Diagnosespesifikke skjema

(FORMI skjemaskuff)

Diagnosespesifikke skjemaer er utviklet for spesifikke lidelser eller diagnoser og kan bare anvendes for disse. Diagnosespesifikke skjemaer foretrekkes ofte fordi disse gjerne er mer sensitive for å fange opp det fenomenet som skal måles enn de generiske skjemaene, noe som også fører til at de blir mer sensitive for endring under et sykdoms- eller behandlingsforløp.

Muskelskjelettsmerter: Screening for Gule flagg

Örebro screeningskjema for muskelskjelettsmerter

- Last ned pdf "Örebro screeningskjema for muskelskjelettsmerter"
- Last ned pdf "Skåringsprosedyre Screeningskjema for gule flagg"

Gule flagg er betegnelsen på risikofaktorer (hovedsakelig psykososiale) for å utvikle mer langvarige plager. ”Örebro screeningskjema for muskelskjelettsmerte” (også kalt Screeningskjema for gule flagg, Örebro-skjema og Acute Low Back Pain Questionnaire) er et screeningskjema som kartlegger alle de viktigste gule flaggene: arbeidssituasjon, sykefravær, smertebilde, smertemestring, angst, depresjon, funksjonsbegrensninger og fear-avoidance (”bevegelsesfobi” / engstelse for å belaste ryggen) (Linton & Hallden 1998). Skjemaet er mest brukt overfor pasienter med akutte korsryggsmerter men kan også benyttes overfor pasienter med subakutte eller langvarige plager og overfor nakkepasienter, skulderpasienter og pasienter med generaliserte muskelskjelettsmerter (Boersma & Linton 2005, Grotle et al 2006).

Skjema består av i alt 25 spørsmål som summeres (max score = 210). Pasienter som skårer over 105 poeng har økt risiko for å utvikle langvarige plager og / eller reduserte odds for å gjenoppta daglige funksjoner i arbeid og privatliv (Linton & Hallden 1998). Pasienter med høy skår responderer også ofte dårlig på behandling tilgjengelig i primærhelsetjenesten. I en norsk studie av pasienter med akutte korsryggsmerter var skår på 112 og over en signifikant prediktor for fortsatte plager og funksjonssvikt ett år etter den akutte ryggepisoden (Grotle et al 2007).

Vær oppmerksom på at dette er et screeningskjema som sier oss noe om pasientens prognose og at skjemaet ikke er et effektmål. I dette ligger det at man anvender skjema kun en gang, for eksempel i utredningsøyemed, ved starten av en behandlingsserie eller ved inklusjon i en vitenskapelig studie, og ikke gjentatte ganger under sykdomsforløpet. Skjemaet egner seg både til klinisk bruk og forskning. 

Referanse:
Boersma K & Linton SJ. Screening to identify patients at risk. Profiles of psychological risk factors for early intervention. Clin J Pain. 2005 Jan/Febr;21(1):38-43.
 

Grotle M, Vollestad NK, Brox JI. Screening for yellow flags in first-time acute low back pain: reliability and validity of a Norwegian version of the Acute Low Back Pain Screening Questionnaire. Clin J Pain. 2006 Jun;22(5):458-67.

Grotle M, Brox JI, Glomsrød B, Lønn JH, Vøllestad NK. Prognostic factors in first-time care seekers due to acute low back pain. Eur J Pain. 2007 Apr;11(3):290-8.

Linton SJ, Hallden K. Can we screen for problematic back pain? A screening questionnaire for predicting outcome in acute and subacute back pain. Clin J Pain. 1998 Sep;14(3):209-15.

Korsryggsmerter: funksjon i dagliglivet

Det finnes en hel rekke skjema utviklet for å måle funksjonsstatus hos pasienter med korsryggsmerter (Kopec 2000, Grotle 2005). To skjema utmerker seg imidlertid; Oswestry Diasbility Index (ODI) og Roland-Morris Disability Questionnaire (RMDQ). Disse to skjemaene er svært godt utprøvd, utmerker seg med gode psykometriske egenskaper, anbefales av internasjonale ekspertpanel og er oversatt til en hel rekke språk (Deyo et al 1998, Kopec 2000, Bombardier 2000, Roland & Fairbank 2000).

Ett forholdsvis nytt tilskudd til funksjonsmåling er for øvrig pasientspesifikke funksjonsskjema. Se under fanen Generiske skjema.

Bombardier C. Outcome assessments in the evaluation of treatment of spinal disorders: summary and general recommendations. Spine, 2000 Dec 15;25(24):3100-3.

Referanse:
Deyo RA, Battie M, Beurskens AJ, Bombardier C, Croft P, Koes B, Malmivaara A, Roland M, Von Korff M, Waddell G. Outcome measures for low back pain research. A proposal for standardized use. Spine, 1998 Sep 15;23(18):2003-13.

