Parkinsons sykdom på Rikshospitalet

Behandlingsprogram, Nevrologisk avdeling

Parkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen  skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.

 

Les mer om Parkinsons sykdom
Informasjon fra helsenorge.no

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom oppstår når visse nerveceller i hjernen slutter å lage nok dopamin. Hvorfor dette skjer hos noen, er uklart. Dopamin er et signalstoff nervecellene trenger.

Dopaminmangel gir problemer med å kontrollere musklene. Sykdommen gir derfor endringer i bevegelsene dine.      

Et tidlig tegn er skjelvinger i en hånd. Dette kalles på fagspråket tremor. Over tid begynner du å gjøre ting saktere, og musklene kan bli stive. Ganglaget blir ofte preget av små skritt, og du kan lettere miste balansen.

Symptomer på Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom gir plager som kan deles i fire grupper:

  • Skjelvinger (tremor) i hendene, spesielt når du er stresset eller slapper av. Ofte arter dette seg ved at tommelen gnis inntil pekefingeren i en bevegelse som ligner den man gjør når man triller en pille eller en perle mellom fingrene.

  • Stive muskler, på fagspråket kalt rigiditet. Dette kan gjøre det vanskelig å bevege seg, for eksempel å komme seg ut av en stol. Ansiktet kan bli mimikkfattig fordi ansiktsmuskulaturen blir stiv.

  • Sakte bevegelser. Dette kalles på fagspråket bradykinesi eller akinesi. Det kan være vanskelig å komme i gang med en bevegelse. Gjøremål som tidligere var fort gjort, kan nå ta lengre tid, for eksempel å kle på seg. Håndskriften din kan bli liten og hakkete. Dette kalles på fagspråket mikrografi.

  • Dårlig balanse, på fagspråket kalt postural instabilitet. Det hender mennesker med Parkinsons sykdom stopper midt i en bevegelse og ikke klarer å ta neste skritt. Skrittene blir også ofte små.

Du vil sannsynligvis ikke få alle disse symptomene da Parkinsons sykdom arter seg forskjellig fra person til person. I begynnelsen er symptomene milde, men de blir ofte verre over tid.

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer, og etter en fysisk undersøkelse. Blodprøver og bildediagnostikk av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har, slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Les mer om Parkinsons sykdom (helsenorge.no)

Innledning

Symptomer ved Parkinsons sykdom:

  • Skjelvinger
  • Ustabilitet
  • Stivhet
  • Trege bevegelser
  • Tap av luktesans
  • Depresjon


 

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Parkinsons sykdom blir du henvist fra fastlege til nevrolog.


Henvisninger til Oslo universitetssykehus sendes til henvisningsmottaket

1. Utredning

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer og gjennomført en nevrologisk undersøkelse. Blodprøver og bilder av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Ved noen tilfeller kan legen forsøke behandling med dopamin for å se om dette har effekt på symptomene. Hvis behandlingen har effekt kan dette være med på å stille riktig diagnose.

2. Behandling

Aktiv overvåkning

Parkinsons sykdom er uhelbredelig, men det finnes behandling som demper de motoriske symptomer som for eksempel skjelvinger, stivhet og trege bevegelser. Ved få symptomer kan vi velge å overvåke sykdommen uten behandling. Når symptomene forverrer seg, eller livskvaliteten blir vesentlig redusert, starter vi med medikamentell behandling.

Medikamentell behandling

Parkinsons sykdom  blir som regel behandlet med medisiner. Dopaminbehandling med for eksempel Levodopa og Dopaminagonister brukes når de motoriske symptomene påvirker livskvaliteten.

Noen Parkinsonspasienter vil kunne bli deprimerte. Ved depresjon kan medikamentell behandling som antidepressiver og nevroleptika bli benyttet.

Kirurgisk behandling

Når medisinsk behandling ikke er tilfredsstillende kan enkelte pasienter vurderes for kirurgisk behandling. 

Les mer om  Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - operasjon

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - operasjon

Til tross for optimal medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensielle tremor (skjelvinger) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi med stereotaktisk teknikk plasserer elektroder i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri), og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører.


