Epilepsi på Ullevål sykehus

Behandlingsprogram, Avdeling for nevrohabilitering

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.

Les mer om Epilepsi
Informasjon fra helsenorge.no

Epilepsi

Epilepsi er en alvorlig tilstand som kan gi krampeanfall. Med riktig behandling kan anfallene reduseres eller forsvinne helt.

​​​Epilepsi er en sykdom der hjernens normale elektriske aktivitet tidvis er forstyrret. Dette kan gi epilepsianfall, som er krampeanfall.

Hva som skjer ved et slikt anfall, avhenger av hvilken del av hjernen som blir berørt. I løpet av anfallet kan musklene bli helt slappe eller stive. Rykninger, skjelvinger og bevissthetstap kan forekomme. Du kan også få anfall hvor du blir helt fjern eller får unormale sanseinntrykk eller hallusinasjoner. Anfallene går vanligvis fort over.

Hos cirka 7 av 10 mennesker med epilepsi er årsaken til tilstanden ukjent. Men epilepsi kan forårsakes av sykdom, som for eksempel en betennelse eller en skade som oppsto under utvikling av hjernen.

Symptomer på epilepsi

​Det mest fremtredende symptomet ved epilepsi er et epileptisk anfall. Det kan vare fra et par sekunder til flere minutter. Når et anfall er over, vil enkelte være klar over at de hadde et anfall, mens andre ikke husker hva som skjedde.

Epileptiske anfall er vanligvis ufarlige. Hvis et anfall varer mer enn fem minutter bør man ringe 113 for ambulanse. Det kan da være behov for medisinsk akuttbehandling.

Les mer om Epilepsi (helsenorge.no)

Innledning

Prognosen ved epilepsi er først og fremst avhengig av årsaken til anfallene. Rundt 70 prosent av personer med epilepsi har god effekt av medisiner og blir anfallsfrie. Noen må leve med tilbakevendende og uforutsigbare anfall . Dette kan gi psykososiale belastninger. 

Kunnskapsbasert retningslinje for behandling og oppfølging av epilepsi

Henvisning og vurdering

Du kan henvises fra alle leger, men det er vanligvis barneleger, nevrologer eller psykiatere som henviser. Du bør imidlertid ha vært utredet for epilepsi/anfallslidelse i spesialisthelsetjenesten lokalt, før du henvises til Oslo universitetssykehus.

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

1. Utredning

Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å ha epilepsi. Disse bør henvises til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer.
Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG- og MR-undersøkelse. MR-undersøkelse av hjernen tas for å se om man finner årsaken til anfallene.

EEG - Elektroencefalografi, standard

Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfeller stilles diagnosen etter kun ett epileptisk anfall.

MR-undersøkelse

Det må understrekes at en person kan ha epilepsi selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.










Anfallskalender

En anfallskalender være til god hjelp for å systematisere ulike opplysninger hos den som har epilepsi. Anfallskalenderen kan synliggjøre forhold som anfallenes hyppighet og varighet, anfallsutløsende faktorer og variasjon i dagsform. Ikke minst er kalenderen til hjelp i forbindelse med medisinomlegging.

Les mer om anfallskalenderen

2. Behandling

Medisiner

Epilepsi behandler vi i første rekke med medisiner, også kalt antiepileptika. I Norge finnes rundt 25 legemidler mot epilepsi. De har alle noe forskjellig effekt- og bivirkningsprofil.

Antiepileptisk behandling

 

Med dagens medisiner oppnår 60 til 70 prosent en god anfallskontroll.

Les om ulike epilepsimedisiner (oslo-universitetssykehus.no)

Operasjon

Blant de vel 30 prosent som ikke får anfallskontroll med legemidler, kan noen tilbys epilepsioperasjon.

Epilepsioperasjon for barn

Epilepsioperasjon for barn

Selv om barn får medisiner mot epilepsi, forsetter 20-30 % å ha anfall. Noen av disse barna kan vi hjelpe med en operasjon.

Operasjon vurderes:

  • ved en invalidiserende anfallssituasjon
  • når medisiner ikke gir akseptabel effekt
  • når det kun er ett område i hjernen som gir anfall
  • når risikoen for komplikasjoner etter operasjon anses å være mindre enn ulempene med å leve med hyppige anfall

Grunnlag for å utrede et barn for en eventuell operasjon:

  • barnet må ha prøvd ut minst 2 typer epilepsimedisiner (AED).
  • det er registrert minst 3 av barnets vanligste anfall under EEG-undersøkelse.
  • anfallene må starte fra samme område i hjernen.

 

1. Før

Utredning for epilepsioperasjon

Barnet går gjennom en omfattende operasjonsutredning på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), ved Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert nok epilepsianfall under EEG. Viser utredningen at barnet kan opereres, søkes barnet inn til operasjon ved Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.

Operasjonsutredning ved epilepsi

Nevropsykologisk kartlegging

Før operasjonen kommer barnet igjen til SSE for nevropsykologisk kartlegging av hjernefunksjonen. I tillegg vi fysioterapeut og ergoterapeut videofilme barnet for å kartlegge evnen til å styre og kontrollere kroppens bevegelser (grov‐ og finmotorikk). Ved Seksjon for barn og ungdom på SSE får foreldrene informasjon før operasjonen. Blant annet vises en bildeserie som følger en jente med mamma og pappa, fra innleggelse på Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo til hun er ferdig operert og flyttes tilbake til SSE.

Medisiner

Barnet skal ta epilepsimedisinene som vanlig.

Faste

Barnet skal ikke spise eller drikke fra kl. 24.00 natten før operasjonen, men kan ta medisinene sine med vann.

Barbering

Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd.

2. Under

Dagen før operasjonen

Barnet legges inn på kirurgisk barnepost 1 ved Rikshospitalet. Nevrokirurg og sykepleiere informerer og viser rundt på posten i forbindelse med innleggelsen. Barnet får pasientansvarlig sykepleier/hjelpepleier som følger barnet gjennom hele innleggelsen. Sykepleieren informerer om praktiske forberedelser før operasjonen, og nevrokirurgen informerer om selve operasjonen. Barnet får tilsyn fra anestesilege og det blir tatt blodprøver. Hvis ønskelig kan dere få se operasjonsstua hvor barnet skal opereres.

Om kvelden vaskes barnet med bakteriedrepende såpe (hibiscrub) samt hårvask. Det kan bli en del venting denne dagen. Barnet kan ikke spise eller drikke noe de siste seks timene før operasjonen.

Overnatting for foreldrene

Den første natten på sengeposten får en av foreldrene ligge på rom sammen med barnet. Den andre av foreldrene overnatter utenfor avdelingen. Foreldrene kan være med inn på operasjonsstuen til barnet sovner av narkosen.

Så lenge barnet ligger på overvåkningsstuen må begge foreldrene sove utenfor avdelingen. Når barnet flyttes til vanlig pasientrom, kan en av foreldrene sove på rommet.

