Hvorfor er noen mer sårbare for effektene av anabole-androgene steroider?

Det er et av spørsmålene RusForsks nye PhD-stipendiat Morgan Scarth skal undersøke.

ENGASJERTE STEROIDEFORSKERE: Morgan Scarth (midten) gleder seg til å sette i gang med doktorgradsprosjektet. Her flankert av forskningsleder Astrid Bjørnebekk (venstre) og forskningsassistent Sandra Klonteig (høyre).

​Morgan Scarth er RusForsk sin nye PhD-stipendiat. De neste tre årene vil hun utforske sammenhenger mellom ulike typer helsedata, med spesielt fokus på å kartlegge hvorfor noen er mer sårbare for effektene av anabole androgene steroider (AAS) enn andre, inklusive utvikling av avhengighet.

Scarth er tilknyttet forskningsprosjektet Long term Anabolic-Androgenic Steroids use and brain health hvor målet er å forstå hvordan AAS påvirker hjernen og mekanismer bak utvikling av avhengighet.

- Jeg ble nysgjerrig på denne stillingen fordi jeg alltid har vært interessert i avhengighet og hva som kan gjøre noen mennesker mer sårbare for virkningene av rusmiddelbruk. Jeg tror dette er spesielt interessant for anabole androgene steroider, fordi effektene av steroidebruk ikke er så umiddelbare eller intense som andre narkotiske stoffer. Derfor synes jeg likheter og forskjeller i mekanismene bak avhengighet mellom AAS brukere og andre narkotikabrukere er virkelig interessant, forklarer hun.

LES MER OM PROSJEKTET ANABOLE STEROIDER OG EFFETER PÅ HJERNE OG ADFERD

Amerikaneren har en bachelorgrad i adferdsnevrovitenskap fra Universitet i San Diego, og mastergrad i epidemiologi ved Universitetet i Utrecht, med spesialisering innen klinisk epidemiologi og medisinsk statistikk.

- Jeg ble interessert i hjerneforskning i løpet av bachelorgraden min. Jeg synes det er et veldig komplisert, men fascinerende område for menneskers helse. Jeg har alltid vært interessert i underliggende adferdsmekanismer, og er spesielt interessert i å identifisere undertyper av psykiatriske symptomer eller atferd for å identifisere grupper av individer som utgjør en større risiko for å utvikle en lidelse eller avhengighet, forteller Scarth.

Alle detaljene om hva doktorgraden skal inneholde er ikke helt på plass enda. Likevel ser hun frem til å ta fatt på oppgavene som venter henne.

- Jeg gleder meg veldig til å være stipendiat på dette prosjektet. Jeg synes det er veldig fint å være en del av et lite team som er veldig talentfullt og motivert, men som også har mye erfaring. Jeg tror jeg vil lære mye og forhåpentligvis bidra til dette prosjektet, sier hun.

Hjerne, helse og adferd

Ny på laget er også forskningsassistent Sandra Klonteig. Hun har mastergrad i kognitiv nevrovitenskap, og bistår med datahåndtering og analyser av innsamlet data.

- Spesifikt så prøver jeg å utforske sammenhenger mellom blodmarkører, nevroplastisitet, søvn og immunforsvar blant AAS brukere, forteller hun.

Gjennom flere år og i samarbeid med andre fagmiljøer er det samlet inn data på AAS-brukere og vektløftere som ikke har erfaring med AAS på et bredt spekter av hjerne, helse og atferdsmål. Datamaterialet inkluderer blant annet ulike typer hjerneavbildningsdata, kognitive og sosial kognitive data, mål på hjerte og blodårefunksjon, hormondata og andre markører i blod, informasjon om psykisk helse, opplevde bivirkninger, rusmiddelbruk og søvnkvalitet. Maskinlæringsteknikker er anvendt for å estimere biologisk hjernealder på deltagerne, og vil sees i sammenheng med andre helse og atferdsdata.

- Dette prosjektet er utrolig spennende, fordi det omhandler en gruppe som ikke har fått så mye oppmerksomhet i forskning eller i avhengighetsfeltet. Det er givende å bidra til og gi denne gruppen grunnleggende informasjon om hvordan AAS påvirker helse, og særlig hjernen, forteller Klonteig

Flinke og motiverte

Astrid Bjørnebekk er leder for forskningsprosjektet. Hun mener Scarths doktorgradsavhandling vil bidra med ny og verdifull kunnskap.

- Vi har samlet mye verdifulle data på AAS-brukere og vektløftere i mange år og er i en fase der vi behøver flinke folk til å dypdykke i dette materiale. Morgan er metodisk sterk, har tidligere jobbet med store datamateriale og er flink til å skrive. Jeg er helt sikker på at avhandlingen til Morgan kommer til å bestå av ny solid kunnskap knyttet til utvikling av steroideavhengighet, som vil være viktig kunnskap for forskningsfeltet, brukere og helsepersonell, forteller hun.

Bjørnebekk har jobbet med steroideforskning i en årrekke. Hun forteller at hun selv blir motivert når det kommer nye og dyktige folk inn i prosjektet.

- Å få inn flinke, motiverte personer i teamet er noe av det som motiverer meg som forsker, og det har vært fantastisk å få Morgan og Sandra på plass. De er unge, nysgjerrige, metodisk sterke og kommer inn og bidrar positivt med en gang både faglig og sosialt. Nå jobber de utforskende med data for å finne gode måte å visualisere mulige sammenhenger mellom biologiske data, hormonelle svingninger, og diverse psykologiske symptomer og atferdsdata. Det er veldig gøy selvfølgelig, og jeg håper at alle rundt også vil merke at vi er forsterket, blant annet i form at vi vil publisere mange spennende funn framover, sier forskningslederen.

Ser nye sammenhenger

Anabole steroider er assosiert med en rekke bivirkninger men samtidig er det lite kunnskap om hvordan det kan påvirke hjernen på lang sikt. Siden hormoner påvirker vår atferd og helse, er det interessant å studere hva som skjer når man manipulerer med kroppens egen hormonproduksjon ved å tilføre store mengder utenfra. På denne måten kan AAS-bruk utgjøre en modell for å forstå hormoners innflytelse på hjernefunksjon, immunsystem og psykiske helse.

- Siden det er begrenset med forskning på denne tematikken, så føler jeg at vi har et ekstra ansvar for å gjøre solide studier slik at vi er med på å løfte kunnskapsnivået, forteller Bjørnebekk.

Datainnsamlingen i prosjektet er avsluttet, og prosjektet er inne i en fase hvor forskerne begynner å se sammenhenger mellom de ulike helseundersøkelsene som er gjennomført.

- Vi har funnet nye sammenhenger med steroidebruk, hjerne og kognitiv fungering mens våre samarbeidspartnere har funn knyttet til hjerte og blodårefunksjon. Nå undersøker vi hvordan de ulike typene helsedata henger sammen med hjernefunn. Vi har også begynt å samarbeide med andre miljøer som undersøker våre funn i dyremodeller. Vi har samarbeid med så mange spennende miljøer nå, og forskningen vil definitivt fortsette med et slikt tverrfaglig fokus, avslutter prosjektleder Bjørnebekk.