Svangerskap på Rikshospitalet

Behandlingsprogram, Svangerskapspoliklinikken Rikshospitalet

De fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.

Innledning

Sykdommer før svangerskap

Noen kvinner har sykdommer som krever spesiell oppfølging i forbindelse med en graviditet. Disse kvinnene kan følges av fastlege eller i et samarbeid mellom fastlege og spesialister på sykehus (spesialisthelsetjenesten).

Sykdommer som oppstår i svangerskapet

Andre gravide utvikler sykdom i svangerskapet eller de bærer et foster som trenger spesiell oppfølging. Denne oppfølgingen vil skje på sykehus med fødeavdeling eller ved større kvinneklinikker av spesialister med tilstrekkelig kompetanse og spesialutstyr.

Kontroll og oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Enkelte gravide tilbys alle kontroller og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Årsaken kan være komplikasjoner i tidligere svangerskap og fødsler, egen sykdom eller sykdom hos fosteret. 

Det kan i deler av svangerskapet være behov for sykehusinnleggelse. Innleggelse besluttes etter henvisning og kontroll på svangerskapspoliklinikken. 


Henvisning og vurdering

Tilbudet om rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 17-19 får du automatisk på den fødeavdelingen der du er tilbudt fødeplass etter søknad fra din jordmor eller faste lege. Andre henvendelser om prøver og undersøkelser krever henvisning fra din jordmor eller fastlege.

Det er viktig at det er et godt, åpent og tydelig samarbeid mellom din fastlege, jordmor, sykehuset og deg som er gravid, slik at du og din familien kan ta informerte beslutninger ut i fra egen situasjon. Forholdene skal legges best mulig til rette for dere gjennom graviditeten frem til fødselen.

1. Utredning

Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten. 

Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.

Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke ha betydning for barseltiden og senere helse for mor og barn.

Ultralyd

Bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er, samt organgjennomgang hos fosteret.

Les mer om Graviditet - Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling
Les mer om Graviditet - Ultralyd - rutineundersøkelse

Graviditet - Ultralyd - rutineundersøkelse

  

Ultralyd av gravid kvinne
Ultralyd. Foto: Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven.

For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.

Les mer om Graviditet - Fosterdiagnostikk
Les mer om Fostervannsprøve

Fostervannsprøve

Fostervannet inneholder celler fra fosteret som kan analyseres ved genetisk laboratorium. Analysene kan gi svar på om fosteret har en kromosomsykdom, for eksempel Down’s syndrom. Noen ganger er det også aktuelt å undersøke for andre sykdommer hos fosteret.


De som har forøket risiko for å få et foster med kromosomsykdom eller annen alvorlig sykdom har tilbud om fostervannsprøve. For å få utført fostervannsprøve må man bli henvist fra sin egen lege eller fra en avdeling for medisinsk genetikk.

  1. Før

    Før undersøkelsen vil du få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.


  2. Under

    Først gjør vi en orienterende ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er og for å finne ut hvor det er mest velegnet å stikke inn nålen. Vi utfører ingen full ultralydundersøkelse av fosteret. 

    Under ultralydveiledning stikker vi en tynn nål inn i fostervannshulen og suger ut cirka 15 ml fostervann. Undersøkelsen utføres fra 15 ukers svangerskap og senere.

    Prøvetagningen kan gjøre litt vondt, omtrent som en vanlig blodprøve.

  3. Etter

    Vi ber deg vente ca 15 min før du forlater sykehuset. Den nærmeste uken skal man ta det noe mer med ro enn vanlig. Noen med tungt arbeid vil ha behov for sykemelding noen dager.

    Cellene må dyrkes i laboratoriet. Når hver enkelt får det endelige svaret, avhenger av hvor fort cellene vil gro. Vanligvis tar det to til fire uker før svaret foreligger. Du får brev hjem til deg med resultatene av prøven.

Vær oppmerksom

0,5 til 1 % av de som tar fostervannsprøve vil få spontanabort pga selve prøvetagningen. Denne kommer vanligvis i løpet av den nærmeste uken etter prøven er tatt. 

Gå til Fostervannsprøve

Les mer om Graviditet - Morkakeprøve

Graviditet - Morkakeprøve

2. Behandling

Diabetes

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.

Les mer om Diabetes og svangerskap

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. 

Overvekt

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Les mer om Graviditet - Overvekt
Gravid kvinne står på vekt
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Blodpropp

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Les mer om Graviditet - Blodpropp før eller i svangerskapet

Vaksinering av RhD-negative gravide

16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.

Les mer om Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

RhD negative gravide som gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at hun bærer et RhD positivt barn, skal vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første omkring svangerskapsuke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.

