Bedre legemiddelbruk hos eldre

Altfor ofte er det rapportert om eldre som er feilmedisinert og overdosert fordi spesialistene ikke samarbeider og ingen har oversikt over eldres medikamentbruk.  Men når målet er å bedre pasientenes helse, og geriatere og allmennleger jobber sammen, da kommer resultatene.  Pasientenes livskvalitet blir bedre, og medikamentbruken reduseres når spesialistene samarbeider.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsbilde

Samhandling i praksis – det virker!

- Vi har innført og testet ut ekte samhandling i stedet for brutale betalingsordninger som gjør pasientene til kasteballer. Vi har startet et genuint faglig samarbeid, sier professor/overlege Torgeir Bruun Wyller ved Geriatrisk avdeling, OUS.

Pasientenes beste var den eneste rettesnoren da COOP-prosjektet ble planlagt av Wyller og stipendiat/lege Rita Romskaug.
Geriatere er spesialister på medisiner hos eldre, mens fastlegen representerer kontinuiteten. Ved å utnytte det beste fra begge spesialitetene geriatri og allmennmedisin fikk de resultater.

- Hvis geriater og fastlege sammen vurderer legemidlene til pasientene, vi dette bedre pasientenes helse?, spurte Bruun Wyller og Romskaug

Helsevesenet mangler gode rutiner


Stadig flere eldre bruker mange medisiner. Det kan være en velsignelse fordi det hjelper på plagsomme sykdommer. Men det kan også være en forbannelse fordi eldre er utsatt for plagsomme eller dødelige bivirkninger. Spesialister i sykehus er ofte bare interessert i «sitt» organ, og ser ikke medisinene i sammenheng. Fastleger tør ikke endre medisiner som spesialister i sykehus har startet.

- Helsevesenet har ikke gode rutiner for å finne frem til den beste balansen hos hver enkelt pasient, sier Romskaug, dette må vi gjøre noe med.

Fra venstre Jørund Straand (Institutt for helse og samfunn, UiO), Rita Romskaug, Torbjørn Bruun Wyller og Eva Skovlund (Institut

Fra venstre Jørund Straand (Institutt for helse og samfunn, UiO), Rita Romskaug, Torbjørn Bruun Wyller og Eva Skovlund (Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU + Folkehelseinstituttet).

COOP-studien var en klyngerandomisert, enkelt-blindet klinisk studie. Inklusjonskriterien var at pasientene var 70 år eller eldre, brukte sju eller flere legemidler og fikk dem administrert av hjemmesykepleien.
174 pasienter ble randomisert. 87 fikk et opplegg med undersøkelse og gjennomgang av medisinene ved geriater etterfulgt av en drøfting mellom geriater og fastlege. De øvrige 87 fikk oppfølging av fastlegen sin etter vanlige rutiner.

Ved undersøkelse etter 16 uker hadde 48 prosent av pasientene i intervensjonsgruppen, mot 22 prosent i kontrollgruppen, fått en betydningsfull bedring av sin livskvalitet. Det var også betydningsfulle forskjeller i favør av intervensjonsgruppen på mål for kognitiv og fysisk funksjon. Pasientene som fikk legemidlene vurdert av geriater og fastlege i samarbeid fikk avsluttet og doseredusert langt flere medisiner enn kontrollgruppen, men det ble også startet opp flere nye legemidler i intervensjonsgruppen. Den overordnede effekten av intervensjonen var at behandlingsintensiteten ble redusert, men først og fremst at intervensjonsgruppen var kjennetegnet av en mer aktiv og dynamisk håndtering av legemiddelbruken.

Suksesskriteriene er samarbeid

For å optimalisere legemiddelbruken blant eldre må geriateren etablerte et nært og godt samarbeid med fastlegene, og legemiddelendringene må være forankret i en grundig klinisk geriatrisk vurdering av hver enkelt pasient.

- Vi vil vi etablere et tilsvarende tilbud ved Geriatrisk avdeling OUS, og sende informasjon til fastleger i vårt område med invitasjon til å henvise pasienter. De konkrete erfaringene med dette vil bli samlet inn og systematisert, sier Romskaug.

Det er et stort behov for bedre systemer for å sikre at eldre får maksimal nytte og minimal skade av medisiner.

- Vi har etablert et system og vist at det virker. Et slikt system bør bygges ut nasjonalt, sier Romskaug og Bruun Wyller.


Faktaboks

Prosjekttittel: COOP-prosjektet: Samarbeid mellom geriater og fastlege for bedre legemiddelbruk hos eldre.
Prosjektleder: Professor/overlege Torgeir Bruun Wyller. Stipendiat Rita Romskaug.
Helseforetak/sykehus og enhet: Geriatrisk avdeling OUS.
Deltakere i prosjektet: Fastleger i Oslo og Akershus med pasienter på sine lister som var 70 år eller eldre, brukte sju eller flere daglige legemidler, og fikk legemidlene administrert av hjemmesykepleien.
Studien: En klyngerandomisert, enkelt-blindet klinisk studie. Hovedeffektmålet er skåre på spørreskjemaet 15D, som er en skala for helserelatert livskvalitet. Instrumentet går fra 0 til 1, og høyere skåre indikerer bedre livskvalitet. En endring på 0,015 poeng anses å være klinisk betydningsfull, og en endring på 0,035 poeng anses å bety «mye bedre» eller «mye verre» livskvalitet. Ved undersøkelse etter 16 uker, (og etter justering for ulikheter ved start) var 15D-sumskåren 0,055 poeng bedre i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen.