- Jobb er en viktig faktor for å føle seg som en del av samfunnet


Haugenstua ressurssenter, Tyrilistiftelsen og Oslo kommunale ruspoliklinikk er viktige samarbeidspartnere når Hekta på jobb-prosjektet utvides 1.oktober.

Fra Tyrilistiftelsen (venstre): Eva Tveit, Hilde Saraksen, Erlend Aas (RusForsk) Yvonne Bergersen, Hanne Sikane og Gyda Moan. Fra OKR (oppe): Birgitte Hanssen, Anne Jean Grefstad, Eline Borger Rognli (RusForsk). Fra Haugenstua RS (nede) Sverre Jørgensen.

​Hekta på jobb er et forskningsprosjekt som undersøker anvendbarheten og effekten av jobbstøttemetodikken IPS på mennesker med pågående eller tidligere rusutfordringer, slik at denne gruppen kan få bedre hjelp til å komme inn i ordinært lønnet arbeid.

LES MER OM HEKTA PÅ JOBB-PROSJEKTET HER

Siden mars har pasienter i rus- og avhengighetsbehandling på OUS blitt rekruttert til prosjektets effektstudie. 1. oktober utvides prosjektet med en observasjonsstudie hvor Haugenstua ressurssenter, Tyrilistiftelsen og Oslo kommunale ruspoliklinikk deltar. De tre institusjonene tilbyr allerede IPS til sine pasienter/beboere, og vil rekruttere deltakere til studien blant disse.

- Vår klientgruppe opplever ofte det vi kaller for utenforskap. Jobb er en viktig faktor for å føle seg som en del av samfunnet. De fleste ønsker å betale regninger og skatt, og bidra på lik linje med «alle andre». At noen stiller krav og at man har et sted man skal møte opp gjør at man føler seg nyttig og verdifull. Det tror vi gir en sterkere motivasjon til å slutte med rusmidler, forteller Sverre Jørgensen, institusjonssjef på Haugensstua ressurssenter.

Han er glad for og synes det er spennende at de skal være med i Hekta på jobb-prosjektet.

- Vi tror at dette vil bidra til at IPS modellen får mer "slagkraft" for vår brukergruppe i rusfeltet. Med vår tro på modellen ønsker vi at den skal bli mer synlig for de som trenger bistand og ikke minst besluttende og bevilgende myndigheter. Siden det finnes lite forskning på hvordan IPS virker i rusfeltet synes vi det er spennende å være med på «nybrottsarbeid». Vi trenger noe mer enn bare gode historier, noe som er evidensbasert, sier Jørgensen.

Viktig for fremtidens rusbehandling

IPS er en evidensbasert metodikk utviklet for å hjelpe mennesker med psykoselidelser med å komme i arbeid, og mange års forskning viser at IPS er en god metode for denne pasientgruppen. På rusfeltet er det gjort svært lite forskning på IPS, både nasjonalt og internasjonalt. Selv om det etter hvert er opprettet mange IPS-tjenester for personer med rus- og avhengighetsutfordringer, etterlyses det et større evidensgrunnlag for å vise hvor virksom IPS faktisk er for denne pasientgruppen.

- Vi takket ja til å være med på prosjektet da dette er viktig forskning for rusfeltet. Det å kunne se hvordan IPS som arbeidsrettet behandling virker er viktig for fremtidens rusbehandling, fremhever Eva Tveit, teamleder for IPS-tjenesten hos Tyrilistiftelsen.

Tyrilistiftelsen vil rekruttere deltakere fra sine IPS-tjenester i både Oslo, Lillehammer og Skien. De opplever at jobbstøttemetodikken gir gode resultater, og ønsker å bidra til dokumentasjonen av dette.

- Vi mener vi ser resultater av at de som har mottatt IPS-tjenesten og som vi klarer å hjelpe med å stå i jobb over tid, prosentvis har større mulighet til å holde seg rusfri etter tradisjonell rusbehandling. Kort fortalt ønsker vi å delta i forskningsprosjektet for å se om det vi gjør hver dag virker, og at vi kan vise til det gjennom dokumentert forskning, forklarer Tveit.