Under graviditet og fødsel kan noe av barnets blod komme over i mors blodbane. Hvis barnet er RhD-positivt kan dette føre til at du som RhD negativ danner antistoffer mot barnets blod (RhD-immunisering). Antistoffene kan igjen passere over til barnets blodbane (som regel i neste svangerskap med et RhD positivt barn) og ødelegge barnets blodlegemer. Vaksinen settes for å hindre at mor danner antistoff.

Les mer om innføring av rutinemessig RhD-testing på helsedirektoratet.no

  1. Før

    Lege / jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, vil gi deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.

  2. Under

    Vaksinasjonen settes av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml som settes intramuskulært. Du må så vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen har reaksjoner på slike vaksiner.

  3. Etter

    Etter behandlingen skal det ikke tas kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det vil bli tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødsel for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, vil du få en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

     

Gå til Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

Avdeling
Svangerskapspoliklinikken
Sted
Ullevål sykehus
Oppmøte
Ullevål sykehus, svangerskapspoliklinikken i bygg 8, ekspedisjon i underetasjen.

Ekstrem svangerskapskvalme

Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyp eremesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis. 
 
Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.

Les mer om Graviditet - Svangerskapskvalme
Gravid kvinne over doskålen
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Kontroll av fosterets vekst

At et foster vokser lite kan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.

Les mer om Graviditet - Tilvekstkontroll

Lite liv i svangerskapet

Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra.  

Les mer om Lite liv i svangerskapet

Lite liv i svangerskapet

Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra. 

Opplever du at barnet ikke beveger seg eller beveger seg mindre og mindre, er dette ofte normalt. Men dersom det varer mer enn noen timer, kan det være et av de første tegnene på at barnet ikke har det bra i magen. Da er det viktig at du kontakter fødeavdelingen for videre oppfølging.
 
De aller fleste som opplever en episode med mindre bevegelser fra barnet i magen har ukompliserte svangerskap og føder friske barn.

Informasjon på andre språk / Information in other languages

Somali

Urdu

Arabisk

Spansk

Engelsk

  1. Før

    Hva er lite liv?
    Forskning har ikke kunnet fastslå hvor mange bevegelser som er normalt for et friskt barn. I løpet av svangerskapet er det derfor viktig at du blir kjent med ditt barn og ditt barns aktivitetsmønster. Det er endringer i dette mønsteret som er viktige for hva som er ”lite liv.” Du kjenner ditt barn best!

    Det eneste vi kan si, er at det er sjelden at et friskt barn beveger seg mindre enn 10 ganger på to timer, i løpet av en periode hvor det pleier å være aktivt.
    Hva er normale bevegelser for barnet i magen?
    De fleste kvinner kjenner at barnet beveger seg i magen rundt 20. svangerskapsuke. Hvis det er ditt første svangerskap kjenner du det kanskje noe etter 20. uke. Har du vært gravid før, kan det være du kjenner liv før uke 20. Her er det individuelle variasjoner.

    Ettersom barnet ditt utvikler seg, vil både antallet og type bevegelse forandre seg. Mange barn beveger seg mye på faste tider av døgnet. Det er viktig at du blir kjent med ditt barns aktivitetsmønster. I løpet av både dagen og natten har barnet perioder hvor det sover, vanligvis mellom 20 og 40 minutter og sjelden over 90 minutter. I disse periodene vil barnet ikke bevege seg.

    De fleste opplever at antallet bevegelser i løpet av en dag øker frem til ca uke 32 i svangerskapet og deretter stabiliserer seg på et nivå som fortsetter frem til fødselen.

    Typen bevegelser kan forandre seg. Mot slutten av svangerskapet kan bevegelsene oppleves mer som ”åling” og ikke harde spark, men det skal normalt ikke være færre bevegelser. Du skal kjenne at barnet beveger seg like mye i tiden frem mot fødselen og du skal også kjenne bevegelser under fødselen.
    Hvilke faktorer kan påvirke din opplevelse av at barnet beveger seg?
    • Hvis du er i aktivitet og travel er det mindre sjanse for at du kjenner etter at barnet beveger seg.
    • Hvis du har morkaken på fremveggen av livmoren kan det være vanskeligere å kjenne at barnet beveger seg, spesielt gjelder dette tidlig i graviditeten.


     

  2. Under

    Hva skal jeg gjøre hvis jeg er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen?

