lue.

2. Under

Hensikt med svettetest er å samle svette som analyseres for innholdet av natrium og klor. Ved svettetest utføres testen på innsiden av underarmen. Alternativ kan være innsiden på lår hos spedbarn. Huden på undersøkelsesstedet vaskes med sterilt vann, og tørkes av med steril kompress. Elektrode med Pilokarpin gelpute festes på underarmen med borrelås.

Ved hjelp av svak strøm blir huden stimulert i 5 minutter for å produsere svette.  Stimuleringen kan gi prikking eller sviing i huden, men ikke smerter.

Huden blir igjen vasket med sterilt vann og tørket med en steril kompress. Svetten skal samles opp i en klokkelignende oppsamler som festes med borrelås til underarmen. For varme og god kontakt med huden surres det bandasje utenpå.

Viktig at du har på varme klær for best mulig svetteproduksjon.

Oppsamleren sitter på i 30 minutter. Du/barnet kan da bevege deg/seg fritt.

 

3. Etter

Oppsamleren med svette sendes til laboratorium for analyse. Resultatet av svettetest formidles av ansvarlig legespesialist til henvisende lege.

For videre avklaring av diagnosen, kan du eller henvisende lege ta kontakt med Norsk senter for cystisk fibrose.

Ullevål sykehus, Barnesenteret (bygg 9)
Besøksadresse
Ullevål sykehus, bygg 9 (Google maps)
Telefon
Ekspedisjon: 221 18765 (07:30 - 15:30)
Barnemedisinsk avdeling
Postadresse
Oslo universitetssykehus
Kvinne- og barneklinikken
Barnemedisinsk avdeling
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Dersom du eller barnet ditt har plager som legen din tenker at kan skyldes CF bør legen henvise til spesialister på CF for utredning. Dette gjelder både de som er nyfødtscreenet eller er født før nyfødtscreeningen ble etablert (mars 2012).

Selv om nyfødtscreeningen plukker opp nesten alle nyfødte med CF er den ikke 100 % sikker. Utredning for cystisk fibrose innebærer svettetest, blodprøver for genetisk kartlegging og klinisk vurdering av CF-lege spesialist. Vurderingen kan resultere i at det er nødvendig med andre undersøkelser for å kartlegge sykelighet i forskjellige organer. Eksempler på slike undersøkelse er lungefunksjonsmåling, røntgenundersøkelser og bakterieprøver fra luftveiene.

Les mer om  Lungefunksjonsmåling på Rikshospitalet

2. Behandling

Behandlingen gjennomføres hovedsakelig for å forebygge komplikasjoner til sykdommen. Behandlingen rettes i første rekke mot:

  • Luftveier: Lungefysioterapi, inhalasjoner av medikamenter (for slimløsning og antibiotika), antibiotikakurer gitt gjennom munnen eller intravenøst, fysisk aktivitet. 
  • Fordøyelse og ernæring: Riktig ernæring, tilskudd av bukspyttkjertelenzymer til måltider, magesyre regulerende midler, midler for å forhindre forstoppelse, andre tarmregulerende midler. 

Behandling av komplikasjoner til cystisk fibrose (infeksjoner i luftveier, diabetes, underernæring, leversykdom) er aktuelt når slike komplikasjoner oppstår. Det meste av slik behandling kan foregå hjemme, men sykehusbehandling kan være nødvendig.

Bukspyttkjertelsvikt

De fleste som får diagnosen cystisk fibrose har svikt i bukspyttkjertelen (pankreas) fra fødsel eller tidlig spedbarnsalder. Bukspyttkjertelsvikt (pankreassvikt) medfører mangel på fordøyelsesenzymer. Behandlingen består av kapsler (granula til spedbarn) med fordøyelsesenzymer til alle måltider som en erstatning for manglende fordøyelsesenzymer fra egen bukspyttkjertel.

Les mer om  Cystisk fibrose - behandling av bukspyttkjertelsvikt, voksne

3. Oppfølging

All oppfølging og kontroll har som siktemål å avdekke komplikasjoner som krever behandling. Slik kan sykelighet bekjempes i betydelig grad. Dette resulterer i bedre helse og et bedre liv. 

