Transseksualisme, kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens - utredning og behandling av barn og unge under 18 år

Behandlingsprogram, Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus - Somatikk

Den medisinske diagnosen Transseksualisme (F64.0 i ICD-10) beskriver en situasjon der en person oppfatter å ha en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med det kjønn vedkommende er tilskrevet ved fødsel. En betingelse for å få diagnosen er at du har kjønnsdysfori, som defineres som et ubehag ved at kroppens anatomiske kjønn og din egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke matcher. En ny betegnelse for fenomenet der det ikke er samsvar mellom tillagt kjønn ved fødsel og opplevd kjønn senere i livet er «kjønnsinkongruens».

Innledning

Fra 15. mai 2017 ble Nasjonal behandlingstjeneste (NBTS) delt mellom Barne- og ungdomsklinikken og Nevroklinikken i Oslo universitetssykehus. 

Alle pasienter under 18 år, både nye henviste og de som er under 18 år og allerede er under utredning og/eller behandling på NBTS, er nå  ivaretatt i «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge» (KID-Teamet) på Barne- og ungdomsklinikken, under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP). KID-Teamet tar imot alle som opplever kjønnsidentitetsutfordringer, kjønnsinkongurens og kjønnsdysfori, men kan per i dag kun tilby behandling til de som oppfyller kriterier for diagnosen F64.0 Transseksualisme. Det finnes ingen nedre aldersgrense for å henvises til teamet, derimot finnes det aldersgrenser for ulike typer av behandling.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om kjønnsdysfori skal pasienten henvises av fastlegen til lokal Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Etter at BUP har gjennomført en bred barne- og ungdomspsykiatrisk utredning henviser BUP på indikasjon til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).

Det forutsettes at alle pasienter som henvises til «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet) har en behandlingskontakt på BUP lokalt som utredningsteamet kan samarbeide med.
Enkelte pasienter velger å bli henvist fra private psykologer eller Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo. Samme henvisningskrav gjelder for disse.

Ventetider frem til første time varierer avhengig av hvor mange som går i utredning hos teamet. Utredningsteamet sender ut en innkallelse med posten med opplysninger om dato, tid og plass for første treff. Mellom tre til seks måneders ventetid er vanlig. Parallelt med denne ventetiden anbefales at man fortsatt har kontakt på lokal BUP for fortsatt utforsking av kjønnsidentitet og eventuell behandling av tilleggslidelser.  Til første samtale innkalles pasientens behandler på lokal BUP sammen med pasienten og begge foresatte.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Følgende utredning av barnet/ungdommen er ønskelig fra lokal BUP før henvisning til «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge" (KID-Teamet):

  • Utviklingsanamnese inklusive familieforhold
  • ASEBA (barn/ungdom, foresatte, lærer)
  • Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)
  • Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt (WISC, pedagogisk utredning eventuelt andre observasjoner)

Utredning med tanke på sosialt samspill og autismespekterlidelse
Forskning viser er overhyppighet av autismespekterlidelser hos pasienter med kjønsinkongurens (opp mot 30%). Det er derfor viktig å screene for dette. Det finnes ikke mange screeningsverktøy som er reliable nok, men vi kan anbefale disse som anbefales fra «Retningslinje for utredning av ASD i Helse Sør Øst».

Regional retningslinje for utredning og diagnostisering av autismespekterforstyrrelser på bufdir.no 

Utforskning av kjønnsidentitet, kropp og seksualitet bør også inngå i henvisingen og bli ivaretatt parallelt med utredningen i KID-teamet. Egen nedskrevet beskrivelse av opplevelse av kjønnsidentitet i barndom, pubertet og ungdomstid kan med fordel legges ved henvisningen.

Aktuelle dokumenter sendes med henvisningen for å gjøre sikre god vurdering og forkorte utredningsprosessen.

