Bedre overlevelse ved levertransplantasjon

Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge, og årlig diagnostiseres rundt 4000 nye pasienter med denne kreftformen. Forskerne Svein Dueland og Pål-Dag Lines mål er å bedre 5-års overlevelsen fra 10% til 60% hos selekterte pasienter med spredning til lever som ikke kan få vanlig leverkirurgi.

Overlegene Pål-Dag Line og Svein Dueland
Legene Pål-Dag Line og Svein Dueland.

Tekst og foto: Anders Bayer, Oslo universitetssykehus

Mange av disse pasientene får metastaser (spredning fra en kreftsvulst til andre deler av kroppen) i lever. For 20% av denne gruppen kan reseksjon av leveren (kirurgisk fjerning av en del av organet), være god behandling. De øvrige 80% av pasientgruppen henvises idag normalt til kjemoterapi (cellegiftsbehandling).

Det er selekterte pasienter i den siste pasientgruppen OUS-overlegeneSvein Dueland(onkolog) og Pål-Dag Line (transplantasjonskirurg) har sett nærmere på i studien ”Godt selekterte tarmkreftpasienter som kun har levermetastaser kan oppnå en estimert 5-års overlevelse på 83 % ved behandling med levertransplantasjon”.

- Pasienter med levermetastaser fra tykk-og endetarmskreft som ikke kan tilbys leverreseksjon har en median overlevelse på omtrent 2 år - og 5-års overlevelse på 10% fra tidspunkt for start av kjemoterapi. Målsettingen med vårt prosjekt er å undersøke om vi kan bedre denne 5-års overlevelsen ved levertransplantasjon i pasientgruppen til mér enn 50%, forteller Dueland.

- Denne krefttypen er den tredje vanligste i vår del av verden, og metastaser til lever er den vanligste spredningsformen. Når vi nå viser at vi kan behandle dette på en bedre måte, betyr det en enormt forbedret prognose for en selektert gruppe kreftpasienter, sier Pål-Dag Line begeistret.

- Vi ser også på 20%-gruppen som i dag får leverreseksjon. 70% av disse har hittil fått tilbakefall – og mange får tilbakefall i leveren,noe vi sansynlig kan begrense sterkt ved transplantasjon. Denne høye tilbakefallsprosenten skyltes primært at pasientene hadde mindre svulster som man nødvendigvis ikke kunne identifisere og fjerne ved tidspunktet for reseksjon. Holdt opp mot de transplanterte; altså en langt høyere tilbakefallsprosent i leveren, forteller Dueland.

Gastroonkologene ser meget sjelden at sine kreftpasienter med spredning til lever blir helt friske. 5-års overlevelsen deres er helt nede i 10%. Og det er altså dennegruppen vi kan sammenligne våre studiepasienter med, sier han videre.

Dueland et Line - ed IMG_2518 B548 v.2.jpg

Fristet av den medisinske utviklingen

Levertransplantasjon hos pasienter med tykk-og endetarmskreft  ble forsøkt i utlandet på 1990-tallet. 5-års overlevelsen var da under 20% og levertransplantasjon som behandlingsform ble avsluttet for denne pasientgruppen på grunn av dårlige resultater og behov for donororganene til andre pasientgrupper med bedre prognose etter levertransplantasjon.

Pål-Dag forklarer: - Det har vært en betydelig utvikling i kunnskap om levertransplantasjon, bildediagnostikk og onkologisk behandling av pasienter med tykk-og endetarmskreft fra 1990-tallet og utover.Vi fikk derfor lyst til å se på om det ville være mulig å bedre denne 5-års overlevelsen for den aktuelle pasientgruppen ved hjelp av levertransplantasjon til mer enn 50%.

- Men hva med tilgangen på donorlevere og kirurgisk kapasitet?

- Den kirurgiske kapasiteten har vist seg ikke å være noe problem hos oss. Med den utvikling i tilgang på donorlevere vi har sett siden vi begynte i 2006 har heller ikke prosjektet vårt vist noen negativ effekt for andre pasientgruppers tilgang til transplantater, sier han videre.

- Vi ligger på fire til fem pasienter i året i vår studie. Fremdeles er ventetiden på lever i Norge blant de korteste i verden. Vi kan bruke levere til pasienter i vår studiegruppen som vanligvis ikke kan brukes til andre pasienter, f.eks. der giveren har gjennomgått en hepatittinfeksjon. Situasjonen medfører kun en ørliten, teoretisk risiko, som dessuten er neglisjerbar med medikamentell behandling.

Pål-Dag legger til: - Vi har dessuten fått en ny metode forå kvalitetssikre levre. Hvis vi er usikker på kvaliteten kan vi sette inn transplantatet i en såkalt leverperfusjonsmaskin –  en maskin som både holder liv i, og simulerer en fysisk pasients leverfunksjon, på et organ utenfor menneskekroppen. De siste opplysninger vi har fått om utviklingen av disse maskinene er at de kan holde fullt liv i en lever i minst én uke. Det gir oss endabedre muligheter til få maksimalt ut av de organer vi får tilgang til.

- Hva vil studien, og de fremtidsutsiktene dere nå ser, bety for pasientgruppen?

- Vi ser at de fleste av pasientene våre har fått en veldig god livskvalitet, og mange av dem har også gått tilbake til sin tidligere jobb.Helseøkonomisk er dette positivt og dessuten kostnadseffektivt; det er billigere å transplantere enn å gi cellegift til de pasientene som lever lenge, sier Dueland.

- Og pasientene har fått en betydelig livsforlengelse, sier Line. - Den pasienten som har levd lengst har nå passert 13 år etter transplantasjon. Det er ingen annen behandling i medisinen som har en tilsvarende overlevelse hos denne pasientgruppen.

Fakta:

Prosjektledere:

Svein Dueland (66) og Pål-Dag Line (60)

Studien utgår fra Oslo universitetssykehus, avdeling for transplatasjonsmedisin ved klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, i nært samarbeid med kolleger fra radiologi, nukleærmedisin, thorax-, lever og transplantasjonskirurgi og onkologi.

Viktige publikasjoner:

Fem til ti artikler i tunge tidsskriftet pr. år. Nylig: American Journal of Transplantation.