Operere inn elektroder i hjernen

Hos halvparten av barna må vi operere inn elektroder som legges på hjernens overflate eller inn i hjernen. Dette for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Barnet legges i full narkose under operasjonen. Det er tre ulike typer elektroder som brukes:

  • Stripe‐elektrode (strips) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 punktelektroder. Stripsen legges oppå hjernen gjennom et lite hull som bores inn i hjerneskallen.
  • Matte‐elektrode (matte) brukes dersom vi må kartlegge større deler av hjernen. Matten er en tynn plastplate som er opp til ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder i seg. Under operasjonen bores/sages det en liten luke i kraniet hvor matten legges. Deretter legges kraniebiten oppå matten som et lokk.
  • "Dybde‐elektroder" hvor elektrodepunktene plasseres inne i hjernen. Slike elektroder brukes bl.a. ved SEEG
    Etter innoperering av elektroder kommer barnet først til oppvåkningsrom og deretter til overvåkningsstue

Vente på anfall på overvåkningsstuen

Barnet ligger med strips eller matte til det har hatt nok anfall og vi er sikre på hvor anfallene starter. Hvor lenge barnet må ligge med elektroder er avhengig av hvor ofte det har anfall. Som oftest er barn ferdig undersøkt etter en uke, men det kan også vare lenger. Barnet sover ofte mye det første døgnet. Barnet får smerte- og kvalmestillende medisiner og antibiotika. På overvåkningsstuen er det mye utstyr som kan gjøre noen barn usikre: CVK (sentralt venekateter), veneflon, infusjonspumper, overvåkningsskjerm, ledninger og elektroder. 

Ventetiden kan bli lang både for barn og foreldre. Barnet kan se på TV, spille dataspill, bli lest høyt for og lignende. Foreldre får være hos barnet hele tiden, men så lenge det ligger på overvåkningsstuen kan foreldrene ikke sove på rommet. Barnet blir liggende på overvåkningsstuen til mange nok anfall er registrert. 

Barn som har hatt stripe- eller dybde-elektroder blir værende på Rikshospitalet i 3-4 dager og blir så overført til lokalsykehuset. Barnet kan reise hjem etter ca. 10 dager. Ventetiden før en eventuell epilepsioperasjon er 6 uker. Dette for å minske risikoen for infeksjon. 

Barn som har matte, hvor det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir operert med en gang undersøkelsen er over. Matten tas ut samtidig med at selve epilepsioperasjonen utføres. Barnet blir sendt til SSE etter 4 dager, og skrives ut og kan reise hjem etter 10 dager.

Det hender at epilepsioperasjon ikke er mulig. Da fjernes matten og barnet blir sendt til SSE etter 4 dager. Etter 10 dager skrives barnet ut og kan reise hjem.

Direkte til operasjon

Barn som ikke trenger å operere inn elektroder, kan opereres dagen etter innleggelse på Rikshospitalet.

Operasjonsmetoden som benyttes er avhengig av hvor epilepsien har sitt startpunkt og hvilke anfallstype(r) barnet har.

Etter at operasjonen er ferdig og elektrodematten er fjernet, skrur man kraniebiten (lokket) fast til kraniet med små skruer laget av titan. Disse trenger ikke å bli fjernet senere.  Operasjonssåret hos barn som har hatt strips festes  med små metallklemmer (agaraffer).

Barnet kommer tilbake til intensiv‐ og overvåkningsstue og overvåkes som ved innleggelse av strips / matte. 
Eventuell ny operasjonsutredning. Finner man ikke ut hvor anfallene starter, kan en ny operasjonsutredning forsøkes etter noen år. Etter hvert som hjernen modnes, sprer den epileptiske aktiviteten seg mindre raskt, og det kan da være lettere å finne ut hvor i hjernen anfallene starter.

Gjør det vondt?

Operasjonen skjer i full narkose og barnet kjenner ingenting. Etter operasjonen har de fleste smerter omkring operasjonssåret eller hodepine. Barnet får smertestillende medisiner de første dagene etter operasjonen. Enkelte kan være plaget med kvalme og redusert matlyst noen dager etter operasjonen.
Operasjonen hvor man legger inn elektroder, gir ikke smerte. Elektrodene i seg selv ligger på steder hvor man ikke har følelse.

Hvor lenge varer operasjonen?

Epilepsioperasjonens lengde varierer fra pasient til pasient. Noen operasjoner varer i 2 timer, mens andre kan ta 8‐9 timer.

3. Etter

Opphovning etter operasjonen

Vær forberedt på at de fleste hovner opp og får fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene, etter en operasjon. Dette er helt normalt og går tilbake etter noen dager.

Mat og drikke etter operasjonen

Barnet kan spise og drikke når det er våkent nok til det.

Når tilstanden er stabil, vanligvis etter ca. 4 døgn, overføres barnet til SSE for videre observasjon og pleie. Den av foreldrene som følger barnet overnatter på samme rom som barnet. Stålklemmene (agraffene) fjernes vanligvis etter 10 dager.  Deretter skrives barnet ut og reiser hjem.

Forholdsregler og anbefalinger

Vi anbefaler som regel at barnet fortsetter med epilepsimedisiner i minst 1 år etter operasjonen. Er barnet anfallsfritt etter 1 år, kan det vurderes å fjerne epilepsimedisinen (1-årskontroll).

Vi anbefaler at barnet ikke går på skole/barnehage de tre første ukene etter operasjonen Men det er fint å besøke skolen noen timer om dagen for å opprettholde den sosiale kontakten med klassen.

Kontroller på Spesialsykehuset for epilepsi

  • 3-måneds kontroll: Legen ved SSE henviser barnet til standard EEG-undersøkelse ved *nevrologisk avdeling ved barnets lokalsykehus.
  • 6-månedskontroll: MR-undersøkelse ved Rikshospitalet og samtale med nevrokirurgen. Koordineres fra SSE for pasienter med lang reisevei. Innleggelsen tar vanligvis 3 dager. Trenger barnet narkose under MR-undersøkelsen, varer kontrollen totalt 4 dager.
  • 2-årskontroll: Barn som før operasjonen ble undersøkt av nevropsykolog, blir undersøkt på nytt. Fysioterapeut og ergoterapeut videofilmer barnet for å kartlege evnen til å styre og kontrollere kroppens bevegelser (grov- og finmotorikk).
  • 5-års kontroll: Gjelder barn operert før fylte 7 år.

Ny operasjon (reoperasjon)

Ikke alle blir anfallsfri etter operasjon. Det kan noen ganger bli aktuelt å forsøke en ny operasjon. Utredningen før en ny operasjon blir gjerne ganske lik utredningen før første operasjon.

Vær oppmerksom

Gymnastikk, ridning, fotball og lignende anbefales ikke de første 8 ukene etter operasjonen.