    Før uke 24 i graviditeten
    Ved opplevelse av mindre liv i magen over noen timer, før uke 24 i graviditeten, tar du kontakt med egen lege eller jordmor ved nærmeste anledning.
    Etter uke 24 i graviditeten
    Hvis du er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen enn det pleier skal du spise og drikke, gjerne noe søtt. Du skal deretter legge deg ned, gjerne på venstre side, i fred og ro og uten telefon eller andre stimuli. Du skal fokusere på ditt barns bevegelser i en til to timer, helst telle antallet bevegelser. Det er fint å gjøre dette på et tidspunkt hvor barnet vanligvis er aktivt.
     
    • Hvis du i løpet av denne tiden ikke kjenner bevegelser fra barnet skal du ringe din fødeavdeling med en gang.
    • Hvis du kjenner mindre enn ti separate bevegelser fra barnet i løpet av disse to timene, skal du ringe din fødeavdeling med en gang.
    • Hvis du fortsatt er urolig eller usikker på barnets aktivitetsmønster skal du ringe din fødeavdeling for veiledning.
    • Hvis du etter tellingen av barnets bevegelser er beroliget og kjenner godt med bevegelser, trenger du ikke kontakte fødeavdelingen.

    Ikke stol på apparater som du kan lytte på hjertelyden til barnet med hjemme.





    Hva kan gjøres på sykehuset?
    Det første vi gjør er en CTG undersøkelse. Vi registrerer fosterlyd og barnets bevegelser i 20 minutter. Du får en knapp du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg. 

    Vi gjør også måling av blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Ut i fra funnene vi gjør i disse undersøkelsene og det du forteller, bestemmer vi om det er nødvendig med ultralyd og legeundersøkelse. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller igangsetting av fødselen.

  3. Etter

    Når du reiser hjem fra en kontroll hos oss vil du bli bedt om å fortsette å ha fokus ditt barns aktivitetsmønster. Hvis du skulle oppleve mindre liv i magen igjen, skal du ta kontakt med fødeavdelingen på nytt.

    Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen din eller fødeavdelingen uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.


Gå til Lite liv i svangerskapet

Avdeling
Fødeavdelingen
Sted
Rikshospitalet
Oppmøte

Fødeplass Ullevål: Alle akutte henvendelser rettes til døgnåpent føde-gyn mottak på telefon 23027550

Fødeplass Rikshospitalet:  Telefontid hele døgnet 23072640

Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning

Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier på grunn av svangerskapet.

Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.

Les mer om Graviditet - Svangerskapskløe
Les mer om Graviditet - Svangerskapsforgiftning

Blødning sent i svangerskapet

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.

Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

Les mer om Graviditet - Blødning sent i svangerskapet

For tidlig fødsel

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.

Les om for tidlig fødsel på helsenorge.no

Kvinner som er omskåret

Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel.

Les mer om Åpning av gjensydde/gjengrodde kjønnslepper

Åpning av gjensydde/gjengrodde kjønnslepper

Behandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Venter du barn, vil det være best for deg å åpne i god tid før fødsel.

Behandlingen gjennomføres for å rekonstruere ytre del av underlivet til så tilnærmet normal medfødt anatomi som mulig. Omskårne (lukkede) kvinner har ofte store plager i forbindelse med menstruasjon, det å tisse og ha samleie.

Vi anbefaler at kvinner som er omskåret tar kontakt eller henvises for å undersøke og avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel. Kjønnsleppene blir ikke sydd igjen etter en åpning i forbindelse med fødsel.
 

Tidspunkt for åpning gradert etter mest hensiktsmessig tidspunkt


  1. Før svangerskapet
  2. Fra 3-6 måned i svangerskapet
  3. Senere i svangerskapet frem til 38 graviditetsuke
  4. Under fødsel
 
 

Definisjon kvinnelig omskjæring

Kvinnelig omskjæring er en fellesbetegnelse på ulike grader av inngrep hvor ytre og indre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade og som foretas av andre enn rent medisinske årsaker.


  1. Før

    Hvis du er omskåret kan du be din helsesøster, fastlege, eller jordmor henvise deg til vår poliklinikk. Du kan også ringe selv, du trenger ingen henvisning. 

    Ingen fysiske forberedelser er nødvendig. Trenger du tolk må det gis beskjed om dette på forhånd.

  2. Under

    Inngrepet utføres av en gynekolog i samarbeid med en jordmor/sykepleier. Inngrepet utføres vanligvis med lokalbedøvelse i området som skal åpnes. Etter at lokalbedøvelsen er satt vil inngrepet være smertefritt.

