Gir røyking blant unge voksne økt risiko for psykiske lidelser?

Ny studie har undersøkt sammenhengen mellom røyking og utskriving av psykotrope legemidler.

Illustrasjonsfoto: Colorbox

​Røyking er en av de vanligste årsakene til såkalt forebyggbar død, og det er vel kjent at sigarettbruk forårsaker en rekke somatiske sykdommer. Psykiske lidelser er også forbundet med røyking, i den forstand at personer med psykiske lidelser oftere røyker sammenlignet med personer uten psykiske lidelser. Det er likevel uklart om røyking kan være en risikofaktor for psykiske lidelser, og i så fall hvor stor denne risikoen er.

Psykotrope legemidler (psykofarmaka) er legemidler som ofte benyttes i behandling av psykiske lidelser, for eksempel stemningsstabiliserende medisin, antipsykotika, antidepressiva og angstdempende medisin. Ved å undersøke andelen foreskrevne psykofarmaka kan man få en indikator på psykiske lidelser.

Nå har forskere fra RusForsk, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo undersøkt hvordan røyking blant unge voksne er relatert til fremtidig forskrivning av psykofarmaka.

- Det har vært en god del forskning på alkohol og cannabis som mulige risikofaktorer for psykisk sykdom. Røyking har vært så vanlig, og har så velkjente fysiske konsekvenser at det kan være lett å glemme de psykiske. Vi har tidligere gjort en liknende studie på cannabis og psykotrope legemidler, og nå ønsket vi å undersøke hva slags sammenhenger vi kunne finne i dataene når vi så på røyking, forteller forsker Eline Borger Rognli hos RusForsk.

LES FORSKNINGSARTIKKELEN HER

Til forskningen er det brukt data fra Ung i Norge-studien, som er en stor longitudinell undersøkelse av unge mennesker fra ungdomsårene fram til voksen alder. Studien startet i 1992 og fire runder med datainnsamling har blitt gjort siden da. I alt ble det hentet data fra 2602 personer, som ble videre koblet med data fra det norske Reseptregisteret. Basert på spørsmål om røyking ble respondentene fordelt i fire grupper; de som aldri hadde røykt, de som hadde røykt daglig minst en gang i løpet av livet, men ikke de siste 12 månedene; de som røykte daglig med lav avhengighet; og de som røykte daglig med høy avhengighet. Gjennomsnittsalderen på respondentene da røykestatus ble målt var 28 år.

- Vi fant at de unge voksne som hadde vært avhengige og røyket daglig det siste året, hadde en seks til syv ganger høyere risiko for senere å få forskrevet antipsykotiske og stemningsstabiliserende legemidler. Risikoen for å få forskrevet antidepressiva var i underkant av doblet, mens sammenhengen mellom røyk og senere anxiolytika var svakere og mer ustabil, forklarer Borger Rognli.

Levevaner

Borger Rognli ønsker å være forsiktig med å foreslå kliniske implikasjoner på bakgrunn av enkeltstudier, da det alltid kan være forhold som påvirker legemiddelbruk som de ikke har klart å fange opp i analysene. Likevel viser funnene at økt fokus på levevaner kan gi positiv effekt.

- Røyk har lenge fått gå under radaren i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, fordi det har vært så mye mer alvorlige problemer å ta tak i. Men summen av kunnskap, der denne studien bidrar litt, tilsier at psykisk helsevern og TSB også bør jobbe med levevaner så som røyking, avslutter hun.