Oppmøte
Rikshospitalet, oppgang D4 C6, 4.etasje.

Rikshospitalet

Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo

Nevrokirurgisk avdeling

Telefon
Rikshospitalet 23074340 , Ullevål 22119744
E-post

Epilepsioperasjon for voksne

Epilepsioperasjon for voksne

1/3 av personer med epilepsi blir ikke anfallsfrie på epilepsimedisiner. Noen av disse kan bli hjulpet av en epilepsioperasjon.

Operasjon vurderes hos voksne personer:

  • med en invalidiserende anfallssituasjon, og der man ikke har tilfredsstillende effekt av epilepsimedisiner der man kan lokalisere området for anfallsstart
  • hvor området kan fjernes uten å gi pasienten varige mén.


Du må ha prøvd ut minst to typer epilepsimedisiner uten å ha oppnådd anfallskontroll. Under utredningen må minst tre av dine vanligste anfall ha blitt registrert under video EEG‐undersøkelse. Alle anfallene må starte fra samme område i hjernen.

For å kunne kartlegge nøyaktig hvor i hjernen anfallene starter, er det noen ganger nødvendig med anfallsregistrering fra EEG-elektroder på hjernens overflate eller inne i hjernen. Hvis MR-bilder viser forandringer i eller nær det antatte anfallsgivende hjerneområdet, øker sannsynligheten for å oppnå et godt operasjonsresultat.

Før en operasjon må du gå gjennom en omfattende utredning ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE. Hvis utredningen viser at du kan opereres, søkes du inn til Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling for operasjon.

Resultatene av epilepsioperasjonene er stort sett gode, men de varierer med epilepsitype og hvor i hjernen anfallene starter. Opp til 70 % blir helt anfallsfrie. De som ikke blir anfallsfrie, oppnår gjerne bedring i anfallssituasjonen. Færre og/eller kortere anfall vil i de fleste tilfeller gi økt livskvalitet.

1. Før

Operasjonsutredning på Spesialsykehuset for epilepsi

Operasjonsutredningen foregår i hovedsak på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar, avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert tilstrekkelig med anfall under video-EEG. Selve operasjonsutredningen er omfattende og krever motivasjon og tålmodighet av deg som pasient. En utredning kan ta opp til ett år med flere innleggelser og flere video-EEG registreringer i tillegg til andre spesialundersøkelser. Undersøkelsene tar sikte på å lokalisere så nøyaktig som mulig det anfallsgivende hjerneområdet.

Operasjonsutredning ved epilepsi


Bare omlag ¼ av dem som utredes for operasjon, blir operert. Det skyldes at det anfallsgivende området hos noen ligger slik til at det ikke lar seg fjerne uten å påføre pasienten alvorlige mén. Hos andre er man ikke er i stand til å lokalisere det anfallsgivende området. Før en eventuell operasjon må du også gjennomgå en nevropsykologisk kartlegging ved SSE. Etter at du blir lagt inn ved nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, vil du få mer informasjon om risiko og nytte ved operasjonen.

2. Under

Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne det epileptiske området av hjernen. Imidlertid kan man ikke fjerne dette dersom det ligger i områder som er nødvendige for syn, hørsel, bevegelse, språk eller hukommelse. For å sikre oss mot å fjerne hjernevev som ivaretar slike viktige funksjoner, kan det bli nødvendig med spesielle undersøkelser før operasjonen. Det kan være funksjonell MR (fMRI) eller Wada‐test. Disse undersøkelsene krever medvirkning fra din side.

Innleggelse på nevrokirurgisk sengepost ved Rikshospitalet

Du skal ta epilepsimedisinene som vanlig. Du vil bli vist rundt på posten. Sykepleier informerer om praktiske forberedelser før operasjonen. Nevrokirurg informerer om selve operasjonen.

Du får pasientansvarlig sykepleier/hjelpepleier som følger deg gjennom hele innleggelsen. Sykepleier informerer om praktiske forberedelser før operasjonen. Nevrokirurg informerer om selve operasjonen. Du vil få tilsyn fra anestesilege og det blir tatt blodprøver. Hvis ønskelig kan du få se operasjonsstuen.
 
Kvelden før operasjonsdagen skal du vaske deg med bakteriedrepende såpe (hibiscrub) samt hårvask.

På operasjonsdagen

Du kan ikke spise eller drikke noe de siste seks timene før operasjonen. Etter operasjonen kan du spise og drikke når du er våken nok til det. Det kan bli en del venting denne dagen

Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd. Vær forberedt på at de fleste hovner opp og får fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene, etter en operasjon. Dette er helt normalt og går tilbake etter noen dager.

Operere inn elektroder i hjernen

Hos noen av de som skal opereres, må vi operere inn elektroder som legges på eller i hjernen. Dette for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Du legges i full narkose under operasjonen. Det er to ulike typer
elektroder som brukes:

Stripe‐elektrode

Stripe-elektrode (strips) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 elektrodepunkter. Stripsen legges på hjernen gjennom et lite hull som borres i hodeskallen.

Har du hatt strips, blir du værende på Rikshospitalet i 4 dager og blir så overført til lokalsykehuset. Du kan reise hjem etter ca. 10 dager. Ventetiden før en ev. epilepsioperasjon er 6 uker. Dette for å minske risikoen for infeksjon.

Matte‐elektrode

Matte‐elektrode(matte) brukes dersom vi må kartlegge en større deler av hjernen. Matten er en tynn plastplate som er ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder. Under operasjonen bores/sages det en liten luke i kraniet hvor matten legges. Deretter legges kraniebiten oppå matten som et lokk.

Har du matte, og det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir du operert med en gang undersøkelsen er over. Matten tas ut samtidig med at selve epilepsioperasjonen utføres. Du blir sendt til SSE 4 dager etter inngrepet. Du skrives ut og kan reise hjem etter ca. 10 dager.

Det hender at epilepsioperasjon ikke er mulig. Da fjernes matten og du blir sendt til SSE etter 4 dager. Også da skrives du ut etter 10 dager.

SEEG-elektrode

Etter innlegging av elektroder kommer du først til oppvåkningsrom og deretter til overvåkningsstue.
Vente på anfall på overvåkningsstuen

Du må ligge med strips eller matte til du har hatt tilstrekkelig antall anfall, og vi er sikre på hvor i hjernen anfallene starter. Hvor lenge du må ligge med strips- eller matte-elektroder er avhengig av hvor ofte du har anfall. Som oftest er du ferdig undersøkt etter en uke. Men det kan også lenger tid. Du sover ofte mye det første døgnet. Du får smerte‐ og kvalmestillende medisiner og antibiotika. På overvåkningsstuen er det mye utstyr: CVK (sentralt venekateter), veneflon, infusjonspumper, overvåkningsskjerm, ledninger og elektroder. Ventetiden kan bli lang. Men du kan se på TV, spille dataspill, bli lest høyt for eler lignende.

