Finner sammenheng mellom steroidebruk og aggressiv adferd

Nye forskningsresultater viser kobling mellom bruk av anabole-androgene steroider og aggressiv og voldelig adferd.

 -Sammenhengen er kompleks og det er mange ulike elementer som kan spille inn, for eksempel personlighetstrekk og impulskontroll, sier PhD Lisa Evju Hauger.

Foto: Shutterstock

Det er en kjent fremstilling i media at aggressiv og voldelig adferd kan forekomme hos de som bruker anabole-androgene steroider (AAS). Forskning har i flere år pekt på at det trolig finnes en sammenheng, da AAS-bruk påvirker og kan svekke en rekke kognitive og regulerende funksjoner i hjernen.

Nå har forskningsgruppen for anabole-androgene steroider ved RusForsk og Avdeling Rus- og avhengighetsbehandling på Oslo Universitetssykehus publisert nye resultater hvor de har undersøkt nettopp sammenhengen mellom bruk og adferd.

- Fra klinisk erfaring vet vi at sammenhengen mellom AAS bruk og vold er kompleks, og at det er mange ulike faktorer som kan spille inn. Vi ville undersøke disse ulike faktorene, og forhåpentligvis lære noe mer om hvorfor noen AAS-brukere blir aggressive og utøver vold, mens andre ikke blir det, forklarer førsteforfatter og PhD Lisa Evju Hauger.

LES FORSKNINGSARTIKKELEN HER

AAS er et syntetisk fremstilt preparat som ligner på det mannlige hormonet testosteron, og brukes ofte i forbindelse med fysisk trening som et prestasjonsfremmende middel. Dosene som tas er ofte 5-100 ganger høyere enn kroppens egen produksjon av testosteron.

Forskningsresultatene viser en sammenheng mellom aggressiv og voldelig adferd og bruk av AAS, særlig hos de som har utviklet avhengighet. 

- Det ser ut til at avhengige AAS-brukere er en spesielt sårbar gruppe, som strever med uttalte og sammensatte vansker, sammenlignet med ikke-avhengige brukere. Vi har tidligere vist at avhengige brukere har tynnere hjernebark i områder som er involvert i styrende og regulerende (eksekutive) funksjoner som impulskontroll og emosjonsregulering.  I tråd med det har vi sett en sammenheng mellom AAS-avhengighet og redusert eksekutiv funksjon, samt redusert evne til å gjenkjenne emosjoner. Dette er faktorer som er viktig å ta i betraktning når man skal prøve å forstå sammenhengen mellom AAS-bruk, AAS-avhengighet og vold, forklarer Evju Hauger.

Mange elementer spiller inn

I studien ble det rekruttert inn 139 mannlige vektløftere. Disse ble delt i 3 undergrupper; avhengige AAS-brukere, ikke-avhengige AAS-brukere og ikke-AAS brukere (kontrollgruppe). Alle deltakere fylte ut spørreskjemaer som kartla blant annet rusbruk, atferds- og personlighetstrekk.

Selv om studien bekrefter en sammenheng mellom bruk av AAS, aggresjon og vold, så støtter ikke funnene en årsakssammenheng. Sammenhengen sees først og fremst hos AAS-avhengige brukere, mens ikke-avhengige ikke skilte seg fra kontrollgruppen. I tillegg var antisosiale personlighetstrekk den faktor som best kunne forklare voldelig atferd.

- Det betyr at sammenhengen mellom AAS bruk og vold er kompleks og at det er mange ulike elementer som kan spille inn, eksempelvis personlighetstrekk og impulskontroll, sier Evju Hauger.

- Som ved de fleste medikamenter/stoffer er det stor variasjon i hvilke bivirkninger av AAS man opplever, hvor sterke bivirkningene er, samt hvordan den enkelte takler bivirkningene. La oss tenke at to ulike AAS brukere opplever sinne som en bivirkning. Om dette sinne fører til vold kan avhenge av eksempelvis sosial situasjon, personlighetstrekk som antisosialitet og personens evne til å hemme impulser, fortsetter hun.

Selv om årsakssammenhengene kan være vanskelig å fastslå, er det tydelig at AAS-avhengighet er relatert til økt risiko for utagering. Derfor mener Evju Hauger at funnene har betydning for hvordan pasienter tas i mot og kartlegges av helsetjenesten.

Når man møter en AAS bruker i klinikk bør man evaluere om kriteriene for AAS-avhengighet er oppfylt, kartlegge tidligere aggressiv og voldelig atferd og undersøke om og hvilken sammenheng det er mellom AAS og vold. Klinikeren bør deretter foreta en voldsrisikovurdering. Innhenting av komparentopplysninger kan være nyttig, dersom det lar seg gjøre. I en risikovurdering bør man ta hensyn til om voldsrisiko er økt dersom AAS kombineres med andre psykoaktive stoffer, sier hun.

Personlighetsfaktorer spiller inn

Astrid Bjørnebekk er forsker hos RusForsk og leder en gruppe som forsker på anabole androgene steroider. Bjørnebekk er prosjektleder i forskningsprosjektet «Anabole steroider og effekter på hjerne og adferd», som studien ble utspunnet fra. Gjennom prosjektet er det samlet inn mye data som også kan benyttes til å få frem ulike aspekter ved tematikken rundt AAS-bruk og aggressiv adferd.

- På den ene siden har vi selv-rapporterte bivirkninger der man får fram at det er mange som opplever at AAS-bruk påvirker sinne og aggresjon, men at det samtidig er en stor andel som ikke opplever dette. Vi ser også at AAS-brukere som gruppe skårer høyere på et måleinstrument for aggresjon og at de oftere har tydd til vold i løpet av livet enn det kontrollgruppen har. Men også her er det en delt gruppe, der mange AAS brukere ikke skiller seg fra kontrollgruppen på disse målene, forteller Bjørnebekk.

Hun forklarer at personlighetstrekk trolig spiller en sentral rolle.

- Vi satt opp en modell for å undersøke hva som best kunne forklare voldelig atferd. Da fant vi at til tross for høyere forekomst av voldelig atferd hos AAS-brukere, var det personlighetstrekket antisosialitet som best kunne forklare bruk av vold. Funnene våre understreker at dette er komplekst. Ja, det er en høy andel som opplever økt sinne, mange beskriver også aggressiv adferd ved AAS-bruk – men forskningen tyder på at personlighetsfaktorer synes å spille inn.

Ønsker videre forskning

Forskningslederen mener funnene i studien åpner nye spennende områder for videre forskning.

- I studien har vi ikke gått inn på spesifikke preparater, men vi har hørt mange erfaringer gjennom disse årene at noen preparater kan trigge sinne mer enn andre. Å grave litt mer i dette med effekter av ulike preparater, og hvorfor personer responderer så ulikt på bruk er interessant. Jeg tenker også at det ville vært veldig interessant og viktig å få et perspektiv utenfra. Hvordan opplever samboere, familiemedlemmer eller andre nærstående dette? Ser de endringer i form av aggressiv atferd hos personer som bruker AAS? avslutter Astrid Bjørnebekk.