Har undersøkt elastisitet i blodårene til steroidebrukende mennesker og mus
- Funnene kan bidra til å forklare hvorfor unge brukere av anabole androgene steroider har økt risiko for kardiovaskulære hendelser, forteller forskerlinjestudent Helene Støle Melsom.
Høy bruk av anabole-androgene steroider (AAS) bidrar til økt risiko for negative kardiovaskulære hendelser, men likevel har man lite kunnskap og hvordan AAS-bruk påvirker blodårene. Helene Støle Melsom er medisinstudent på Forskerlinjen ved Medisinsk Fakultet ved Universitet i Oslo (UiO). Gjennom samarbeid med blant annet Steroideforskningsgruppen hos RusForsk, og Institutt for medisinske basalfag på UIO har hun undersøkt hvordan blodårene til AAS-brukere oppfører seg.
- Vi har gjort denne studien fordi det har vært en del tilfeller av plutselige kardiovaskulære hendelser, for eksempel hjerteinfarkt og hjerneslag, blant unge brukere av anabole androgene steroider, uten at man nødvendigvis har funnet en åpenbar årsak. Derfor var vi interesserte i å undersøke blodårene blant en gruppe som har brukt anabole steroider i lang tid og en kontrollgruppe, for å se om blodårene oppfører seg ulikt blant de to gruppene, forteller Støle Melsom.
Funnene fra studien har nå nylig blir publisert i Nature-tidsskriftet Scientific Reports. De viser at gruppen med ASS-brukere hadde stivere blodårer og tykkere blodårevegg sammenlignet med kontrollgruppen. Gjennom dyreforsøk fant de like resultater blant mus som fikk testosteronbehandling.
- Funnene er viktige fordi de kan bidra med å forklare hvorfor unge brukere av anabole androgene steroider har økt risiko for kardiovaskulære hendelser. Dermed er de også med på å få frem viktigheten av å redusere slik bruk i mest mulig grad, sier Støle Melsom.
Like funn hos steroidebrukende mus
I studien har forskerne brukt ulike metoder for å se på hvor elastiske eller stive blodårene er i gruppen med AAS-brukere og i kontrollgruppen. De samme undersøkelsene ble gjort på mus som hadde fått det vanligste anabole androgene steroidhormonet, testosteron, via en implantert pellet.
- I utgangspunktet skal blodårene være elastiske og ha god evne til å gi etter for trykk, akkurat som en strikk. For å vurdere hvor elastiske blodårene er har vi målt pulsbølgehastighet, som går ut på å måle hvor lang tid det tar fra hjertet trekker seg sammen til man kjenner pulsen i lysken. Dersom hastigheten er lav så er det et uttrykk for at blodårene er elastiske, og hvis den er høy så tyder det på at blodårene har dårligere evne til å utvide seg slik at pulsbølgen beveger seg raskere, forklarer Støle Melsom.
Videre målte de hvor mye halspulsåren utvidet seg (compliance) i fra diastole (når hjertet fylles) til systole (når blod pumpes ut fra hjertet). Stor utvidelse tyder på at blodårene er elastiske.
- Dette har vi også målt i mus og funnet det samme. Fordelen med å sammenligne data fra mennesker og dyr, slik vi har gjort i denne studien, er at vi i større grad kan kontrollere for andre faktorer som potensielt kan påvirke blodårene i mus enn det vi kan i mennesker. Vi kan for eksempel sikre oss at musene får samme type og mengde anabole androgene steroider, samt at de lever likt ellers. Dette er ikke mulig å gjøre med mennesker. I tillegg gir musemodellen oss mulighet til å gjøre mer detaljerte undersøkelser av vevene og blodåreveggen, som bare er mulig å gjøre på cellenivå, sier forskerlinjestudenten.
Fruktbart samarbeid
Astrid Bjørnebekk er forsker og leder Steroideforskningsgruppen hos RusForsk. Hun har også vært bi-veileder for Støle Melsom og er medforfatter i artikkelen. Bjørnebekk er imponert over arbeidet Støle Melsom har utført sammen med sin hovedveileder Jonny Hisdal, professor II ved karavdelingen på Institutt for klinisk medisin (UIO).
Astrid Bjørnebekk, RusForsk.
- Det er utrolig gøy at vi fikk til dette og veldig nyttig å få Helene og Jonny inn i prosjektgruppen. Vi var godt i gang med datainnsamling fra de andre undersøkelsene i studien. Helene måtte virkelig hive seg rundt lære seg og beherske ultralydslydsmålingene og undersøke mange sterke menn i løpet av kort tid. Et imponerende stykke arbeid, skryter hun.
Støle Melsom opplever at samarbeidet med Steriodegruppen gav mange fordeler inn i forskningsarbeidet har utført.
- Vi er utrolig heldige som fikk muligheten til å samarbeide med Astrids gruppe. Da vi ble med var de allerede godt i gang med rekruttering og datainnsamling. Fordelen med det var at vi fikk en veldig lett rekrutteringsprosess. Listen med potensielle deltakere lå klar, og veldig mange ønsket å være med i denne delen av studien også. For oss har det bare vært fordeler med å samarbeide med Astrid og Steroidegruppen. De har virkelig jobbet på for dette samarbeidet, sier hun.
- Jeg har lært masse om forskning, viktigheten av gode samarbeid og ikke minst anabole steroider. I tillegg er det en gruppe som er veldig flinke til å komme opp med nye ideer til samarbeid, noe som vi er veldig glade for. Dette gir muligheter for flere spennende prosjekter, forklarer forskerlinjestudenten.
Flinke og motiverte studenter
Forskerlinjen på det medisinske fakultet har som mål å gi forskningsinteresserte studenter opplæring i forskning som gir grunnlag for et videre doktorgradsstudium, og er en viktig samarbeidsarena for RusForsk.
- Min erfaring er at forskerlinjestudenter er utrolig flinke og motiverte, og at de har tid avsatt til forskning slik at prosjektene ofte blir gjennomført som planlagt. Samtidig er det viktig at prosjektene er godt rigget og klinisk relevante hvis de skal egne seg som forskerlinjeprosjekter. Det ene året dedikert til forskning går veldig raskt, sier Astrid Bjørnebekk.
Hun forteller at Steroideforskningsgruppen hos RusForsk har god nytte av samarbeidet med Forskerlinjen.
- AAS-bruk utgjør en betydelig risiko for kardiovaskulære hendelser, og det er viktig å forstå mer av årsakene bak. I vår gruppe har vi studert hjerneeffekter assosiert med bruk av AAS som delvis kan ha en kardiovaskulær årsak. Nå har vi en gyllen mulighet til å studere slike sammenhenger nærmere. Kort sagt gir samarbeidet et mer helhetlig forståelse av hva det er vi studerer, avslutter forskeren.