Trenger du ikke å operere inn elektroder, kan du opereres dagen etter innleggelsen på Rikshospitalet.

3. Etter

Tilstanden er vanligvis stabil etter ca. 4 døgn. Du overføres så til SSE for videre observasjon og pleie. Stålklemmene (agraffene) fjernes vanligvis etter 10 dager. Deretter skrives du ut og reiser hjem. Vi anbefaler som regel at du fortsetter med epilepsimedisiner i minst 1 år etter operasjonen. Er du anfallsfri etter 1 år, kan det vurderes å fjerne epilepsimedisinen (1‐årskontroll). Men det går ofte 2 år.

Oppfølging

Du følges opp ved SSE i to år etter operasjonen:

3-måneders kontroll:

  • Legen ved SSE henviser barnet til standard EEG-undersøkelse ved nevrologisk avdeling ved lokalsykehuset.

6-månedskontroll ved SSE /Rikshospitalet:

  • Samtale med lege.
  • 2-timers EEG-undersøkelse.
  • MR-undersøkelse ved Rikshospitalet og samtale med nevrokirurgen. Koordineres fra SSE for pasienter med lang reisevei.
  • Innleggelsen tar vanligvis 3 dager. 

1-årskontroll ved SSE:

  • Samtale med lege.
  • Vurdere om du kan starte nedtrapping av epilepsimedisinen (AED).
  • 2 timers EEG-undersøkelse. 
  • Innleggelsen varer vanligvis i 2 dager.

2-årskontroll ved SSE:

  • Samtale med lege.
  • Vurdere om barnet kan starte nedtrapping av epilepsimedisinen (AED) .
  • 2 timers EEG-undersøkelse
  • De som før operasjonen ble undersøkt av nevropsykolog, blir undersøkt på nytt.  
  • Innleggelsen varer vanligvis i 5 dager.

Ny operasjon (reoperasjon)

Ikke alle blir anfallsfri etter operasjon, og det kan noen ganger bli aktuelt å forsøke en ny operasjon. Utredningen før en ny operasjon blir gjerne ganske lik utredningen før første operasjon.

Vær oppmerksom

Som ved alle operasjoner, er det en viss risiko knyttet til selve narkosen og en liten risiko for blødninger eller infeksjoner. De grundige utredningene før operasjonen skal forebygge risiko for skader på funksjoner som språk, hukommelse, syn, hørsel eller bevegelse (motorikk).

Har du fått fjernet en del av tinninglappen, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen og går over, som regel etter noen uker.

Er operasjonen gjort tett på et språkområde, kan noen få ordfinningsvansker en periode. Dette blir gradvis bedre ettersom hevelsene etter operasjonen går ned.

Oppmøte

Rikshospitalet, oppgang D4 C5, 4. etasje.

Rikshospitalet

Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo

Nevrokirurgisk avdeling

Telefon
Rikshospitalet 23074340 , Ullevål 22119744
E-post


Vagusnervestimulator

Vagusnervestimulator kan vurderes dersom det ikke er mulig å oppnå anfallskontroll med legemidler, og epilepsioperasjon er uaktuelt.

Vagusnervestimulator mot epilepsi - operasjon

Vagusnervestimulator mot epilepsi - operasjon

Vagusnervestimulator (VNS) kan vurderes når epilepsi ikke kan behandles med hjerneoperasjon, og hvor epilepsimedisiner ikke virker tilfredsstillende. VNS er et lite apparat (generator) som opereres inn under huden på venstre side av brystkassen.  Denne kobles med en ledning til venstre vagusnerve på halsen. Stimulatoren sender med jevne mellomrom svake elektriske signaler gjennom vagusnerven til bestemte områder i hjernen. Signalene kan gjøre epilepsianfall lettere, kortere eller stoppe dem.

Stimulatoren kan ikke helbrede epilepsien, men gjøre anfallene lettere, kortere, eller stoppe dem. Metoden kan redusere behov for akuttmedisinering, øyeblikkelig hjelp og innleggelser ved sykehus. Selv om få blir helt anfallsfrie med VNS, har mer enn halvparten brukbar til svært god effekt av behandlingen. Flere opplever at de får kortere og/eller lettere epilepsianfall, at de har mindre behov for akutt medikasjon og blir mer våkne og opplagte.

1. Før

Før operasjonen legges du inn til et 10 ‐14 dagers utredningsopphold ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Her får du og dine pårørende undervisning og informasjon om operasjonen. Operasjonen utføres ved Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Du legges inn samme dag som operasjonen. Har du lang reisevei, kan du bo på sykehushotellet ved Rikshospitalet. Du og dine pårørende får beskjed fra Nevrokirurgisk avdeling om innleggelsen og eventuelle forberedelser før oppholdet. Om ikke annen beskjed er gitt, skal du ikke slutte med medisinen(e) mot epilepsi før operasjonen.

2. Under

Å operere inn vagusnervestimulator er et mindre inngrep som vanligvis gjennomføres i en kort narkose. Kirurgen lager to korte snitt. Ett på brystkassen og ett på venstre side av halsen. Stimulatoren plasseres under huden på forsiden av brystkassen nedenfor kragebenet. Fra stimulatoren legges det en tynn ledning under huden opp til vagusnerven på venstre side av halsen. Her festes ledningen til nerven. Vagusstimulatoren er 6,9 millimeter tykk og veier mellom 16 og 25 gram.

Du legges i en kort narkose og kjenner ikke noe under inngrepet, men du kan ha sårsmerter etterpå og du får tilbud om smertestillende medisin. Operasjonen tar fra én til halvannen time.

 

(Foto gjengitt med tillatelse fra Cyberonics inc.)

3. Etter

Etter operasjonen blir du vanligvis innlagt i 10 dager ved SSE for oppstart og oppjustering av stimulatoren. Etter noen dager starter vi opp stimulatoren. Du og dine pårørende får undervisning og opplæring i forhold til den nye situasjonen med vagusstimulator. Stingene fjernes før du drar hjem.

Justering av stimulatoren

Justeringen foregår med en datamaskin og en stav som holdes over stimulatoren. Legen justerer innstillingene slik at du får best mulig effekt. Regulér selv med magneten. Ved hjelp av en kraftig magnet som strykes over stimulatoren kan du eller dine pårørende gi en ekstra stimulering ved behov. Du kan også stoppe stimulatoren midlertidig med magneten om det trengs.

             

Kontroll

Oppfølgingen du får ved SSE avhenger av hvilket oppfølgingtilbud du har lokalt. Ca. 6 måneder etter operasjonen vil det også være en poliklinisk kontroll ved Nevrokirurgisk avdeling.

