Brukerdeltakelse i prosjektet

Erfaringskonsulenter deltar aktivt og jevnlig gjennom hele prosjektet. Les mer her.

Om brukermedvirkning i prosjektet

Prosjektgruppen i Ekstrem selvskading inkluderer tre medlemmer med relevant brukererfaring. De har alle erfaring fra arbeid som erfaringskonsulenter, både i Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP), og i forbindelse med andre verv og engasjementer.

Thea Røstbakken har siden prosjektets start i 2016 bidratt i prosjektgruppen, samt i alle faser av den forberedende screeningundersøkelsen. Mona Pettersen ble invitert inn i prosjektet i mai 2018. Begge har deltatt på fire til seks prosjektgruppemøter per år og bidro med innlegg på prosjektets kick off-seminar i Oslo i august 2019. De vil være involvert gjennom hele prosjektperioden, og har skrevet denne teksten.

Prosjektets betydning fra et erfaringsperspektiv

Prosjektet retter seg mot en pasientgruppe med sammensatt og alvorlig problematikk. Vi håper og tror at prosjektet både vil øke nysgjerrigheten omkring, og bidra til økt kunnskap om hva som kan ligge bak ulike former for ekstrem selvskading. En ambisjon er at terapeuter ved deltakende behandlingssteder øker sin kompetanse på utredning og vurdering av komplekse tilstander. Økt kompetanse vil kunne gi større faglig trygghet i møte med den enkelte og dermed økt kapasitet til å utforske den enkeltes vansker. Vår erfaring er at jo bedre man kjenner den enkelte pasient, vedkommendes historie og livsverden, desto større er sannsynligheten for å treffe med hjelpen man gir. Relasjoner til trygge og interesserte hjelpere kan i seg selv ha en terapeutisk virkning.

Selvskadingens funksjon kan være vanskelig å forstå for pårørende og for hjelpere.  Det kan også være vanskelig å forstå selv for den som skader seg.  Behovet for selvskading kan for noen kjennes voldsomt, samtidig som man ikke alltid forstår hva som fremprovoserer behovet, hvilke følelser man kjenner på, eller på hvilken måte selvskadingen oppleves til hjelp eller nytte. Enkelt kan man si at det for mange handler om en smertefull, uutholdelig indre tilstand man forsøker å regulere og/eller uttrykke. Det er viktig å være nysgjerrig på hva selvskadingen er og gjør for den enkelte. Det kan også være nyttig for den som selv strever å være nysgjerrig på seg selv og egen selvskading. Pasienter som rekrutteres til prosjektet vil gjennom ulike spørreskjemaer gis mulighet til å reflektere rundt egen smerte og problematikk. Det at både pasient og terapeut involveres i prosjektet gir en inngangsport for at de sammen kan tematisere og utforske selvskadingsproblematikken.

En sentral rolle brukermedvirkerne har i prosjektet, er å løfte frem pasientenes erfaringer og opplevelser av hjelpen de mottar i helsevesenet. Gjennom prosjektet får vi informasjon om hva slags hjelp som oppleves nyttig, samt tiltak som ikke oppleves å være til hjelp. Denne kunnskapen vil kunne gi oss i prosjektgruppen, så vel som terapeuter og andre forskere et bedre innblikk i pasientgruppen og hvordan helsetjenestene samarbeider om å hjelpe disse pasientene. Brukermedvirkning i prosjekter som dette kan frembringe et annet viktig pasientnært blikk på innsamlede data, samt bidra til nyansering av funn og resultater.

Gjennom forskning, media, arbeid i brukerråd og fra erfaring vet man at selvskading fremdeles er forbundet med mye fordommer og stigmatisering. Noen hanskes ikke kun med egen lidelse, men kan i tillegg oppleve å bli møtt av fordommer i helsevesenet, egne sosiale nettverk og innad i en selv. For eksempel kan man se på seg som annerledes, unormal eller svak. Stigma er et komplekst fenomen, og kan for utenforstående være vanskelig å identifisere. Brukermedvirkning i prosjekter som dette er viktig for å redusere feiloppfatninger og fordommer.

Tilbake til prosjektets forside

Fant du det du lette etter?