Hyppige kontroller

Personer med cystisk fibrose har tilbud om hyppig og regelmessig kontroll hos leger og annet helsepersonell med særskilt kompetanse og erfaring med cystisk fibrose.  Slike kontroller gis som regel hver måned eller sjeldnere, men vanligvis ikke sjeldnere enn hver 3. måned.

Kontrollene kan skje ved ditt nærmeste sykehus i samarbeide med større spesialiserte sentre i Norge (Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssykehussykehus).

Nasjonal kompetansetjeneste

Norsk senter for cystisk fibrose (NSCF) ved Oslo universitetssykehus er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Alle personer med CF og deres familier har tilbud om kontakt med NSCF for å kunne bruke de tilbud som gis.
Les mer på NSCF sin nettside

Medisinsk kvalitetsregister

Det er etablert et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for cystisk fibrose som drives av Norsk senter for cystisk fibrose. Registeret har som formål å fremskaffe kunnskap om personer i Norge med cystisk fibrose og deres sykdom samt kunne gjennomføre forskning – alt med tanke på å skape et bedre liv for personer med CF. Alle personer med CF har tilbud om å være med. Tilbudet er helt frivillig.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Lungemedisinsk avdeling Ullevål
Telefon
22119280
09:00-15:00 alle hverdager
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Medisinsk klinikk
Lungemedisinsk avdeling
Ullevål sykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo                                                        
Ullevål sykehus, Medisinsk bygning (bygg 3)
Besøksadresse
Vestre gate(Google maps)
Telefon
22 11 91 01
mandag - fredag 07 - 17
lørdag 07 - 15
Telefon håndteres av Medisinsk ekspedisjon som fungerer som sentralbord og administrativt "lim" for hele Medisinsk klinikk; pasienter, pårørende, ansatte etc.

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Ullevål sykehus

Apoteket finner du mellom  byggene 2 og 11, ved siden av Kiwi dagligvarebutikk og kafèen Espresso House.

Åpningstider:

Mandag til fredag: 09.00 - 17.00
Lørdag:                   09.00 - 13.00

Kontakt:

Telefon 23 20 52 00

E-post: ulleval@sykehusapotekene.no

Barne- og ungdomsaktiviteter

Barne- og ungdomsaktiviteter på Ullevål sykehus

De fleste tilbudene til barn og unge på Ullevål sykehus finnes på Barnesenteret i bygg 9. Barnesenteret har utendørs lekeplass og leketerapiavdeling med førskolelærere

Tlf. 23 01 55 73 / 23 01 55 79

Lekekroker finnes i alle avdelinger som behandler barn

Ungdomsrom på Ullevål

På Kreftsenteret i bygg 11 finnes et eget ungdomsrom for fritidsaktiviteter. Dette er hovedsaklig for ungdommer som er pasienter, men kan også benyttes av andre.

Bibliotek

​Bibliotek på Ullevål sykehus

Seksjon for helseinformasjon til pasienter og pårørende et åpent informasjonssenter med en oppdatert og rikholdig samling av helsefaglig litteratur, nyttige brosjyrer og mulighet for å låne generell litteratur for barn og voksne.

Du finner biblioteket i bygg 10 (Ullevål hotell).

Åpningstider:

Mandag-tirsdag-torsdag-fredag: 10.00-16.00
Onsdag: 10.00-19.00
Lørdag-søndag stengt

Kontakt:

Telefon: 23 01 51 40

Telefontid: 08.30-16.00 (onsdag til 19.00) 

seksjonforhelseinfo@ous-hf.no

Blomster og gaver

​Blomster og gaver på Ullevål sykehus

Narvesen-kiosken ved hovedinngangen, Kiwi-butikken i Vestre gate og Ullevål hotell, i bygg 10 har gaver og blomster.

Butikk

Daglivarebutikk på Ullevål sykehus

På Ullevål sykehus er det en ​Kiwi dagligvarebutikk i Vestre gate, mellom byggene 2 og 11.

Åpningstider:

Hverdager:  07:00 - 23:00
Lørdag:       09:00 - 21:00
Søndag:      Stengt

Kontakt:

Telefon: 22 46 61 11 

Frisør

Frisør på Ullevål sykehus

Indigo frisører holder til i etasjen over Kiwi-butikken mellom byggene 2 og 11 (på venstre hånd ved hovedinngangen til sykehusområdet).