Batteribytte

Batteriet i VNS-stimulatoren brukes opp etter 3 til 10 år. Batteriets levetid er avhengig av hvor sterk stimuleringen er, og hvor ofte den foregår. Gir VNS-behandlingen positiv effekt, byttes hele stimulatoren ut når batteriet er oppbrukt. Batteribytte er et lite inngrep som vanligvis krever kun ett snitt over brystet. Inngrepet utføres ved Nevrokirurgisk avd. ved Rikshospitalet. Etterpå legges du inn til et 4‐5 dagers opphold ved SSE.

Vær oppmerksom

Pasienter med VNS-stimulator bør ikke få diatermibehandling (inkluderer kortbølge-, mikrobølge-, samt ultralyddiatermi). Diagnostisk ultralyd, samt vanlig røntgen og CT (komputertomografi) er tillatt.

MR (magnetresonans-undersøkelse) av hodet kan utføres kun med avslått stimulator, og med maskiner som er godkjent for dette. MR av kroppen, unntatt håndledd, knær og ankler, er ikke tillatt.

Magnetene kan ødelegge bankkort og disketter, og kan påvirke elektronisk utstyr. Magnetene bør derfor holdes minst 25 cm unna slikt utstyr.

Unngå kraftige slag direkte mot stimulatoren og/eller ledningen, da de kan ta skade av det.

Oppmøte
Rikshospitalet, oppgang D4 C5, 4. etasje.

Rikshospitalet

Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo

Nevrokirurgisk avdeling

Telefon
Rikshospitalet 23074340 , Ullevål 22119744
E-post


Diettbehandling

Behandling med diett kan være et alternativ for personer med vanskelig kontrollerbar epilepsi.

Epilepsi - Klassisk ketogen diett

Epilepsi - Klassisk ketogen diett

Ketogen diett er en etablert behandlingsmetode for barn som har epilepsi som er vanskelig å behandle med medikamenter. Dietten inneholder måltider med mye fett og svært lite karbohydrater, og er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Alle måltider har det samme forholdet mellom gram fett og summen av gram proteiner og karbohydrater. Dette forholdet kalles ketogen ratio.

Under behandlingen synker blodsukkeret og kroppen går over til fettforbrenning. Når fett forbrennes produserer leveren ketonlegemer (ketoner). Vi sier da at du kommer i ketose. Hjernen kan bruke ketonlegemene som energikilde.

Omtrent halvparten av barna som starter diettbehandling oppnår anfallsreduksjon. Dietten kan også ha positiv innvirkning på konsentrasjon, oppmerksomhet, søvn, humør og adferd. Det er sannsynligvis forandringen i energiomsetningen som gir en anfallshemmende effekten. Den nøyaktige mekanismen bak den anfallsdempende effekten av dietten er ikke kjent.

1. Før

Barn og foreldre kommer til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) for en samtale 4-8 uker før oppstart av diett.
Anfallsregistrering.

Barnets anfall skal registreres i minst én måned før diettstart. Det vil gi grunnlag for å vurdere hvilken effekt dietten har på anfallene. Færre anfall, kortere anfall og svakere anfall er viktige endringer. Det anbefales å bruke anfallskalender hvor anfallstyper, hyppighet og varighet registreres. Endringer i barnets trivsel og velvære bør også føres opp. Hos barn med svært mange anfall kan det bli for omfattende å telle alle anfall. Da kan det løses på denne måten:

  • Mange anfallstyper: Registrér kun de anfallstypene som gir størst konsekvenser for barnet. Det er disse anfallene man i første rekke har som mål å redusere.
  • Hyppige anfall: Velg for eksempel en time hver dag hvor barnet pleier å ha mye anfall og registrér alle anfall. Registrér på samme tid hver dag.

 

2. Under

Opplæring og oppstart av diett

Barnet legges inn til et to ukers opplæringsopphold, og det anbefales at begge foreldrene er til stede den første uken. Mot slutten av oppholdet tilbyr avdelingen opplæring av barnets nærpersoner. Oppstart av diett krever tett samarbeid mellom foreldre, klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier og lege. Ved oppstart får foreldrene skriftlig materiell om gjennomføringen av dietten.

Diettens prinsipper

Før oppstart av diettbehandlingen beregnes barnets energibehov og dietten planlegges ut i fra normalt behov. For å oppnå stabil ketose må dietten følges nøye. Dietten består vanligvis av fire til fem like store måltider. Væskebehovet beregnes ut fra kroppsvekt. Både mat og væske fordeles jevnt i løpet av dagen, og alt som er målt opp må spises og drikkes. Regelmessighet og nøyaktighet er viktig for å oppnå effekt.

Måltidene

Dietten beregnes av klinisk ernæringsfysiolog. Ut fra en ingrediensliste kan det lages ulike retter. Maten kan spises rå, kokes, stekes og krydres, men det er viktig at alt som står på listen kommer med. Ingrediensene veies på en digital vekt med 0,1 grams nøyaktighet. Det gis opplæring i matlaging av sykepleiere i sengeposten.

Sondeernæring

For barn som bruker sondemat anbefales KetoCal. Ketocal er et ernæringsmessig fullverdig produkt som finnes som ferdigblandet løsning eller pulver som blandes med vann. Noen ganger tilsettes andre produkter for å oppnå riktig forhold mellom fett, karbohydrat og protein. KetoCal kan brukes alene eller i kombinasjon med vanlig mat.

Finjustering av dietten

I løpet av tiden barnet står på diett må det noen ganger gjøres justeringer i kalorimengde, ketogen ratio og karbohydratmengde for å se hva som gir best anfallsreduksjon.
For å kunne vurdere om dietten gir effekt, anbefaler vi at den forsøkes i minimum tre måneder. Det gjøres en individuell vurdering av hvor lenge det er behov for diettbehandlingen.

3. Etter

Oppfølging hjemme

Foreldrene følger opp hjemme:

  • Måle urinketose morgen og kveld. Når barnet har stabil ketose måles det to ganger per uke.
  • Urinstix månedlig for å utelukke blod i urinen.
  • Registrere anfall og opplysninger om barnets allmenntilstand. Viktige observasjoner er matlyst, kvalme, forstoppelse, søvnmønster og oppmerksomhet. Infeksjoner bør noteres.
  • Nettovekt en gang per uke før frokost de tre første månedene. Deretter en gang per måned.
  • Kostregistrering

Kontroller på Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

  • Første kontroll er 4 uker etter utskrivelse. Deretter er det kontroll 3 måneder etter oppstart og videre hver 3. måned det første året. I tillegg til samtaler med sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og lege tas det blodprøver, urinprøver, vekt og lengde.
  • EEG-registrering gjøres etter 6. og 12. måneder på diett.

Nedtrapping av epilepsimedisiner vurderes individuelt.

Vær oppmerksom

Dietten er ikke forbundet med smerter, men noen barn kan oppleve ubehag ved høy ketose eller lavt blodsukker.
Ubehag av høy ketose eller lavt blodsukker kan oppstå særlig i startfasen, men også senere. Det kan være nødvendig med tiltak for å redusere ubehaget. Det er viktig å merke seg at dersom barnet ikke har noen plager av høy ketose, skal det ikke behandles.

