​I gruppen pasienter med ruslidelser finner vi høy forekomst av personlighetsproblematikk. Tidlig kartlegging åpner opp for mer tilpasset behandling av psykiske lidelser i rusbehandlingen. Dette er to av konklusjonene i en ny artikkel fra SIPP-118-prosjektet, som er et samarbeid mellom RusForsk, NK-TSB, Seksjon for personlighetspsykiatri, OUS og deViersprong, Nederland.

- Funnene reiser spørsmål om pasienter i TSB får god nok oppfølging for sine personlighetsproblemer, sier Espen Ajo Arnevik, artikkelforfatter og leder på RusForsk.

Artikkelen er publisert i Journal for Dual Diagnosis og kan leses her.

I studien ble selvrapporteringsinstrumentet SIPP (The Serverity Indices of Personality Problems) brukt til å måle personlighetsfungering i fire grupper: 1) pasienter i avrusning, 2) ruspasienter innlagt på en døgnenhet, 3) pasienter med personlighetsforstyrrelser og 4) et utvalg fra den generelle befolkningen. Målet med studien var å undersøke hvor egnet SIPP er til å kartlegge ruspasienter, og å sammenligne personlighetsfungering mellom de fire gruppene i studien.

Resultatene viser at personlighetsproblematikken blant ruspasientene er på linje med pasienter med personlighetsforstyrrelser, og vesentlig høyere enn hos den generelle befolkningen.

Tidlig kartlegging

Funnene viser at det er liten forskjell mellom ruspasienter i tidlig avrusning (tidlig behandlingsfase) og pasienter i døgnbehandling (senere behandlingsfase), samtidig som resultatene er på samme nivå som i gruppen av pasienter med personlighetsforstyrrelser. Dette indikerer at SIPP er et egnet verktøy til tidlig kartlegging personlighetsfungering blant ruspasienter allerede så tidlig som i avrusningsfasen.

- Personlighetsfungering kan og bør kartlegges så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Funnene utfordrer eksisterende praksis i rusfeltet, sier Ajo Arnevik.

Tidligere kartlegging av personlighetsfungering setter klinikerne i stand til å raskere kunne vurdere hvilken behandling som er best egnet for pasienten. Dette åpner diskusjonen om økt integrering av evidens-baserte behandlingsmetoder fra personlighetsfeltet inn i rusbehandlingen, konkluderes det med i artikkelen.

Les mer om SIPP-118-prosjektet her.