Grotle M, Brox JI, Vøllestad NK. Functional status and disability questionnaires: what do they assess? A systematic review of back-specific outcome questionnaires. Spine, 2005 Jan 1;30(1):130-40.

Kopec JA. Measuring functional outcomes in persons with back pain: a review of back-specific questionnaires. Spine, 2000 Dec 15;25(24):3110-4.

Roland M & Fairbank J. The Roland-Morris Disability Questionnaire and the Oswestry Disability Questionnaire. Spine, 2000 Dec 15;25(24):3115-24.

Oswestry Disability Index 2.0 (ODI)

- Last ned pdf "Oswestry disability Index 2.0 (ODI)"
- Last ned pdf "Scoringsprosedyre for Oswestry disability Index"

Skjemaet kartlegger korsryggpasienters funksjonsevne i dagliglivet og ble først publisert i 1980 (Fairbank et al 1980). Det er senere foretatt en revisjon, denne reviderte versjonen (2.0) er den hyppigst brukte og er oversatt og validert til norsk (Baker et al 1989, Grotle et al 2003). Forskningsrapporter tyder på at skjemaet egner seg best for pasienter med betydelig og / eller vedvarende funksjonsbegrensning, inkludert isjiaspasienter. Både akutte og kroniske pasienter kan evalueres (Grotle et al 2004).

ODI består av 10 seksjoner hvorav ni kartlegger evne til å utføre daglige funksjoner og en kartlegger smerte. Skjema scores på en skal fra 0-100 % hvor 0=ingen funksjonsbegrensninger og 100=maksimal funksjonsbegrensning (se eksempel på scoring i egen fil; utregning av score på ODI). En klinisk meningsfull endring er beregnet til å være 10-12 % poeng reduksjon fra behandlingsstart (Ostelo & de Vet). Skjemaet egner seg både til forskning og klinisk bruk.

Referanse:
Baker DJ, Pynsent PB, Fairbank J. The Oswestry disability index revisited: its reliability, repeatability and validity, and a comparison with the St Thomas’s disability index. In: Roland MO, Jenner JR, eds. New approaches to rehabilitation and education. Manchester: Manchester University Press, 1989:174-86.

Fairbank JC, Couper J, Davies JB, O’Brien JP. The Oswestry low back pain questionnaire. Physiotherapy. 1980 Aug;66(8):271-3.

Grotle M, Brox JI, Vollestad NK: Cross-cultural adaptation of the Norwegian versions of the Roland-Morris disability questionnaire and the Oswestry disability index. J Rehabil Med 2003;35:241-47. 

Grotle M, Brox JI, Vollestad NK: Concurrent comparison of responsiveness in pain and functional status measurements used for patients with low back pain. Spine. 2004 Nov 1;29(21):E492-501.

Ostelo RW & de Vet HC: Clinically important outcomes in low back pain. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2005 Aug;19(4):593-607. 

Roland M & Fairbank J. The Roland-Morris Disability Questionnaire and the Oswestry Disability Questionnaire. Spine, 2000 Dec 15;25(24):3115-24.

Roland-Morris Disability Questionnaire (RMDQ)

- Last ned pdf "Roland-Morris disability questionnaire (RMDQ)"

Skjemaet kartlegger korsryggpasienters funksjonsevne i dagliglivet og ble utviklet tidlig på 1980-tallet (Roland & Morris 1983). RMDQ er utviklet ved å trekke ut funksjonsspørsmål fra Sickness Impact Profile (SIP) og tilpasse disse til korsryggpasienter (Roland & Fairbank 2000). Forskningsrapporter tyder på at skjemaet egner seg best for pasienter med mild til moderat funksjonsbegrensning. Det kan brukes både for akutte og kroniske ryggpasienter og er oversatt og validert til norsk (Grotle et al 2003, Grotle et al 2004). RMDQ består av 24 spørsmål hvorav 20 kartlegger evne til å utføre daglige aktiviteter / funksjoner, ett smerte, ett søvn og to kartlegger mentale funksjoner. Skalaen går fra 0-24 hvor 0=ingen funksjonsbegrensinger og 24=maksimal funksjonsbegrensning. Utfylling av skjema foregår ved at pasienten krysser av for om utsagnet angår dem eller ikke (JA / NEI). Skåring foregår ved at antall JA summeres. En klinisk meningsfull endring er på minst 3 avkrysninger mindre enn da behandlingen startet (Ostelo & de Vet 2005). Skjemaet egner seg både til forskning og klinisk bruk.