Salongen formidler også bestilling av parykk.

Åpningstider:

Mandag - fredag kl. 09.00-17.00
Torsdag kl. 09.00-19.00

Kontakt:

Telefon 22 60 67 44

Hotell

​Hotell på Ullevål sykehus

Hotellet består av 131 gjesterom, fordelt på åtte etasjer. Alle rom er utstyrt med eget bad/WC, TV, telefon, internett mot betalingt, kjøleskap, og sykepleieralarm for ekstra sikkerhet dersom noe skulle tilfalle pasienten. Ullevål hotell er et tilbud til pasienter og pårørende.

Restaurantens åpningstider:
Hverdager
Frokost  07.00 - 09.00
Lunsj      11.30 - 13.00
Middag  16.30 - 18.30

Helg og helligdager
Frokost  08.00 - 10.00
Lunsj     12.00 - 13.00
Middag 16.00 - 18.00

Hotellet ligger på sykehusområdet i bygg 10, mellom Kvinnebarn senteret og Patologibygget (Blodbanken).

Holdeplass for trikk og buss finnes rett utenfor sykehusets hovedinngang i Kirkeveien. Flybussene til og fra Gardermoen stopper på samme holdeplass som lokalbussen.

Vi anbefaler at det benyttes kollektivtransport, da antall parkeringsplasser på området er begrenset.

Innsjekking/utsjekking
Hovedinnsjekking foregår etter klokken 15.00 og hovedutsjekking foregår før kl 10.00

Kontakt:
Tlf. resepsjonen: 21 60 36 00
Tlf. catering/møtemat: 21 60 36 17

mail: ulleval.hotell@medirest.no

Pasientreiser
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Pasientreiser

 

Internett og sosiale medier

​Internett på Ullevål sykehus

Det er internettilgang på en del av sengepostene. Forhør deg der du skal legges inn. Du må ha med egen pc. Ansatte hjelper deg med kode for tilgang.

Læresenteret (1. etg i pasienthotellet, bygg 10) tilbyr bruk av PC-er med internettilgang, samt trådløst nettverk.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Kafe, kantine og kiosk

Kafè, kantine og kiosk på Ullevål sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende kan få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider).

Kiosken (Narvesen) i Hovedinngangen, bygg 4:
Mandag - fredag 07:00- 20:00
Lørdag - søndag 10:00 - 18:00

Kantina i Hovedinngangen/Sentralblokka, bygg 4:
Mandag-fredag 07:00-17:00
Lørdag-søndag stengt

Kantina på Søsterhjemmet, bygg 2:
Mandag - fredag 08:00 - 14:00
Lørdag-søndag stengt

Kantina på Barnesenteret, bygg 9:
Mandag-fredag 09:00-14:30
Lørdag-søndag stengt

Kafé på Kreftsenteret, bygg 11:
Mandag-fredag 07:30-14:30
Lørdag-søndag stengt

Kafé ved Blodbanken, bygg 25:
Mandag-fredag 07:30-14:30
Lørdag-søndag stengt

Kafé på Geriatrisk avdeling, bygg 37:
Mandag - fredag 09:00 - 14:00
Lørdag-søndag stengt

Kafé og kiosk ved Ullevål hotell, bygg 10:
Hotellets kafé og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Restauranten ved Ullevål hotell, bygg 10:
Hverdager
Frokost  07.00 - 09.00
Lunsj      11.30 - 13.00
Middag  16.30 - 18.30

Helg og helligdager
Frokost  08.00 - 10.00
Lunsj     12.00 - 13.00
Middag 16.00 - 18.00

Dagligvarebutikk (KIWI) på Ullevål sykehus:
Det er også mulig å kjøpe varm og kald mat på KIWI dagligvarebutikk, som ligger mellom byggene 2 og 11.

Kart over Ullevål sykehus

Kollektivtrafikk til Ullevål sykehus

​Kollektivtrafikk til Ullevål sykehus

Det går både buss og trikk til Ullevål sykehus, med stoppesteder ved hovedinngangene til sykehuset.

Se www.ruter.no for ruteinformasjon.