 

Det finnes flere ulike områder vi kan stimulere, avhengig av hvor hovedsymptomene ligger. Stimulering av ventralis intermedius kjernen (VIM) i thalamusområdet er mest aktuell hos pasienter hvor hovedsymptomene er skjelvinger (”thalamusstimulering”). Stimulering i globus pallidus internus kjernen (GPi) er aktuelt hvor symptomene hovedsakelig er uttalt dystoni og rigiditet. Stimulering i nucleus subthalamicus (STN) på begge sider av hjernen gjøres ofte på pasienter med Parkinsos sykdom når symptomene er uttalte dyskinesier og uttalte ”on-off” fenomener, men også ved skjelvinger og rigiditet.


 


 Illustrasjonsfoto: colourbox.com

1. Før

1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikken, hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.

Du vil også få en samtale med nevrolog, nevrokirurg og anestesilege.

Etter besøket på poliklinikken blir de aller fleste innlagt på sengeposten.

MR undersøkelse av hjernen utføres vanligvis dagen før operasjon.


 

Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen

Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.

Før operasjonen skal du være fastende (dvs. ikke spise, drikke eller røyke) de siste 6 timene. Dette gjelder også snus, drops, tyggegummi og lignende. Du kan drikke ett glass vann inntil 1 time før operasjonen. Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme. Vanligvis skal du være medikamentfastende fra midnatt på operasjonsdagen. 
 

 

Medikamenter

Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.

 
Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

 
Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller DBS-sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse. 

 

Alkohol

Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

 

Røyking 

Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

 

P-piller

Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

 

Infeksjoner

Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

2. Under

Når du kommer til operasjonsstuen får du satt på en ramme (stereotaksiramme) på hodet før du skal til CT undesøkelse. Før rammen blir montert blir det satt lokalbedøvelse. Rammen blir plassert på hodet ditt sånn at kirurgen kan planlegge i minste detalj hvor elektrodene skal plasseres i hjernen. Etter CT-undersøkelsen starter plassering av elektroder.

Hvis du har dystoni (ufrivillige bevegelser), foregår inngrepet i narkose.


 

3. Etter

Etter operasjonen må du ligge noen timer (vanligvis 4-6 timer) på overvåkingsavdelingen.

Stingene

Stingene fjerner vi på sykehuset før du drar eller du gjør det hos din egen lege. Stingene i hodet fjernes 7 dager etter operasjonen, mens stingene over pulsgeneratoren/boksen fjernes 10 dager etter operasjonen.

 

Vær oppmerksom

Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for alvorlige kirurgiske komplikasjoner ved dyp hjernestimulering anses som lav, med risiko for hjerneblødning på under 1 %. 

Enkelte kan som følge av behandlingen oppleve forandret stemningsleie, redusert gangfunksjon og talevansker, og det kan således være nødvendig å forandre på innstillingene til stimuleringen for å redusere disse bivirkningene. 

 
Oppmøte
Rikshospitalet, oppgang D4 C5, 4 etasje.
Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo
Nevrokirurgisk avdeling
Telefon
Rikshospitalet 23074340 , Ullevål 22119744
E-post


 

Den innopererte pulsgeneratoren vil etter en tid ha behov for batteriskift. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du, og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

Les mer om  Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator

Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - skifte av pulsgenerator

Enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensielle skjelvinger (tremor) vil være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at vi plasserer en elektrode i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri) på brystet, og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører. Når batteriet i generatoren må skiftes, gjøres det ved operasjon.

Når du har fått implantert elektroder, er det nødvendig med skifte batteri når dette går tom for strøm. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

1. Før

1 - 2 dager før operasjonen møter du opp på poliklinikk hvor du blir møtt av en sykepleier. Det blir tatt noen prøver av deg, og du vil få informasjon om hvilke forberedelser som kreves før operasjonen, hvordan inngrepet foregår og tiden etter behandling.

Du vil også få en samtale med lege, kirurg og anestesilege.

Etter besøket på poliklinikken kan du reise hjem i påvente av operasjonen, eller du kan bo på pasienthotell. Hvis du ikke er i stand til å reise hjem, blir du innlagt på sengeposten.

