Eksponering med responsprevensjon (ERP) for barn og unge ved BUP Oslo Syd

BUP Oslo Syd

Eksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å eksponeres/ utsette seg for ubehagelige situasjon og gjennom dette lære seg å tolerere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres, dvs. unnlate å utføre tvangshandlinger.

Behandlingen som brukes er eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP) i kombinasjon med kognitiv terapi.

Innledning

Eksempelvis kan en person med smittetvang trene ved først å ta på noe de vurderer som "litt skittent" (som et tørkepapir som så vidt har vært i borti et annet tørkepapir som igjen har vært i kontakt med enden på en tannpirker som har vært i kontakt med en bok som har vært et sted personen opplever som skittent). Dette er "eksponeringen". "Responsprevensjonen" består i at man etterpå ikke skal vaske seg. Et annet eksempel kan være å forlate huset og sjekke låsen bare én gang (eksponering) uten å gå tilbake og sjekke igjen (responsprevensjon). Personen venner seg ganske raskt til den situasjonen som gir angst, og oppdager at deres angstnivå har sunket betraktelig; de kan da gå videre til å berøre noe som er mer "forurenset" eller ikke sjekke låsen i det hele tatt, uten å utføre den rituelle atferden som vasking eller sjekking.

Det finnes betydelig dokumentasjon som viser at eksponering og responsprevensjon (ERP) er en effektiv metode. Generelt er dette ansett å være den mest effektive behandlingen for tvangslidelser (OCD).

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

For at behandlingen skal virke må du selv ta et valg om å ville bli kvitt lidelsen og at du bestemmer deg for å ta imot behandlingen. Det må være tilstrekkelig plass i hverdagen din til å ha nok tid og fokus på behandlingen, noe som i en periode kan gå ut over deltakelse i skole og andre aktiviteter/- oppgaver. En del ganger kan det være aktuelt å be om samtykke for lyd-/videoopptak for å kvalitetssikre behandlingen. 

2. Under

Eksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å eksponeres/utsette seg for ubehagelige situasjon og gjennom dette lære seg å tolere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres, dvs. unnlate å utføre tvangshandlinger.

Behandlingen som brukes er eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP) i kombinasjon med kognitiv terapi.

Vanligvis går behandlingsforløpet over 3 måneder med inntil 14 behandlingsmøter. Behandlingen gis som regel individuelt, men for å optimalisere behandlingen er det som regel helt nødvendig med informasjon og deltakelse av foresatte/pårørende.

Mellom behandlingstimene (som varer i 45 – 90 minutter, 1-2 ganger ukentlig) vil du få i oppgave å trene videre på det du har gjort i timene. OCD-behandleren vil fungere som en personlig trener, og vil gi deg konkret hjelp til å gjennomføre behandlingen på den måten som er mest effektiv og nyttig. Dersom du allerede får behandling for andre lidelser enn tvang, eller det viser seg å være behov for dette, vil du som hovedregel følges opp av en annen behandler ved din lokale allmennpoliklinikk i forhold til øvrig(e) lidelse(r) underveis eller i etterkant av OCD-behandlingen.

3. Etter

Det er viktig å fortsette å bruke det du har lært i behandlingen. Det er også vanlig å kunne snakke om hvordan redusere fare for tilbakefall i slutten av terapi.

Kontakt

BUP Oslo Syd
Telefon
23023000
mandag - fredag 08.00-15.30
Øyeblikkelig hjelp i hele åpningstiden, også uten legehenvisning. Utenom åpningstiden kontaktes Oslo Legevakt, Storgt.49, tlf. 116 117
E-post
Postadresse

Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
PHA, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUP Oslo Syd
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

 

OUS Mortensrud
Besøksadresse
Helga Vaneks vei 6, 1281 Oslo(Google maps)
Telefon
Sentralbord 23 02 30 00
Telefon sentralbord mandag - fredag kl 08.00 - 15.30

Praktisk informasjon

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Praktisk informasjon

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.