Minibank

​Minibank på Ullevål sykehus

Finnes ved Narvesen kiosken i hovedinngangen, bygg 4.

Parkering

Parkering på Ullevål sykehus

Benytt parkeringshuset til høyre etter innkjøring fra Kirkeveien, da det kan være vanskelig å finne ledig parkering utendørs ellers på sykehusområdet. Det er rimeligere priser for parkering i P-huset enn for utendørsparkering. Avgiftstid er alle dager, hele døgnet.

Foreldreparkering
Ledsagere til inneliggende pasienter under 18 år parkerer uten avgift i parkeringshuset.

Parker og ta kontakt med behandlende enhet for bekreftelse på innleggelse. Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer. Bekreftelsen skal deretter fremvises i resepsjonen i barnesenteret eller i Vaktsentral ved hoedinngang bygg 4. Det er ikke behov for billett i vindusruten.

Akutt fødende
Ved akutt fødsel kan man benytte en reservert ”nød”-parkeringsplass rett utenfor inngangen til Kvinneklinikken. Bilen kan stå der maksimalt én time før den må flyttes til ordinær parkeringsplass.

Forflytningshemmede
For personer med gyldig parkeringsbevis for forflytningshemmde utstedt av kommunen er det reservert plasser strategisk plassert rundt på området. I tillegg kan alle betalingsplasser på uteområdene benyttes uten avgift. Beviset skal være synlig plassert for kontroll.

Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr utendørs parkering på alle behandlingssteder. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller mobiltelefon.

Sykehuset anbefaler allikevel at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling kan, du ved hjelp av betalingskort (f.eks. visakort), reservere et beløp på parkeringsautomaten og hvis du ikke trenger hele parkeringstiden blir det overskytende beløp refundert.

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten
  2. Reserver et beløp
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten
  4. Når du avslutter besøket så trekk betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift, eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling med mobiltelefon
Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av sms og du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe.

Priser for parkering fra juli 2016
Parkeringstid kan kjøpes for 30 kr pr. time (maksimal kostnad 230 kr. pr. døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 800 kr på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Kontakt
Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no Tlf: 23027000
Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Områdene er privatrettslig regulert og drives i henhold til Standardvilkår for privat parkeringsregulering.
Se www.parkeringsklagenemnda.no for nærmere informasjon.

Se kart over sykehuset for parkeringsplasser

Postkasse

​Postkasse på Ullevål sykehus finner du ved inngangen til apoteket, mellom byggene 2 og 11. 

Sykehusskole

​Skole på Ullevål sykehus

Sykehusskolen finner du i 4.etasje på Barnesenteret, bygg 9.

Sykehusskolen i Oslo universitetssykehus har egne lærere og egne rom på sykehuset. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.

Sykehusskolen er forskjellig fra en vanlig skole. Her er det ikke klasser. På Ullevål sykehus betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

Åpningstider:

Mandag 9.30 - 12.00
Tirsdag - torsdag 9.30 - 12.00 og 13.00 - 15.30
Fredag 9.30 -12.00 og 13.00 - 15.00
Skolen er åpen i høst- og vinterferien.

Tannlege

​Tannlege på Ullevål sykehus

Det er tannlegekontor på Ullevål i samme bygg som Kiwi dagligvarebutikk, mellom bygg 2 og 11.

Tro og livssyn - Kapell, stillerom, prest og samtalepartnere

​Kapellet på Ullevål sykehus

Ullevål har kapell i Lab-bygget (bygg 25) og stillerom i Sentralblokka (bygg 4) og på Kreftsenteret (bygg 11).

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros- og livssyn.

Stillerom på Ullevål sykehus

I stillerommene kan du tenne lys og sitte i bønn eller stille refleksjon.

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten

 

 

Velvære og kroppspleie

​Velvære og kroppspleie på Ullevål sykehus

Medicaklinikken og Medica Spa holder til på Ullevål sykehus, og tilbyr et vidt spekter av behandlingsformer til pasienter, pårørende og ansatte ved sykehuset.

Medicaklinikken har hudterapeut, fotterapeut, akupunktør, fotsoneterapeut, homeopat, kiropraktor og massasjeterapeut.

Se www.medicaklinikken.no for mer informasjon.