Moderate symptomer

  • slapphet
  • irritabilitet
  • kvalme
  • manglende matlyst: Gi ekstra drikke (uten karbohydrater) og eventuelt neste måltid tidligere. Hvis barnet ikke vil spise, gi 1-3 ss juice.

Kraftige symptomer

Skjelving, rask pust: Gi 1 - 3 ss appelsin- eller eplejuice og rikelig med væske. Hvis symptomene vedvarer, gi juice på nytt etter ½ time. Vurder om lege skal kontaktes.

Svært kraftige symptomer  

Hvis ovennevnte tiltak er gjennomført uten bedring og barnet har nedsatt bevissthet, må lege kontaktes.

Bivirkninger

Vektnedgang, lavt blodsukker, kvalme, tretthet, oppkast, ketoacidose (for høy surhetsgrad i blodet), forstoppelse, forverring av refluks (halsbrann), forhøyet fettinnhold i blodet, redusert vekst, menstruasjonsforstyrrelser, anfallsøkning, benskjørhet og nyrestein. Bukspyttkjertelbetennelse er en svært sjelden bivirkning.

Forverring av anfallssituasjonen

Dersom god effekt av dietten kan økning i anfallsfrekvensen skyldes inntak av feil mat og for lav ketose. Infeksjoner, altfor lang tid mellom måltider og for høyt kaloriinntak er andre mulige årsaker.

Epilepsi - Modifisert ketogen diett

Epilepsi - Modifisert ketogen diett

Modifisert ketogen diett er en behandling for de som har epilepsi som er vanskelig å behandle med medikamenter. Modifisert ketogen diett har oftest vært brukt til barn og ungdom, men brukes i økende grad også hos voksne. Dietten gjennomføres som en medisinsk behandling for å oppnå anfallsreduksjon.

Ved ketogen diett kommer det meste av matens energi fra fett og veldig lite fra karbohydrat. Når fett forbrennes produserer leveren «ketonlegemer» eller «ketoner».

Under behandlingen synker blodsukkeret og kroppen går over til fettforbrenning. Når fett forbrennes produserer leveren ketonlegemer (ketoner). Hjernen bruker ketonlegemene som energikilde i stedet for glukose (sukker). Vi sier da at du kommer i ketose. Hjernen kan bruke ketoner som energikilde.

I underkant av halvparten av pasientene som starter med diettbehandling oppnår anfallsreduksjon. Dietten kan også ha positiv innvirkning på konsentrasjon, oppmerksomhet, søvn, humør og adferd. Den nøyaktige mekanismen bak den anfallsdempende effekten er ikke kjent.

1. Før

Pasienter og eventuelt pårørende kommer til informasjon og vurdering på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) 4-8 uker før oppstart av diett.

Anfall registreres minst én måned før diettstart. Det vil gi et grunnlag for å vurdere hvilken effekt dietten har på anfallene. Færre anfall, kortere anfall og svakere anfall er viktige endringer. Det anbefales å bruke anfallskalender hvor anfallstype, hyppighet og varighet registreres. Endringer i trivsel og velvære bør også føres opp. Hos pasienter med svært mange anfall kan det bli for omfattende å telle alle anfall. Da kan det løses på denne måten:

  • Mange anfallstyper: Registrér kun de anfallstypene som gir størst konsekvenser. Det er disse anfallene man i første rekke har som mål å redusere.
  • Hyppige anfall: Velg for eksempel en time hver dag hvor det pleier å være mye anfall, og registrér alle anfall. Registrér på samme tid hver dag.

2. Under

Vanligvis legges du inn til et 3 dagers opplæringsopphold. For barn anbefales det at begge foreldre er tilstede. Diettbehandlingen startes på diett hjemme første mandag etter innleggelsen.

Diettens prinsipper

Karbohydratinntaket begrenses til 10-16 gram daglig, hovedsakelig i form av grønnsaker og frukt. Etter tre måneder vurderes det om karbohydratinntaket skal økes til 15-20 gram pr. dag. Fettinntaket økes vesentlig i forhold til vanlig inntak. Proteinrike matvarer spises i normale mengder. Tilskudd av vitaminer og mineraler er nødvendig. 

Måltidene

Dietten består vanligvis av fire til fem måltider per dag. Under behandlingen bør det ikke hoppes over måltider eller være mer enn 6 timer mellom måltidene på dagtid. Karbohydratmengden bør fordeles omtrent likt mellom dagens måltider. Karbohydratholdige matvarer veies på en digital kjøkkenvekt med 1 grams nøyaktighet. I tillegg må måltidene inneholde mye fett. Matmengden tilpasses til appetitten. Det er viktig å drikke mye for å tilføre kroppen nok væske og unngå forstoppelse.

Justering av dietten

I løpet av tiden med diett må det noen ganger gjøres justeringer av fettinntak og karbohydratmengde for å se hva som gir best anfallsreduksjon. For å kunne vurdere om dietten gir effekt, anbefales det at den forsøkes i minimum tre måneder. Det gjøres en individuell vurdering av hvor lenge det er behov for diettbehandlingen.

3. Etter

Oppfølging hjemme

  • Måle urinketose morgen og kveld første 14 dager, deretter morgen og kveld to ganger per uke.
  • Måle blodsukker og blodketose morgen og kveld to ganger per uke i 1. og 2. uke.
  • Urinstix en gang per måned for å utelukke blod i urinen.
  • Registrere anfall og opplysninger om barnets allmenntilstand. Viktige observasjoner er matlyst, kvalme, forstoppelse, søvnmønster og oppmerksomhet. Infeksjoner bør noteres.
  • Måle nettovekt en gang per uke før frokost.
  • 3 dager veid kostregistrering etter 2, 10 og 22 uker, deretter hver 6. måned.

Oppfølging på Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Første kontroll er etter 4 uker på diett. Deretter kontroll tre måneder etter oppstart, og så hver 3. måned frem til 1. års kontroll.

Videre er det kontroller hver 6. måned eller etter behov. I tillegg til samtaler med sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og lege tas det blodprøver, urinprøver, vekt og lengde.

EEG-registrering gjøres etter 6., 12. og 24. måned.

Nedtrapping av epilepsimedisiner vurderes individuelt.

Vær oppmerksom

Dietten er ikke forbundet med smerter, men man kan oppleve ubehag ved høy ketose eller lavt blodsukker.
Ubehag av høy ketose eller lavt blodsukker kan oppstå særlig i startfasen, men også senere. Tiltak kan være nødvendig. Det er viktig å merke seg at dersom høy ketose ikke gir noen plager, skal det ikke behandles.

