BUP Oslo Syd

Kognitiv terapi for barn og unge ved BUP Oslo Syd

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at terapeuten og pasienten ser nærmere på innholdet i tankene og tester ut nye måter å tenke om og møte problemene på. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Innledning

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor terapeuten har fokus på å jobbe med tankene til deg som pasient, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner står sentralt, og terapeuten forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan man tenker omkring - og forestiller seg en hendelse blir viktig, og hvordan den negative tenkning kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handling på en negativ måte. Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og man vil enten prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative, eller se på hvordan personen forholder seg til tankene. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt, til beste for seg selv. Det handler i bunn og grunn om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom man sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilghørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og ACT (acceptance and commitment therapy).

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger terapeuten også vekt på å hjelpe pasienten til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Det legges vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber man med å forberede pasienten på å kunne benytte seg av de metodene og verktøy man har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Det er de senere årene kommet til nyere kognitive tilnærminger som metakognitiv terapi, der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan pasienten forholder seg til tankene og hvordan han/ hun tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien skal være noe mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmålstegn ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for et fokus på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden pasienten bruker til grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at pasienten blir sin egen tenkning bevisst og forholder seg til den. Det er sentralt hvordan man tenker om og forholder seg til sine indre så vel som sine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Man lærer seg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når en gir slipp på tanke og følelseskontrollen kan en oppnå psykologisk fleksibilitet, der en kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve med åpner for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av ens indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.


Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Før

Det er et krav om at man i spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte behandlingsmetoder, dvs. behandling basert på kunnskap om hva som virker og ikke virker. Innen fagområdet for behandling moderate til alvorlige psykiske lidelser (Psykisk helsevern) er det ikke alltid slik at vi har behandlingsformer som vi har nok forksningsmessig grunnlag for å fastslå at er virksomme, og der en fortsatt på noen områder må ty til tiltak som vi erfaringsmessig vet at virker for mange. Det har vi derimot for kognitiv terapi, som har vist seg å være virksom behandling ved både psykiske og kroppslike (somatiske) sykdommer/plager. 

Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen, og om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

Under

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Pasientens arbeid mellom timene anses av mange som en viktig faktor av mange for bedring. Informasjon om tilstanden (psykoedukasjon) og innsikt i hvordan plagene henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre og/eller forholde seg til sine tanke- og atferdsmønstre.

Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Kontaktinformasjon

- Pakkeforløp i psykisk helsevern og avhengighetsbehandling

​Etter 1. september 2019 vil alle pasienter som møter til behandling i psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling bli inkludert i pakkeforløp. Les mer på https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/kvalitet/pakkeforlop-og-koordinatorfunksjonen.

Kollektivtrafikk til OUS Mortensrud

​Det går både t-bane og busser til OUS Mortensrud. Se www.ruter.no for ruteinformasjon.

Praktisk informasjon

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din.

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er for alle over 16 år som har en bruker og har samtykket til full tilgang på helsenorge.no

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å

Tjenestene er en del av arbeidet som gjøres i Helse Sør-Øst med å erstatte funksjonene som før var del av minjournal.no

Sikker kanal for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Kart over OUS Mortensrud

Parkering OUS Mortensrud

​Det er noen parkeringsplasser i tilknytning til bygget som er forbeholdt pasienter. Parkeringsplassene er ikke avgiftsbelagt, men parkeringsbevis for 2 timer må hentes i hovedekspedisjonen.

Praktisk informasjon

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din.

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er for alle over 16 år som har en bruker og har samtykket til full tilgang på helsenorge.no

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å

Tjenestene er en del av arbeidet som gjøres i Helse Sør-Øst med å erstatte funksjonene som før var del av minjournal.no

Sikker kanal for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Kart over OUS Mortensrud

Parkering OUS Mortensrud

​Det er noen parkeringsplasser i tilknytning til bygget som er forbeholdt pasienter. Parkeringsplassene er ikke avgiftsbelagt, men parkeringsbevis for 2 timer må hentes i hovedekspedisjonen.

Fant du det du lette etter?