Pasienter som presenterer seg med kjønnsdysfori kan slite med psykiske vansker eller bekymringer, enten det er relatert eller ikke-relatert til en historie med kjønnsdysfori. Mulige vansker eller bekymringer inkluderer angst, depresjon, selvskading, historie med overgrep og omsorgssvikt, tvangshandlinger, rusmisbruk, seksuelle problemer eller utfordringer, spiseforstyrrelser, psykotiske symptomer, og lidelser innenfor autismespekteret.

Lokal BUP bør screene for både disse og andre psykiske helseproblemer. Disse vanskene eller bekymringene kan være betydelige kilder til sterkt ubehag, og hvis de forblir ubehandlet, kan de komplisere prosessen med utforsking av kjønnsidentitet, og med å finne løsninger med hensyn til kjønnsdysfori. Fokus på disse vanskene eller tilstandene kan i stor grad avhjelpe prosessen mot å finne en løsning med hensyn til kjønnsdysfori, gjøre eventuelle valg av kjønnsrolle enklere, legge til rette for å ta informerte beslutninger om medisinske tiltak og sannsynliggjøre bedre livskvalitet.

Det er mulig å be om konsultasjon med oss i forkant av henvisning og det er mulig å ta telefonisk kontakt for drøfting.


Søknadene blir vurdert løpende og det gis raskt beskjed hvis søknaden ikke tas imot.
Alle henvisninger skal sendes via sentralt henvisningsmottaket på Oslo universitetssykehus:

NBTS barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)
Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP)
Barne- og ungdomsklinikken, Rikshospitalet
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
Tlf. +47 23074977

Telefontid hver tirsdag klokken 14.00-15.00

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket (oslo-universitetssykehus.no)

1. Utredning

Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet) består av barne- og ungdomspykiater, psykolog og barnelege. Teamet samarbeider tett med barnelege som er ekspert på hormoner (barneendokrinolog). Det er er også tilknyttet plastikkirurg og gynekolog til teamet.

Samtaler i KID-teamet

På det første møtet skal du få informasjon om hva utredningen går ut på. Hvor lang tid utredningen tar varierer fra person til person. Hvilke momenter som inngår og hvor lang tid utredningen tar avhenger av dine behov.

Utredningen vil kunne ta lengre tid dersom du selv eller utredningsteamet er usikre på om kjønnskorrigering virkelig er det du trenger for å kunne ha det bra. Noen ganger er det behov for innhenting av ytterligere utredninger fra lokal BUP, eller behandling av andre vansker parallelt med utredningen i KID-teamet.
Samtalene har som mål å utrede kjønnsinkongurens og behandle kjønnsdysfori.  Samtidig vil utredningen kartlegge eventuelle andre biologiske, psykologiske eller sosiale utfordringer.

Teamet gjør også en vurdering av om du er tilstrekkelig psykisk stabil for å orke å gjøre en utredning. De fleste trenger hjelp og støtte ved siden av utredningen. Om du har det veldig dårlig kan du ha behov for en pause i utredningen. Du har rett til å bli tatt inn til utredning selv om du  ikke har det bra. Derimot kan andre tiltak være nødvendig før dukan fullføre utredningen. 

Din psykiske helse utelukker ikke muligheten for feminiserende/maskuliniserende hormoner eller kirurgi, men disse må forvaltes optimalt før eller samtidig med en behandling av kjønnsdysforien. Din evne til å gi opplyst og informert samtykke til medisinske behandlinger må alltid vurderes.

Du innkalles til flere samtaler, men hvor ofte avhenger av alderen din og hva du selv har behov for. Du og dine foresatte, og behandler fra BUP, vil få råd og veiledning om hvordan utfordringer knyttet til kjønnsidentitet kan håndteres.

Foreldrene dine blir spurt om kjønnsidentiteten din, om den tidligere utviklingen din, og om hvordan du fungerer psykisk, fysisk og sosialt. 

2. Behandling

Sosial transisjon i tidlig barndom

Det er ikke uvanlig at barn har en kjønnsatypisk væremåte. Det er heller ikke uvanlig at barn uttrykker at de vil være, eller at de har tilhørt, det motsatte kjønn.

