Fredag avbrøt helseminister Bent Høie en travel pandemihåndtering og valgkampinnspurt for å besøke RusForsk og forskningsprosjektet Hekta på jobb.
- Dette er veldig viktig, og jeg har en grunnleggende tro på at arbeid bør være en integrert del av behandling i rus og psykisk helse, fortalte helseministeren etter besøket.
Individuell jobbstøtte (IPS) er en evidensbasert jobbstøttemetodikk som er utviklet på psykosefeltet, og som kan vise til meget gode resultater for å hjelpe psykosepasienter ut i arbeid. I Hekta på jobb-prosjektet er målet å undersøke hvor effektiv metodikken er for pasienter i rus- og avhengighetsbehandling, og om metodikken trenger spesifikke tilpasninger rettet mot denne pasientgruppen. Dette er det forsket svært lite på både nasjonalt og internasjonalt.
- På psykisk helse har man god dokumentasjon på den faktiske effekten. Derfor er det viktig at man gjør en så grundig randomisert studie [på rusfeltet], slik at det får den statusen som er nødvendig for at dette skal bli standard og ikke bare et prosjekt, sa Høie.
Forskningsprosjektet består av tre understudier; en randomisert kontrollert studie (RCT) som gjennomføres i Avdeling Rus- og avhengighetsbehandling på Oslo universitetssykehus, en observasjonell studie i samarbeid med Tyrilistiftelsen, Oslo kommunale ruspoliklinikk og Haugenstua ressurssenter, og en kvalitativ studie.
LES MER OM HEKTA PÅ JOBB-PROSJEKTET HER
Mestre eget liv
Helseministeren mener at arbeid har en sentral rolle for å oppleve god helse, og derfor er jobbstøtte til pasienter i rus- og avhengighetsbehandling spesielt viktig.
- Jeg har en evig kamp mot Verdens helseorganisasjons definisjon av helse. De sier at det er totalt fravær av fysisk og psykisk smerte eller lyte. Det er det ingen av oss som kommer til å oppleve.
- Jeg er mer tilhenger av Per Fugellis definisjon av god helse, som er å mestre livet. Og hvis man har det som utgangspunkt, så er nettopp dette med arbeid og aktivitet grunnleggende. Vi i helsetjenesten skal hjelpe mennesker mestre sitt eget liv, og dermed ha god helse. For denne pasientgruppen vil det være helt avgjørende at vi ser på arbeid som en integrert del av behandlingen, forklarte Bent Høie.
Psykososial intervensjon
Eline Borger Rognli er prosjektleder i Hekta på jobb. Hun var glad for å få helseministeren på besøk.
- Det er veldig kjekt at han vil komme og se hva vi holder på med. Dette er et viktig prosjekt for både fagfeltet og pasientene, og vi er glade for at helseministeren er interessert i å vite mer om det, sier hun.
Hun mener rusfeltet trenger flere lignende forskningsprosjekter, og at det styrker behandlingstilbudet som gir pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk.
- Det er et viktig forskningsprosjekt fordi det er en høykvalitetens effektstudie på en psykososial intervensjon. Dette er det gjort veldig lite av på rusfeltet. Vi trenger denne typen studier for å kunne tilby evidensbaserte tjenester i TSB.
Symptom og funksjon
Pasientene i rus- og avhengighetsbehandling har ofte mange og svært sammensatte utfordringer. I prosjektpresentasjonen helseministeren fikk se, ble det lagt vekt på nytteeffekten av at IPS-tjenesten er integrert med helsetjenesten, og at jobbspesialistene og behandlerne samarbeider tett. Leder av RusForsk, Espen Ajo Arnevik, forklarer hvordan arbeid er med å fyller et tomrom i rusbehandlingen.
- For pasienter med ruslidelser så er symptomene og funksjonen de har veldig tett sammenvevd. Derfor tenker vi og at behandlingen må inneholde både fokus på symptomer, slik vi gjør i dag, men også jobbfunksjonen som er den mest sentrale delen av det å være en del av storsamfunnet.
Han er opptatt av at vi må vite at behandlingstilbudene som i spesialisthelsetjenesten fungerer godt.
- Når vi innfører en ny metode i behandlingen er det viktig at vi undersøker om og hvordan det virker. Det er det vi gjør i Hekta på jobb-prosjektet, avslutter Arnevik.