Kognitiv terapi ved seksjon for personlighetspsykiatri

Seksjon for personlighetspsykiatri

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Innledning

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Henvisninger til Oslo universitetssykehus sendes sentralt henvisningsmottak.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

2. Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Kontakt

Seksjon for personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker
Telefon
22118375
Alle hverdager mellom Kl. 8:00 - 15:30
E-post
Postadresse
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Ullevål sykehus
Seksjon for personlighetspsykiatri
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Gaustad sykehus, Bygg 5
Besøksadresse
Sognsvannsveien 21 (Google maps)
0372 Oslo
Besøkstider
Alle hverdager mellom Kl. 8:00-15:30
Telefon
22923972
Alle hverdager mellom Kl. 8:00-15:30

Kollektivtrafikk til Gaustad sykehus

​Kollektivtrafikk til Gaustad sykehus

Det går både trikk, buss og T-bane til Rikshospitalet.

Trikken stopper rett utenfor Rikshospitalets hovedinnganger. Derfra er det ca. 8 minutters gange til Gaustad sykehus.  

Bussen stopper på Ring 3. Derfra er er det ca. 15 minutters gange til Gaustad sykehus.

T-banen stopper på Forskningsparken og Gaustad. Derfra er det hhv ca. 10 og 15 minutters gange til Gaustad sykehus. 

Se www.ruter for ruteopplysninger.

Praktisk informasjon

Hotell

​Hotell på Gaustad sykehus

Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Gaustad sykehus eller Rikshospitalet.

Bestilling
Det er behandlende lege ved Gaustad sykehus eller Rikshospitalet som avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for å bo på hotellene. Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Ved ledig kapasitet kan alle som ønsker det leie rom eller besøke restauranten i hotellet. Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkle og doble, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, internett og TV.

Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Restaurantens åpningstider:
Hverdager
Frokost  07.00 -09.00
Lunsj      11.30 -13.00
Middag 16.30 -18.30

Helg og helligdager
Frokost  08.00 -10.00
Lunsj     12.00 -13.00
Middag 16.00 -18.00

Kontakt resepsjon:
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon:
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Pasientreiser

Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Pasientreiser

Kafe

​Kafe på Gaustad sykehus

Cafe Årstidene er et spisested for pasienter, ansatte og andre gjester. Kafeen er arbeidstreningssted for pasienter på sykehuset og en del av det ergoterapeutiske behandlings- og rehabiliteringstilbudet ved OUS, Klinikk psykisk helse og avhengighet.

Åpningstider:
Tirsdag til torsdag kl. 10.00 til 13.00  

Kontakt:
Telefon: 22 92 35 69/70  

Besøksadresse:
Sognsvannsveien 21
Gaustad sykehus, bygg 7
0320 Oslo

Kart over Gaustad sykehus

​Kart over Gaustad sykehus

Se kart her

Kirke

​Gaustad kirke

Kirken på Gaustad sykehus er i bygg 4, tårnbygget. Kirken er åpen mandag til fredag kl. 07.00 - 17.00.

Hverdagsmesse med etterfølgende kirkekaffe hver torsdag kl. 13.30.

Minibank

​Minibank på Gaustad sykehus

Det er minibank på Rikshospitalet, ved hovedresepsjonen i bygg C1.

Museum

​Museum på Gaustad sykehus (bygg 11)


Museet på Gaustad er sommerstengt fra og med 27. juni til og med 15. august

Oslo universitetssykehus har fire museer. Ett av disse er på Gaustad sykehus.

Åpningstider:
Hver onsdag fra kl 11.30 - 14.00. Omvisning etter avtale.

Ta kontakt med resepsjonen på Gaustad, tlf:  22 92 35 00
Prisen er 30 kr for voksen og 300 kr for grupper på mer enn 10 personer. Pasienter og ansatte kommer gratis inn.

Se også sykehus museenes hjemmeside på http://sykehushistorier.no/ous

Kontakt:
Telefonnummer: 22 92 35 00 (resepsjonen), 22 02 92 77 (museet). 

Adresse: 
Sognsvannsvn 21, 0372 Oslo
bygning 11,
Gaustad sykehus

Brosjyrer
Brosjyre Guastad museum.pdf

Brosjyre over alle museene

 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.