Et bestående ønske om å tilhøre det motsatte kjønn er allikevel uvanlig. Oppfølgingsstudier viser at ikke mer enn ca. 20 % av prepubertale barn som oppfyller diagnosekriterier for kjønnsdysfori kommer til å ha et fortsatt ønske om kjønnsbekreftende behandling.

Det er derfor viktig å diskutere de sosiale konsekvensene med dere foreldere og med barnet, og være bevisst på at majoriteten av de yngre barna ikke kommer til å ha et bestående ønske om kjønnsbekreftende behandling. For det fåtallet som siden tidlig alder lever i det opplevde kjønnet følges prosessen med vekt på å formidle muligheten å gå tilbake til sin opprinnelige kjønnstilhørighet.

KID-teamet kan hjelpe dere i familien med å ta avgjørelser med hensyn til tidspunkt, og med hensyn til eventuelle endringer i kjønnsrollen barnet deres skal fungere i. KID-teamet bidrar med informasjon og hjelp til foreldre med å veie potensielle fordeler og utfordringer ved ulike valg.

Barn og unge under 16 år


For noen barn og unge  er det mulig å minimere uønsket pubertetsutvikling ved hjelp av pubertetsstoppende hormoner. Meningen med denne behandlingen er å unngå utvikling av bryster  hos dem med tildelt kjønnstilhørighet jente, og behåring, mørk stemme og penisvekst hos dem som er tildelt kjønnstilhørighet gutt, og gi en utsettelse for å følge utviklingen av kjønnsdysfori.

Pubertetsstoppende behandling

Pubertetsstoppende hormonbehandling ved kjønnsdysfori innebærer behandling med GnRH analoger som reversibelt stopper puberteten.

Behandlingen kan innledes først når det er fysiologiske tegn på at puberteten din har startet. En strikt aldersgrense ikke kan derfor ikke settes. Du bør ha oppnådd begynnende brystutvikling dersom du er  tildelt kjønnstilhørighet jente (Tanner stadium 2), og testikkelvolum >4 ml dersom du er tildelt kjønnstilhørighet gutt.

Det er viktig at pubertetsutviklingen har startet, dels for å være sikker på at pubertetsutviklingen fungerer som den skal, og dels for at den gir  verdifull informasjon om hvordan  du reagerer på den kroppslige utviklingen. Hos  barn eller ungdom med kjønnsdysfori  øker oftest ubehaget mot egen kropp når puberteten inntrer.

Det er barnendokrinolog på Oslo Universitetssykehus, tilknyttet utredningsteamet som vurderer hvor langt du har kommet i pubertet, etter at du er henvist av utreder på KID-teamet.

Pubertetsutsettelse kan fortsette i noen få år. På et tidspunkt tas en avgjørelse om enten å avslutte all hormonbehandling eller gå over til feminiserende/maskuliniserende hormoner. Pubertetsutsettelse fører ikke nødvendigvis til videre kjønnsbekreftende behandling.

Selv om de aller første resultatene av denne tilnærmingen pubertetsutsettende behandling er lovende (vurdert for ungdom fulgt over 10 år som startet behandling ved tidligst 12 års alder), kan ikke langsiktige effekter fastslås før de tidligste behandlede pasientene når tilstrekkelig alder.

Du har flere samtaler i KID-teamet frem mot 16 års alder før diagnose eventuelt settes.  Du vil treffe flere behandlere i utredningsteamet, og i dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale. Din lokale behandler får tilbud om veiledning i forhold til din kjønnsidentitesproblematikk ved behov.  Du følges dermed i KID-teamet inn i og gjennom pubertet om kjønnsidentitetsutfordringen vedvarer.

Ungdom over 16 år

Endokrinologisk behandling
Dersom du  oppfyller kriteriene for diagnosen transseksualisme, og viser stabilitet psykisk, somatisk og sosialt, blir du anbefalttil endokrinologisk vurdering dersom du har fylt 16 år. Ved 16 års alder har du  nådd helserettslig alder og kan gi ditt eget samtykke. Det vil ved behov bli foretatt individuell vurdering av modenhet.

