Skal utforske erfaringer og holdninger til heroin-assistert behandling

En av RusForsk sine oppgaver i det kommende HAB-prosjektet er å utforske pasienters, pårørendes og ansattes erfaringer og holdninger til behandlingsmetoden.

Foto: Shutterstock

​Regjeringen har besluttet å iverksette et prøveprosjekt med heroin-assistert behandling (HAB) som del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Målsettingen er å utvide LAR til å omfatte nye injiserbare og orale medikamenter (kortidsvirkende opioider) som kan gjøre det mulig å behandle personer der standardforløpet i LAR ikke har ført til tilfredsstillende resultat.

RusForsk vil lede to av delstudiene i prosjektet. Et av disse er en kvalitativ studie som utforsker holdninger og erfaringer til HAB blant pasienter, pårørende og ansatte.

Les mer om HAB-prosjektet her

- Heroinassistert behandling er en helt ny behandlingsform i Norge. I tillegg til å undersøke effekten av behandlingen, vil det være viktig å få kunnskap om hvordan behandlingen oppleves av de som mottar den og av de som er involvert i behandlingen som utøvere. Pårørende vil også ha viktige erfaringer som kan komplettere bildet, forteller Linda Couëssurel Wüsthoff fra RusForsk som er prosjektleder for delstudiene.

Det vil utføres 10-20 dybdeintervjuer med pasienter og 10-20 intervjuer med pårørende, i tillegg til fokusgruppeintervjuer med behandlere. Temaene vil være knyttet opp mot medvirkning i egen behandling og om deltakelse i HAB har medført endring i kontakt med eller nytte av samlede hjelpe- og behandlingstilbud i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det vil også rettes fokus mot hva som erfares som de virksomme elementene i behandlingen blant pasienter som opplever bedre effekt av HAB enn av ordinær LAR.

- Evalueringen av HAB som helhet, er et svært stort og omfattende prosjekt der man blant annet ønsker å måle behandlingseffekter, kost nytte effekter, og endringer hos pasientene på mange livsområder. De kvalitative undersøkelsene kompletterer disse ved å utforske erfaringer og områder som ikke kan «telles». Kunnskapen fra disse undersøkelsene vil hjelpe forskerne med å fortolke resultatene fra de øvrige undersøkelsene i prosjektet, og vil også kunne danne nye hypoteser om årsakssammenhenger som kan testes i senere undersøkelser, forklarer Couëssurel Wüsthoff.

Utvidelse av LAR-tilbudet

LAR har vært en tilgjengelig behandling ved opioidavhengighet siden 1998 og har som mål å bidra til økt livskvalitet og endret livssituasjon, samt å redusere skadene som følger av opioidavhengigheten og faren for overdosedødsfall. Effekten av LAR-behandling er grundig dokumentert. Likevel er det cirka 10% av pasientene som ikke oppnår tilstrekkelig effekt av standard LAR-behandling.

- Det kan være flere grunner til dette, for eksempel at pasienten ikke er fornøyd med virkningen av de medikamentene som er tilgjengelige, eller at man opplever ubehagelige bivirkninger av dem. Noen er fortsatt opptatt av «kicket» som heroin-rusen gir og klarer ikke å gi opp dette selv om den rusmiddelbruken de har er svært risikabel med hensyn til overdoser og andre injeksjonsrelaterte skader og sykdommer, forklarer prosjektlederen.

I ordinær LAR er det hovedsakelig to medikamenter som er i bruk, metadon og buprenorfin (Subutex®, Suboxone®, Buvidal®). Heroinassistert behandling er ment å supplere LAR ved å tilby et nytt legemiddel, industrielt fremstilt heroin. I klinikken for HAB vil man få utdelt heroin til injeksjon eller som tabletter morgen og midt på dagen. Heroin går ut av kroppen i løpet av ca seks timer, slik at man til kvelden vil få et LAR-medikament med lengre halveringstid (metadon) for å unngå abstinenser i løpet av natten. I tillegg til medikamentene vil man, i likhet med i annen LAR-klinikk, få tilbud om helse- og sosialfaglig oppfølging.

- Det har vist seg gjennom mange år at bare det å ha en tilknytning til behandlingsapparatet, om enn så liten, er beskyttende mot overdoser. HAB er tenkt som én behandling blant flere i et behandlingskontinuum fra høy behandlingsintensitet og lavere potensiale for rehabilitering (HAB) til lavere behandlingsintensitet og større potensiale for rehabilitering og sosial reintegrering (f.eks. ordinær LAR), sier Couëssurel Wüsthoff.

Evalueringsprosjekt

Det overordnede målet med prøveprosjektet er å evaluere; hvordan HAB som ny klinisk behandling lar seg implementere og integrere som del av LAR, hvilke kliniske resultater behandlingen gir, og hvilke kost-nytte effekter tiltaket kan gi.
Formålet er å kartlegge HAB-pasienter og følge dem opp over fire år for å undersøke deres somatiske og mentale helse, sosiale situasjon og endring over tid. Det er sentralt å kartlegge, med objektive mål, i hvilken grad behandlingen fører til endring for pasientene.

Evalueringen forventes å gi en bedre samlet forståelse av en rekke viktige forskningsspørsmål som grunnlag for om videreføring av HAB etter prøveperioden kan anbefales eller ikke.

Prosjektet har oppstart i 2021 og ledes av SERAF (Universitetet i Oslo) i samarbeid med RusForsk (Oslo Universitetssykehus), Bergen Addiction Research (Helse Bergen), Center for Rusmiddelforskning (Århus Universitet) og brukerorganisasjonen proLAR Nett. Det vil gjennomføres i Oslo og Bergen og ha en varighet på 5 år.

- Heroinassistert behandling er en helt ny behandlingsform i Norge og det er derfor helt essensielt å undersøke om den er et nyttig og virksomt supplement til LAR for å nå de som ikke har hatt tilstrekkelig nytte av dagens tilgjengelige behandling. Å utvikle og forbedre behandlingen for pasienter med rus- og avhengighetslidelser er hovedformålet til RusForsk, og jeg er derfor spesielt glad for at vi har fått tillitten til å gjennomføre dette prosjektet sammen med våre dyktige samarbeidspartnere, avslutter Couëssurel Wüsthoff.