Verdighet og selvrespekt

Birgitte Hanssen er teamansvarlig for IPS-teamet hos Oslo kommunale ruspoliklinikk. Hun fremhever at det å ha en jobb har stor betydning for enkeltindividet.

- Mange har et ønske om å «bidra» ved å ha en jobb som er meningsfull for dem, og å betale skatt. For mange handler det om verdighet og selvrespekt. De ønsker å stå opp om morgenen og ha en plan for dagen. For mange betyr dette også redusert rusbruk, som igjen får konsekvenser for resten av livssituasjonen deres, sier hun.

- Flere oppgir at nettverk fortsatt er vanskelig, men at det er lettere å gjenoppta kontakt med rusfritt nettverk når man har en jobb. For mange av våre pasienter representerer lønnet jobb en drøm de er usikre på om kan gå i oppfyllelse. Det oppstår noen sterke, magiske øyeblikk i det de lykkes med noe de trodde var en tapt sak. Pasientene får også ofte gjennom jobb et endret selvbilde. De får tatt i bruk evner og ressurser de kanskje sjelden har fått vise fram for seg selv og andre, forklarer Hanssen.

Hun forteller at Hekta på jobb-prosjektet er blitt tatt godt imot hos de ansatte på Oslo kommunale ruspoliklinikk.

- Personalet er generelt svært opptatt av forskning og fagutvikling, og de stiller seg positive til deltakelse i studier av IPS og virkning for rusavhengige.

Hvem virker IPS-metoden for?

Hensikten med observasjonsstudien i Hekta på jobb-prosjektet er å bidra til å besvare hvor anvendbar IPS-metoden for personer med utfordringer tilknyttet rus- og avhengighet er. Er det sånn at vi kan ta en metode som er utviklet for en spesifikk pasientgruppe (psykose), og «flytte» den over til en annen pasientgruppe (rus)? Vil den virke like godt, eller må man gjøre tilpasninger i metodikken?

For alle rekrutterte deltakere vil det samles inn data om jobb, rusbruk, psykisk helse og opplevd livskvalitet ved inklusjon, samt 6 og 12 måneder etter inklusjon. Prosjektdeltakere følges videre gjennom nasjonale registre for å se på bruk av helsetjenester og mottak av trygdeytelser i årene etter avsluttet IPS.

- Dataene fra observasjonsstudien vil kunne si noe om hva som kjennetegner de pasientene som IPS virker for, eventuelt karakteristika ved dem det ikke virker for. Virker for eksempel metoden bedre innenfor noen aldersgrupper enn andre? Har type rusmiddel noe å si? Tidligere arbeidserfaring? Jo flere deltakere som mottar IPS som blir inkludert i studien, jo større mulighet har vi å se på undergruppeforskjeller, forklarer Eline Borger Rognli, prosjektleder for i Hekta på jobb-prosjektet.

Hun roser innsatsen og engasjementet hos de tre samarbeidspartnerne.

- Vi er utrolig glade for å ha disse tre med på laget. De har alle vært veldig positive helt fra starten, og de ønsker å bidra til forskningen. De legger ned en betydelig innsats for å være med, og det setter vi stor pris på. Til syvende og sist handler det om å gi flere pasienter et bedre tilbud og hjelp til å komme i jobb, forteller Rognli.

Observasjonsstudien vil rekruttere deltakere i 2 år fremover. Det er beregnet at totalt rundt 300 deltakere vil rekrutteres til Hekta på jobb-prosjektet; 200 fra effektstudien på OUS, og 100 fra observasjonsstudien.

- Bidragene fra Tyrilistiftelsen, Oslo kommunale ruspoliklinikk og Haugenstua ressurssenter er helt avgjørende for at vi skal kunne få dette til, avslutter prosjektlederen.