Moderate symptomer

  • Slapphet
  • irritabilitet
  • kvalme
  • manglende matlyst: Gi ekstra drikke (uten karbohydrater) og eventuelt neste måltid tidligere. Hvis pasienten ikke vil spise, gi 1-3 ss juice.

Kraftige symptomer
Skjelving og rask pust: Gi 1 - 3 ss appelsin- eller eplejuice og rikelig med væske. Hvis symptomene vedvarer, gi juice på nytt etter ½ time. Vurder om lege skal kontaktes.

Svært kraftige symptomer  
Hvis ovennevnte tiltak er gjennomført uten bedring og pasienten har nedsatt bevissthet, må lege kontaktes.

Bivirkninger

  • Vektnedgang
  • lavt blodsukker
  • kvalme, tretthet
  • oppkast
  • ketoacidose (for høy surhetsgrad i blodet)
  • forstoppelse
  • forverring av refluks (halsbrann)
  • forhøyet fettinnhold i blodet
  • redusert vekst
  • menstruasjonsforstyrrelser
  • anfallsøkning
  • benskjørhet
  • nyrestein
  • bukspyttkjertelbetennelse (svært sjelden)

Undervisningsfilmer om epilepsianfall 

Helsepersonell, lærere og barnehagepersonell kan bruke filmene i undervisning og veiledning. De kan også være nyttig for deg som har epilepsi eller er pårørende til noen med epilepsi.

 

Innholdet er utarbeidet og kvalitetssikret av fagpersonell ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i tett samarbeid med Norsk Epilepsiforbund.


3. Oppfølging

Endring av levesett

Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.






Fysisk aktivitet ved epilepsi

Arrangementer

  • Epilepsi, lev godt med ketogen diett

    kurs for ungdom og voksne som behandles med ketogen diett ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE og deres pårørende og nærpersoner. Lær mer om hvordan du best kan leve med ketogen diett i hverdagen og treff andre som har erfaringer rundt dette.

  • Epilepsi og autisme hos barn

    Det arrangeres årlig lærings- og mestringskurs for pårørende og nærpersoner til barn og unge med epilepsi og autisme.

  • Epilepsi og mestring - e-læringskurs

    Spesialsykehuset for epilepsi, SSE lanserer nå e-læringskurs for pasienter med epilepsi, og deres pårørende.

  • Epilepsi: E-læring kurs 1 og 2

    Kunnskap om epilepsi er viktig for at helsepersonell skal være kompetente, spesielt i anfallssituasjoner. Ett grunnkurs i epilepsi og ett fordypningskurs om epilepsi og sjeldne diagnoser er nå tilgjengelig for helsepersonell over hele landet.

Kontakt

Avdeling for nevrohabilitering

Besøkstider
mandag08.00-16.00
tirsdag08.00-16.00
onsdag08.00-16.00
torsdag08.00-16.00
fredag08.00-16.00
Telefon
22119144
mandag08.30-14-00
tirsdag08.30-14-00
onsdag08.30-14-00
torsdag08.30-14-00
fredag08.30-14-00
lørdag08.30-14-00
søndag08.30-14-00
Ekspedisjonen er ikke tilgjengelig for telefonsamtaler mellom 11.30 og 14.00.

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Ullevål sykehus

Apoteket finner du mellom  byggene 2 og 11, ved siden av Kiwi dagligvarebutikk og kafèen Espresso House.

Åpningstider:

Mandag til fredag: 09.00 - 17.00
Lørdag:                   09.00 - 13.00

Kontakt:

Telefon 23 20 52 00

E-post: ulleval@sykehusapotekene.no

Barne- og ungdomsaktiviteter

Barne- og ungdomsaktiviteter på Ullevål sykehus

De fleste tilbudene til barn og unge på Ullevål sykehus finnes på Barnesenteret i bygg 9. Barnesenteret har utendørs lekeplass og leketerapiavdeling med førskolelærere

Tlf. 23 01 55 73 / 23 01 55 79

Lekekroker finnes i alle avdelinger som behandler barn

Ungdomsrom på Ullevål

På Kreftsenteret i bygg 11 finnes et eget ungdomsrom for fritidsaktiviteter. Dette er hovedsaklig for ungdommer som er pasienter, men kan også benyttes av andre.

Bibliotek

​Bibliotek på Ullevål sykehus

Seksjon for helseinformasjon til pasienter og pårørende et åpent informasjonssenter med en oppdatert og rikholdig samling av helsefaglig litteratur, nyttige brosjyrer og mulighet for å låne generell litteratur for barn og voksne.

Du finner biblioteket i bygg 10 (Ullevål hotell).

Åpningstider:

Mandag-tirsdag-torsdag-fredag: 10.00-16.00
Onsdag: 10.00-19.00
Lørdag-søndag stengt

Kontakt:

Telefon: 23 01 51 40

Telefontid: 08.30-16.00 (onsdag til 19.00) 

seksjonforhelseinfo@ous-hf.no

Blomster og gaver

​Blomster og gaver på Ullevål sykehus

Narvesen-kiosken ved hovedinngangen, Kiwi-butikken i Vestre gate og Ullevål hotell, i bygg 10 har gaver og blomster.

Butikk

Daglivarebutikk på Ullevål sykehus

På Ullevål sykehus er det en ​Kiwi dagligvarebutikk i Vestre gate, mellom byggene 2 og 11.

Åpningstider:

Hverdager:  07:00 - 23:00
Lørdag:       09:00 - 21:00
Søndag:      Stengt

Kontakt:

Telefon: 22 46 61 11 

Frisør

Frisør på Ullevål sykehus

Indigo frisører holder til i etasjen over Kiwi-butikken mellom byggene 2 og 11 (på venstre hånd ved hovedinngangen til sykehusområdet).

Salongen formidler også bestilling av parykk.

Åpningstider:

Mandag - fredag kl. 09.00-17.00
Torsdag kl. 09.00-19.00

Kontakt:

Telefon 22 60 67 44

Hotell

​Hotell på Ullevål sykehus

Hotellet består av 131 gjesterom, fordelt på åtte etasjer. Alle rom er utstyrt med eget bad/WC, TV, telefon, internett mot betalingt, kjøleskap, og sykepleieralarm for ekstra sikkerhet dersom noe skulle tilfalle pasienten. Ullevål hotell er et tilbud til pasienter og pårørende.

Restaurantens åpningstider:
Hverdager
Frokost  07.00 -09.00
Lunsj       11,30 -13,00
Middag 16,30 -18,30

Helg og helligdager
Frokost  08.00 -10.00
Lunsj     12.00 -13.00
Middag 16,00 -18.00

Hotellet ligger på sykehusområdet i bygg 10, mellom Kvinnebarn senteret og Patologibygget (Blodbanken).

Holdeplass for trikk og buss finnes rett utenfor sykehusets hovedinngang i Kirkeveien. Flybussene til og fra Gardermoen stopper på samme holdeplass som lokalbussen.