Ideelt sett bør beslutningen om behandling tas av deg, familien din og behandlingsteamet sammen. Alle pasienter blir drøftet i tverrfaglig team før de  henvises til barneendokrinolog.

Dersom det ikke er noen fysiske kontraindikasjoner kan du få kjønnskontrære hormoner fra 16 års alder:  testosteron dersom du er tildelt kjønnstilhørighet jente, østrogen samt antiandrogen dersom du er tildelt kjønnstilhørighet gutt.

Kjønnskontrære hormoner settes inn i forsiktig opptrapping for å etterligne den fysiologiske puberteten, og behandlingen følges opp med blant annet skjelettmodning. Du følges jevnlig opp av barneendokrinolog etter behandlingens start, parallelt med timer i KID-teamet.

Fysiske effekter av hormonbehandling
Feminiserende/maskuliniserende hormonbehandling vil fremkalle fysiske endringer som er mer sammenfallende med din  kjønnsidentitet. Disse endringene er delvis irreversible.

Hos personer med tildelt kjønnstilhørighet jente forventes følgende fysiske endringer:

  • dypere stemme
  • forstørring av klitoris (variabel)
  • økt hårvekst i ansiktet og på kroppen
  • opphør av menstruasjon
  • svinn av brystvev
  • økt libido
  • redusert mengde kroppsfett i forhold til muskelmasse

Hos personer med tildelt kjønnstilhørighet gutt forventes følgende fysiske endringer:

  • vekst av bryster (variabel)
  • reduksjon av libido og ereksjoner
  • nedsatt testikkelstørrelse
  • mer kroppsfett i forhold til muskelmasse

Kirurgisk behandling
All kirurgisk behandling utføres på Avdeling for rekonstruktiv- og plastikkirurgi ved Oslo universitetssykehus, bortsatt fra fjerning av livmor og eggstokker som utføres på gynekologisk avdeling Kirurgisk behandling kan gis etter tverrfaglig utredning i den nasjonale behandlingstjenesten for transseksualisme der du  har fått diagnosen F64.0 transseksualisme. Alderstersklene bør sees på som et minimumskriterium og ikke noe som i seg selv indiserer aktive tiltak:

Hvis tildelt kjønnstilhørighet jente
For dem med tildelt kjønnstilhørighet jente finnes mulighet for å fjerne brystene (mastektomi) ved 16 års alder men det anbefales minst ett år med hormonbehandling før dette. Hensikten med denne foreslåtte rekkefølgen er å gi ungdom tilstrekkelig mulighet til å oppleve og sosialt tilpasse seg en mer maskulin kjønnsrolle før de gjennomgår irreversibel kirurgi.

Fra 18 års alder tilbys du også fjerning av eggstokker og livmor. Fjerning av livmor er frivillig. På grunnlag av lovendringene vedrørende juridisk kjønn fra 1. juli 2016 er det ikke lenger påkrevd at personer som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus først må gjennomgå sterilisering.

Hvis tildelt kjønnstilhørighet gutt
Hvis du er født biologisk som mann får du ved 18 års alder tilbud om brystaugmentasjon og to seanser konverteringsoperasjon av underlivet. Brystaugmentasjon utføres dagkirurgisk.

Som tidligere beskrevet utelukker ikke nødvendigvis tilstedeværelsen av samtidige forhold som angår psykisk helse tilgang til feminiserende/maskuliniserende hormoner. Snarere må disse håndteres før eller samtidig med behandling av kjønnsdysfori. Disse utfordringene må være under god kontroll.

Les mer om Transseksualisme - operasjon


Juridisk kjønn i Norge

På grunnlag av lovendringene vedrørende juridisk kjønn fra 1 juli 2016 er det ikke lenger påkrevd at personer som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus først må gjennomgå diagnostisering, medisinsk behandling eller sterilisering. Lov om endring av juridisk kjønn innebærer i dag at man, basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet, får bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret. Det er skattekontoret som nå fatter vedtak om endring av juridisk kjønnsstatus og tildeler nytt fødselsnummer i Folkeregisteret. Personer som har fylt 16 år søker selv om å få endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foreldre. Dersom bare én av foreldrene samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn dersom dette er til barnets beste.

Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten):

http://www.skatteetaten.no/no/Skjemaer/endre-kjonn/

Ytterligere informasjon om endring av juridisk kjønn ligger tilgjengelig på helsenorge.no sine nettsider:

https://helsenorge.no/rettigheter/endring-av-juridisk-kjonn

Fertilitet og kjønnsbekreftende behandling

Det å gjennomgå en kjønnsbekreftelsesprosess kan redusere muligheten for å få egne biologiske barn. Hormonbehandling med antiandrogen og østrogen til en person med tildelt kjønnstilhørighet gutt fører til midlertidig eller noen ganger varig, opphør i produksjon av sædceller, mens hormonbehandling med testosteron kan forstyrre modning av eggceller for personer tildelt kjønnstilhørighet jente. Videre vil eventuell fjerning av reproduktive organer medføre sterilitet. Personer som ikke fjerner reproduktive organer, vil igjen kunne bli fertile og i stand til å bli gravid eller gjøre partner gravid dersom de avslutter hormonbehandlingen.

I Norge må all medisinsk bruk av bioteknologi, som også omfatter nedfrysing av kjønnsceller, være i tråd med bioteknologiloven. Loven setter også begrensningen hvordan nedfryste kjønnsceller kan brukes i behandlingen.
Hos pasienter som skal gjennomgå en kjønnsbekreftelsesprosess gjelder følgende, i tråd med bioteknologiloven:
Hvis tildelt kjønnstilhørighet gutt: Nedfrysing av sæd kan være aktuelt for pasienter som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling. Det er behandlende lege i Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet) som vurderer om dette kan tilbys og henviser til Andrologisk laboratorium på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Hvis tildelt kjønnstilhørighet jente: Nedfrysing av ubefruktede egg eller eggstokkvev er ikke aktuelt, fordi disse kun kan settes tilbake til samme person. Det er ikke anledning til å henvise pasienter til utenlands behandling for nedfrysing av egg eller eggstokkvev.

Nedfrysing av sæd foregår ved Ullevål sykehus Andrologisk laboratorium 
https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/kvinneklinikken/gynekologisk-avdeling/reproduksjonsmedisinsk-seksjon/andrologisk-lab#langtidslagring-av-sæd-for-personer-som-skal-gjennomgå-behandling-som-kan-medføre-nedsatt-fruktbarhet

Når en person med tildelt guttekjønn allerede står på pubertetsutsettende behandling med GnRH-analog, er det ikke sannsynlig å ha modne spermier. Laboratoriet vil da kunne undersøke sædprøven men kun fryse hvis det er modne spermier tilstede. En mulighet vil være å kunne gå av den pubertetsstoppende medisineringen en periode av ulik lengde for å avvente modning av spermier før oppstart med antiandrogener og østrogen behandling.
Etter fylte 18 år overføres pasienten til NBTS voksen.

Finansiering
Utredning og behandling av transseksualisme dekkes i helhet av det offentlige helsebudskjettet. Pasienter over 16 år betaler egenandel for konsultasjoner, hormoner og dagkirurgiske inngrep. Øvrig kirurgisk behandling er gratis.





3. Oppfølging

Etter fylte 18 år overføres du til NBTS voksen.

Ofte stilte spørsmålfra pasient/pårørende

Ofte stilte spørsmål fra henvisere/lokal behandler


Utredning, behandling og oppfølging av personer over 18 år

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet


Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Internett

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har dermed ikke behov for å vise frem tillatelse i bilens frontrute.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. Easypark-kode: 3012

Priser for parkering fra 1.februar 2018

Parkeringstid kan kjøpes for 36 kroner per time (maksimal kostnad 250 koner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 850 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 66 kroner per time, maks to timer. Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet. EasyPark-kode: 3000

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.