HELSENORGE

Cystisk fibrose og bensykdom hos voksne – om kosthold og forebygging av bensykdom

Mat- og næringsinntak er blant de faktorene du selv kan påvirke.

Arvelige faktorer, alder, næringsinntak, vitamin D-status, kroppsvekt, fysisk aktivitet, røyking og sykdom påvirker benhelse. Ved cystisk fibrose (CF) vil lungeinfeksjoner, behandling med systemiske glukokortikoider og CF-relatert diabetes også bidra til risiko for lav bentetthet og bensykdom. Lav bentetthet betyr at det er lite mineraler (spesielt kalsium) i skjelettet. Det svekker skjelettet og øker risiko for brudd.

Mat- og næringsinntak er blant de faktorene du selv kan påvirke.

Måling av bentetthet

Det anbefales å måle bentetthet jevnlig hos alle voksne med CF. Det gjøres ved en røntgenundersøkelse som kalles DEXA (DXA). Når bentettheten kommer under en bestemt grense, defineres det som benskjørhet (osteoporose). Legen din vil vurdere hvor ofte du har behov for en slik undersøkelse utfra aktuell bentetthet og risikofaktorer. 

Skjelettet

Gjennom barndommen og fram til slutten av 20-årene er skjelettet under oppbygging, og deretter handler det om å vedlikeholde skjelettet. Da gjelder det å holde en god balanse mellom nydannelse og nedbryting av benceller for å opprettholde normal bentetthet og et sterkt skjelett. Hele livet trenger du derfor tilstrekkelig tilførsel av ulike næringsstoffer for å bygge og deretter bevare skjelettet.

Kroppsvekt

Det er en positiv sammenheng mellom kroppsvekt og bentetthet. Å spise nok til å opprettholde normal vekt (helst KMI over 22 for kvinner og over 23 for menn) er av betydning. Hvis du har pankreassvikt, er det også vesentlig at du bruker pankreasenzymer så optimalt som mulig for å normalisere opptak av næringsstoffer i tarmen.

Kalsium

Kalsium er en viktig byggestein i skjelett og tenner og er nødvendig for normal bentetthet. Melk, yoghurt og ost er gode kilder til kalsium. Uten disse matvarene, vil inntaket av kalsium fra maten ofte bare være under halvparten av det som anbefales. 

Det finnes ingen enkel metode å måle kroppens kalsiumlager på. Det enkleste er å vurdere inntaket fra mat og eventuelle tilskudd. Det anbefales at dette gjøres jevnlig ved CF, gjerne i forbindelse med CF-årskontroll.

For at du skal få nok kalsium, anbefales et normalt variert kosthold som inkluderer minimum tre porsjoner meieriprodukter om dagen. Hvis du bruker plantebaserte erstatninger for melk og meieriprodukter, så velg typer som er tilsatt kalsium tilsvarende innholdet i melk (120 mg kalsium per 100 ml).

En porsjon er: Et glass melk, en yoghurt eller ost på ei brødskive. Det kan også være en næringsdrikk. Se tabellen nedenfor.

Kalsiuminnhold i utvalgte matvarer
​MatvareKalsium per 100 g matvare ​​Kalsium, mg per enhet/porsjon
Melk (inkl. kalsiumberikede plantebaserte alternativer)​​120 mg ​240 mg i et middels stort glass (200 ml)
Yoghurt  (inkl. kalsiumberikede plantebaserte alternativer)​120 mg ​​150 mg i en yoghurt (125 g)
Yoghurt, Go´morgen ​​120 mg ​240 mg en yoghurt (195 g)
Gul ost ​​800 mg  160 mg i ost til ei brødskive (20 g ost)​
Brun ost ​370 mg ​75 mg i ost til ei brødskive (20 g ost)​
​Næringsdrikk – melkebasert
(150 kcal/100 ml) 
​80 – 135 mg ​160 – 270 mg i en flaske (200 ml)

Matvarer som sardiner, grønne bladgrønnsaker, brokkoli, nøtter, mandler og tørket frukt inneholder også noe kalsium, men du må spise mye av disse matvarene hvis de skal bidra av betydning.

På nettstedet melk.no, kan du ved hjelp av en kalsiumkalkulator få et overslag over kalsiuminntaket ditt, og i tillegg noen råd om hvordan du kan øke kalsiuminntaket hvis det er lavt. Næringsdrikker er ikke tatt med i kalkulatoren. Kalkulatorberegningen erstatter ikke individuell vurdering og råd, men den kan gjøre deg mer bevisst og være nyttig i samtale med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Noen vil ha behov for kalsiumtilskudd for å oppnå anbefalt inntak. Anbefalt tilskudd av kalsium er som regel 500​–1000 mg per dag avhengig av inntak i kosten.

Tilstrekkelig vitamin D

Nok vitamin D er nødvendig for at kalsium fra maten skal tas opp i tarmen. Alle som har cystisk fibrose anbefales tilskudd av vitamin D, og hensynet til skjelettet er en viktig grunn til det.

Vi kan undersøke kroppens status (lager) av vitamin D, ved å måle «25-hydroxy vit D total» i blodet. Det bør minimum måles årlig og ved cystisk fibrose er det ønskelig med 25-OH vit D total  ≥" style="word-spacing:normal;float:none;display:inline-table;min-height:0px;max-height:none;min-width:0px;max-width:none;"> 75 nmol/l

Enten du har pankreassvikt eller ikke, er det viktig at du tar vitamintilskudd som anbefalt.

Tilstrekkelig vitamin K

Vitamin K finnes i to ulike former og er nødvendig for normal mineralisering av skjelettet. Kilder til vitamin K er blant annet grønne bladgrønnsaker, vegetabilske oljer, lever, kjøtt, eggeplomme, noen oster for eksempel Jarlsberg og gammelost og fermenterte meieriprodukter som syrnet melk og kvarg. INR, som er et indirekte mål på vit K status, måles gjerne på årskontroll.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er av betydning da skjelettet må belastes for å bli sterkt.

Belastningsaktiviteter (vektbærende aktiviteter) som å gå, jogge, hoppe, drive med ballspill og liknende er bra. Styrketrening er også bra.


Litterat​​ur

  1. Retningslinje Cystisk fibrose – benhelse hos voksne (2019)
    https://ehandboken.ous-hf.no/document/134396/fields/23
  2. Sermet-Guadelus I, Bianchi ML, Garabédian M, Aris, RM, Morton A, et al. European cystic fibroses bone mineralization guidelines. J Cyst Fibrosis 2011;10:S16-S23.
  3. Nasjonal veileder i endokrinologi, 1. utgave 2015. PDF-utgave, s 49 Osteoporose. Norsk endokrinologisk forening. https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-endokrinologisk-forening/Nyheter/Nasjonal-veileder-i-Endokrinologi2/. Lastet ned 27.2.2019
  4. Turck D, Braegger CP, Colombo C, Declercq D, Morton A, Pancheva R, et al. ESPEN-ESPGHAN-ECFS guidelines on nutrition care for infants, children, and adults with cystic fibrosis. Clin Nutr 2016; 35: 557-577.
  5. Nordic Nutrition Recommendations 2012, 5. utgave. Nordisk ministerråd 2014, Nord 2014:002
  6. Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling, kap. 34. Osteoporose. Helsedirektoratet, 2008.
  7. Opplysningskontoret for meieriprodukter. www.melk.no
  8. Helsenorge. www.helsenorge.no
Fant du det du lette etter?