Vi anbefaler at det benyttes kollektivtransport, da antall parkeringsplasser på området er begrenset.

Kontakt:

Tlf. resepsjonen: 21 60 36 00
Tlf. catering/møtemat: 21 60 36 17

mail: ulleval.hotell@medirest.no

Pasientreiser

Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Pasientreiser

 

Internett og sosiale medier

​Internett på Ullevål sykehus

Det er internettilgang på en del av sengepostene. Forhør deg der du skal legges inn. Du må ha med egen pc. Ansatte hjelper deg med kode for tilgang.

Læresenteret (1. etg i pasienthotellet, bygg 10) tilbyr bruk av PC-er med internettilgang, samt trådløst nettverk.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Kafe, kantine og kiosk

Kafè, kantine og kiosk på Ullevål sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende kan få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider).

Kiosken (Narvesen) i Hovedinngangen, bygg 4:
Mandag - fredag 07:00- 20:00
Lørdag - søndag 10:00 - 18:00

Kantina i Hovedinngangen/Sentralblokka, bygg 4:
Mandag-fredag 07:00-17:00
Lørdag-søndag stengt

Kantina på Søsterhjemmet, bygg 2:
Mandag - fredag 08:00 - 14:00
Lørdag-søndag stengt

Kantina på Barnesenteret, bygg 9:
Mandag-fredag 09:00-14:30
Lørdag-søndag stengt

Kafé på Kreftsenteret, bygg 11:
Mandag-fredag 07:30-14:30
Lørdag-søndag stengt

Kafé ved Blodbanken, bygg 25:
Mandag-fredag 07:30-14:30
Lørdag-søndag stengt

Kafé på Geriatrisk avdeling, bygg 37:
Mandag - fredag 09:00 - 14:00
Lørdag-søndag stengt

Kafé og kiosk ved Ullevål hotell, bygg 10:
Hotellets kafé og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Restauranten ved Ullevål hotell, bygg 10:
Hverdager:
Frokost 0700 – 0900
Lunsj 1130 – 1300
Middag 1630 – 1830

Helg:
Frokost 0800 – 1000
Lunsj 1130 – 1300
Middag 1630 – 1830

Dagligvarebutikk (KIWI) på Ullevål sykehus:
Det er også mulig å kjøpe varm og kald mat på KIWI dagligvarebutikk, som ligger mellom byggene 2 og 11.

Kart over Ullevål sykehus

Kollektivtrafikk til Ullevål sykehus

​Kollektivtrafikk til Ullevål sykehus

Det går både buss og trikk til Ullevål sykehus, med stoppesteder ved hovedinngangene til sykehuset.

Se www.ruter.no for ruteinformasjon.

Minibank

​Minibank på Ullevål sykehus

Finnes ved Narvesen kiosken i hovedinngangen, bygg 4.

Parkering

Parkering på Ullevål sykehus

Benytt parkeringshuset til høyre etter innkjøring fra Kirkeveien, da det kan være vanskelig å finne ledig parkering utendørs ellers på sykehusområdet. Det er rimeligere priser for parkering i P-huset enn for utendørsparkering. Avgiftstid er alle dager, hele døgnet.

Foreldreparkering
Ledsagere til inneliggende pasienter under 18 år parkerer uten avgift i parkeringshuset.

Parker og ta kontakt med behandlende enhet for bekreftelse på innleggelse. Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer. Bekreftelsen skal deretter fremvises i resepsjonen i barnesenteret eller i Vaktsentral ved hoedinngang bygg 4. Det er ikke behov for billett i vindusruten.

Akutt fødende
Ved akutt fødsel kan man benytte en reservert ”nød”-parkeringsplass rett utenfor inngangen til Kvinneklinikken. Bilen kan stå der maksimalt én time før den må flyttes til ordinær parkeringsplass.

Forflytningshemmede
For personer med gyldig parkeringsbevis for forflytningshemmde utstedt av kommunen er det reservert plasser strategisk plassert rundt på området. I tillegg kan alle betalingsplasser på uteområdene benyttes uten avgift. Beviset skal være synlig plassert for kontroll.

Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr utendørs parkering på alle behandlingssteder. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller mobiltelefon.

Sykehuset anbefaler allikevel at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling kan, du ved hjelp av betalingskort (f.eks. visakort), reservere et beløp på parkeringsautomaten og hvis du ikke trenger hele parkeringstiden blir det overskytende beløp refundert.

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten
  2. Reserver et beløp
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten
  4. Når du avslutter besøket så trekk betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift, eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling med mobiltelefon
Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av sms og du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe.

Priser for parkering fra juli 2016
Parkeringstid kan kjøpes for 30 kr pr. time (maksimal kostnad 230 kr. pr. døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 800 kr på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Kontakt
Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no Tlf: 23027000
Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Områdene er privatrettslig regulert og drives i henhold til Standardvilkår for privat parkeringsregulering.
Se www.parkeringsklagenemnda.no for nærmere informasjon.

Se kart over sykehuset for parkeringsplasser

Postkasse

​Postkasse på Ullevål sykehus finner du ved inngangen til apoteket, mellom byggene 2 og 11. 

Tro og livssyn - Kapell, stillerom, prest og samtalepartnere

​Kapellet på Ullevål sykehus

Ullevål har kapell i Lab-bygget (bygg 25) og stillerom i Sentralblokka (bygg 4) og på Kreftsenteret (bygg 11).

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros- og livssyn.

Stillerom på Ullevål sykehus

I stillerommene kan du tenne lys og sitte i bønn eller stille refleksjon.

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten

 

 

Sykehusskole

​Skole på Ullevål sykehus

Sykehusskolen finner du i 4.etasje på Barnesenteret, bygg 9.

Sykehusskolen i Oslo universitetssykehus har egne lærere og egne rom på sykehuset. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.

Sykehusskolen er forskjellig fra en vanlig skole. Her er det ikke klasser. På Ullevål sykehus betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

Åpningstider:

Mandag 9.30 - 12.00
Tirsdag - torsdag 9.30 - 12.00 og 13.00 - 15.30
Fredag 9.30 -12.00 og 13.00 - 15.00
Skolen er åpen i høst- og vinterferien.

Tannlege

​Tannlege på Ullevål sykehus

Det er tannlegekontor på Ullevål i samme bygg som Kiwi dagligvarebutikk, mellom bygg 2 og 11.

Velvære og kroppspleie

​Velvære og kroppspleie på Ullevål sykehus

Medicaklinikken og Medica Spa holder til på Ullevål sykehus, og tilbyr et vidt spekter av behandlingsformer til pasienter, pårørende og ansatte ved sykehuset.

Medicaklinikken har hudterapeut, fotterapeut, akupunktør, fotsoneterapeut, homeopat, kiropraktor og massasjeterapeut.

Se www.medicaklinikken.no for mer informasjon.