    Det lukkede området åpnes med en liten kniv (skalpell) eller saks. Sårkantene sys på hver side for å hindre at vevet ikke skal gro sammen igjen. Du får lokal bedøvelse og selve inngrepet skal ikke gjøre vondt. Men de fleste opplever smerter de 2-3 første dagene etter inngrepet. Dette behandles med smertestillende tabletter. Smertene vil avta gradvis.

  3. Etter

    Du kan reise hjem rett etter inngrepet og du kan fortsette med dine vanlige aktiviteter.

    Det er ikke anbefalt å vaske seg nedentil den første dagen, bare skylle seg med rent lunket vann etter toalettbesøk.

    Enkelte vil trenge sykemelding, avhengig av hva slags jobb du har. Du får sykemelding av legen som utfører inngrepet.

    De fleste kjenner smerter når bedøvelsen går ut. Dette er helt normalt. Du får resept på smertestillende tabletter, og vi anbefaler at disse tas så fort som mulig etter inngrepet. Følg forøvrig bruksanvisning på pakken.

    Noen kvinner kan forvente at det å tisse oppleves annerledes. Urinen kan kommer raskere enn det du er vant til, dette er helt normalt.

    Du skal ikke ha samleie før etter 4-6 uker etter inngrepet. Såret må få tid til å gro. Samleie før denne tiden vil ofte oppleves smertefullt, og kan også øke risikoen for infeksjon.

    Grønnsåpebad
    Dagen etter inngrepet skal du begynne å ta grønnsåpebad.

    • Kjøp Medisinsk grønnsåpe på Apoteket
    • Bland 2 spiseskjeer medisinsk grønnsåpe i en balje/fat med lunkent vann
    • Sitt i dette i ca 5-7 minutter
    • Ta grønnsåpebad 1-2 ganger hver dag i en uke
    Stingene faller av seg selv 2-3 uker etter inngrepet



Vær oppmerksom

Det er en liten risiko for infeksjon i såret. Dersom du opplever økende smerter i underlivet og/eller feber de første dagene etter inngrepet, skal du ta kontakt med sykehuset.


Gå til Åpning av gjensydde/gjengrodde kjønnslepper

Igangssetting av fødselen

Ved enkelte svangerskapskomplikasjoner kan fødselen måtte igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene fosteret eller for å starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.

Les meir om Igangsetting av fødsel

Fødsel og barsel 

Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.

Nyfødt barn og mor
Foto: Colourbox.com

Etter fødsel begynner barseltiden. Barseltiden er fra rett etter fødsel til kroppen er tilnærmet slik den var før graviditeten og ammingen er etablert cirka 6-8 uker etter fødsel. 


3. Oppfølging

I noen tilfeller vil mistanke om svangerskapskomplikasjon avkreftes etter utredning hos spesialister på sykehuset og du kan følges opp resten av svangerskapet hos din fastlege og jordmor.

Komplikasjoner som oppstår i graviditeten kan ha ingen eller lite betydning etter fødsel. Dersom det har betydning for tiden etter fødsel eller i neste graviditet vil du få informasjon om dette eller du vil bli fulgt opp med prøver og undersøkelser på barselavdelingen eller i samarbeid mellom fødeavdelingen og primærhelsetjenesten.

Etterkontroll

Det er vanlig å gå til kontroll hos fastlege cirka 6 uker etter fødsel (etterkontroll). Etterkontrollen er en fin anledning til å snakke om prevensjon. Enkelte gravide vil få tilbud om denne kontrollen på sykehus.

Det kan være hensiktsmessig at du henvises til samtale på fødeavdelingen dersom du har  mye tanker rundt egen fødselsopplevelse, unormal blødning, rifter eller smerter.

Fødsel og barsel på Rikshospitalet

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • Mandag 03.09.
    Nettverksamling i Familienettverket

    Tema for årets samling i Familienettverket er kartlegging av familieambulatoriene, pakkeforløp for gravide som bruker/har brukt rusmidler og ny studie av mor-barn relasjoner det mor har brukt rusmidler.

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet


Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Internett

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har dermed ikke behov for å vise frem tillatelse i bilens frontrute.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. Easypark-kode: 3012

Priser for parkering fra 1.februar 2018

Parkeringstid kan kjøpes for 36 kroner per time (maksimal kostnad 250 koner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 850 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 66 kroner per time, maks to timer. Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet. EasyPark-kode: 3000

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Relaterte nyheter

  • 21.08.2017
    Fødselsstøtte til gravide innvandrerkvinner

    Oslo universitetssykehus skal samarbeide med bydel St. Hanshaugen om prosjektet Flerkulturell doula for gravide innvandrerkvinner med kort botid. En flerkulturell doula har samme språk og opprinnelsesland som kvinnen som skal føde. Hun kan...

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.