Forberedelser på sykehuset på operasjonsdagen

Når du kommer på sykehuset operasjonsdagen, får du tildelt en seng som er klargjort for operasjon. Det blir tatt på deg støttestrømper og du får beroligende medisiner.


 

Medikamenter

Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre blodfortynnende medisiner, må du i samråd med fastlege og nevrolog/nevrokirurg avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risikoen for blødning under operasjon.

 
Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

 
Du vil få nærmere beskjed av nevrolog eller DBS-sykepleier om bruk av dine faste medisiner i dagene før planlagt innleggelse. 

 

Alkohol

Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

 

Røyking 

Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

 

P-piller

Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen p-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

 

Infeksjoner

Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

 


 

2. Under

Selve operasjonen gjøres i lokalbedøvelse. Batteriene i pulsgeneratoren blir skiftet.

3. Etter

Etter operasjonen blir du liggende på intensivavdelingen 4 - 6 timer før du overflyttes til sengeposten. Her vil du bli værende i 3 - 7 dager før du får reise hjem.

Før hjemreise skal du til kontroll til nevrolog.

 

Etter utskrivelse

Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege ved utreise.

 

Feber

Etter inngrepet kan du få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 – 38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg etter hjemreise bør du ta kontakt med fastlegen din eller legevakt.

 

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret. Ved mistanke om sårinfeksjon bør du ta kontakt med sykehuset.

 

Bade/dusje

Du kan dusje og vaske hår når stingene er fjernet 1 uke etter operasjonen. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.

 

Stingene

Stingene fjerner du hos fastlegen din 10 dager etter operasjonen.
 
 
Oppmøte
Rikshospitalet, oppgang D4 C5, 4. etasje.
Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo
Nevrokirurgisk avdeling
Telefon
Rikshospitalet 23074340 , Ullevål 22119744
E-post

3. Oppfølging

Når du har fått diagnosen Parkinsons sykdom og har behov for oppfølging og behandling ivaretas dette av kontroller som er avtalte og når behov oppstår. Oppfølgingen skjer av nevrologer eller sykepleiere som jobber ved nevrologiske avdelinger.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Nevrologisk poliklinikk: Rikshospitalet, oppgang D1b, 1. etasje
Nevrologisk avdeling

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstider i vår publikumsavdeling er mandag -fredag kl. 09.00-17.00. Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@kul.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet


Gaustad hotell er et tilbud til pasienter og pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet gjelder ikke pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Internett og sosiale medier

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Det går buss, trikk og T-bane til Rikshospitalet.

For rutetider se www.trafikanten.no eller ring 177.

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode parkeringsmuligheter i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger ca. 250 meters gange fra hovedinngangen.

Adkomsttorget
På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen.

Korttidsgarasje
Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er 2 timer, til en dyrere takst en ellers i sykehuset. Vi henviser i stedet alle besøkende til parkeringshuset ved innkjørselen til sykehuset.

I denne garasjen er det også etablert 15 plasser for forflytningshemmede med maksimalt tillatt parkeringstid 4 timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift i hele garasjen, men må overholde maksimalt tillatt parkeringstid.

Ved eiendomsseksjonen
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.

Pasienthotellet
Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Ellers henvises til parkeringshuset.

Foreldreparkering
Ledsagere til inneliggende pasienter under 18 år parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har ikke behov for tillatelse i bilens frontrute.


Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr utendørs parkering på alle behandlingssteder. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller mobiltelefon.

Sykehuset anbefaler allikevel at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling kan, du ved hjelp av betalingskort (f.eks. VISA kort), reservere et beløp på parkeringsautomaten og hvis du ikke trenger hele parkeringstiden blir det overskytende beløp refundert.

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten
  2. Reserver et beløp
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten
  4. Når du avslutter besøket så trekk betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift, eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon
Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen og du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe.

Priser for parkering
Parkeringstid kan kjøpes for 32 kr pr. time (maksimal kostnad 240 kr. pr. døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukekort selges for 830 kr på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 60 kr pr. time, maks 2 timer. Avgiftstid: Alle dager, hele døgnet.

Kontakt
Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nr. 260

Link til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen:  https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/Reiseinformasjon/parkeringsregisteret#/kart/59.936611,10.736655,14?_k=dvu1j

Kart
Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.