Referanse:
Grotle M, Brox JI, Vollestad NK: Cross-cultural adaptation of the Norwegian versions of the Roland-Morris disability questionnaire and the Oswestry disability index. J Rehabil Med 2003;35:241-47.

Grotle M, Brox JI, Vollestad NK: Concurrent comparison of responsiveness in pain and functional status measurements used for patients with low back pain. Spine. 2004 Nov 1;29(21):E492-501.

Ostelo RW & de Vet HC: Clinically important outcomes in low back pain. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2005 Aug;19(4):593-607. 

Roland M, Morris R: A study of the natural history of back pain. Part I: development of a reliable and sensitive measure of disability in low-back pain. Spine. 1983 Mar;8(2):141-4.

Spinal Stenose

Zürich Claudication Questionnaire (ZCQ)
- Last ned pdf "Zürich claudication questionnaire (ZCQ)"

Zürich Claudication Questionnaire (ZCQ), også kalt Spinal Stenosis Measure (SSM), er utviklet spesielt for pasienter med lumbal spinal stenose. Originalartikkelen er publisert i 1996 (Stucki et al 1996). Skjemaet er oversatt til norsk og validert med gode resultater (Thornes & Grotle 2008). ZCQ består av tre del-skalaer for henholdsvis symptomer, fysisk funksjonsevne og tilfredshet (Stucki et al 1996). Delskalaene skåres separat. Delskala 1 (symptomer) går fra 1-5, delskala 2 (funksjon) går fra 1-4 og delskala 3 (tilfredshet med operasjon) fra 1-4. Delskala 3 er beregnet på pasienter som opereres. For pasienter som behandles konservativt kan man bruke pasienttilfredshetsskalaen som finnes under ”generiske skjema”. Minimal clinically important difference for delskala ”symptomer” er beregnet til 0,48 poeng, for delskala ”funksjon” 0,52 poeng (Stucki et al 1996). Skjemaet egner seg både til forskning og klinisk bruk.

Referanse:
Stucki G, Daltroy L, Liang MH, Lipson SJ, Fossel AH, Katz JN. Measurement properties of a self-administered outcome measure in lumbar spinal stenosis. Spine. 1996 Apr 1;21(7):796-803.

Thornes E, Grotle M. Cross-cultural adaptation of the Norwegian version of the spinal stenosis measure. : Eur Spine J. 2008 Mar;17(3):456-62. Epub 2008 Jan 12.

Nakkesmerter: funksjon i dagliglivet

Neck Disability Index (NDI)
Sammenlignet med korsryggsmerter er det utviklet langt færre skjema som kartlegger dagliglivets funksjoner hos nakkepasienter. Et skjema som er brukt i stor utstrekning nasjonalt og internasjonalt er imidlertid Neck Diasbility Index.

Skjemaet kartlegger funksjonsbegrensninger hos nakkepasienter. Det ble utviklet tidlig på 1990-tallet og opprinnelig laget med tanke på whiplashpasienter (Vernon & Mior 1991), men er også meget anvendbart og mye brukt overfor pasienter med andre typer nakkeplager (uspesifikke nakkeplager, cervical radikulopati etc) (Hains et al 1998, Cleland et al 2006). NDI er basert på Oswestry Disability Index (ODI) og består i likhet med ODI av 10 seksjoner som scores på samme måte som ODI (se høyere opp på nettsiden). Skjemaet er funnet å ha akseptable psykometriske egenskaper, men er mye mindre utprøvd enn de korsryggspesifikke funksjonsskjemaene (Vernon & Mior 1991, Hains et al 1998). NDI er oversatt til norsk i regi av forfatterne selv, men med hjelp av et fransk forskningsintitutt. Denne norske oversettelsen gjennomgår for tiden validering og reliabilitetstesting på norske nakkepasienter. Det er knyttet restriksjoner til fri bruk av skjemaet i den forstand at det må betales for kommersiell bruk av skjemaet.

For tilgang på skjema; ta kontakt med http://www.mapi-trust.org/ eller post.formi@ous-hf.no. Skjemaet egner seg både til forskning og klinisk bruk.

Ett forholdsvis nytt tilskudd til funksjonsmåling er for øvrig pasientspesifikke funksjonsskjema. Se under fanen generiske skjema.

Referanse:
Cleland JA, Fritz JM, Whitman JM, Palmer JA. The reliability and construct validity of the Neck Disability Index and patient specific functional scale in patients with cervical radiculopathy. Spine. 2006 Mar 1;31(5):598-602.

Hains F, Waalen J, Mior S. Psychometric properties of the neck disability index. J Manipulative Physiol Ther. 1998 Feb;21(2):75-80

Vernon H, Mior S. The Neck Disability Index: a study of reliability and validity. J Manipulative Physiol Ther. 1991 Sep;14(7):409-15.