Hvordan måle livskvalitet blant ruspasienter?

Ny forskning har undersøkt om EQ-5D er et godt egnet instrument for å måle livskvalitet blant ruspasienter.

Førsteforfatter Kim Rand ved forskningsgruppen for Helsetjenesteforskning på Akershus Universitetssykehus

​Lite er kjent om opplevd livskvalitet blant personer med rusutfordringer som søker hjelp i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det behov for å finne gode instrumenter for å måle livskvalitet i denne pasientgruppen.

EQ-5D er WHO er et anerkjent måleinstrument på livskvalitet, og er mye brukt i kliniske- og helse-økonomiske studier på tvers av ulike pasientgrupper. Det er et kortfattet spørreskjema bestående av fem spørsmål og en VAS-skala.

Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom forskningsgruppen for Helsetjenesteforskning på Akershus Universitetssykehus, Nasjonal kompetansetjeneste-TSB, RusForsk og seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung i avdeling for rus- og avhengighetsbehandling på Oslo universitetssykehus, har EQ-5D blitt brukt til å måle opplevd livskvalitet blant ruspasienter. Forskningsresultatene er nå publiserte.

- Prosjektet hadde to hovedformål: å begynne kartlegging av helserelatert livskvalitet hos pasienter i behandling for rusmisbruk, og å gi en indikasjon på om EQ-5D kan være egnet til bruk i denne pasientgruppen, forteller Kim Rand, førsteforfatter og forsker ved forskningsgruppe for Helsetjenesteforskning på Akershus Universitetssykehus.

LES DEN PUBLISERTE FORSKNINGSARTIKKELEN HER

- EQ-5D er attraktivt fordi det er et veldig kort spørreskjema som er i utstrakt bruk og som er gratis til bruk i ikke-kommersiell virksomhet. Det betyr at skjemaet krever lite arbeid av pasientene, og lite ressurser av helsetjenesten. Men EQ-5D passer ikke for alle pasientgrupper, så vi var usikre på om skjemaet ville plukke opp problemene til pasienter i rusbehandling, forklarer han.

Lavere livskvalitet blant ruspasientene

Mellom 2011 og 2015 ble 178 pasienter fra seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung på OUS rekruttert i studien. EQ-5D-resultatene fra pasientene ble sammenlignet med livskvalitetsmål fra den generelle befolkningen. Resultatene viste at ruspasientene rapporterte vesentlig lavere livskvalitet enn sammenligningsgruppen, spesielt på dimensjonene smerter/ubehag, angst/depresjon og personlig stell.

- Først og fremst forteller resultatene at pasienter i rusbehandling rapporterer betydelige helseproblemer og redusert livskvalitet. Flere av pasientene svarer at de har problemer av en størrelse man kunne vente å finne hos for eksempel langtkommende kreftpasienter. Vi må undersøke i hvilken grad slike svar er en type rop om hjelp. Uansett understreker dette viktigheten av å identifisere gode behandlingstiltak for pasienter med rusproblemer, forteller Rand.

Han mener funnene er lovende, men at det er for tidlig å konkludere med at EQ-5D faktisk er et egnet måleverktøy for ruspasienter.

- Hovedhensikten med å bruke EQ-5D er å kunne si noe om hvor stor livskvalitetsforbedring man kan oppnå ved hjelp av forskjellige behandlingstiltak. Neste steg er å undersøke om EQ-5D plukker opp endring i livskvalitet hos denne gruppen pasienter, sier Kim Rand.

Anbefaler videre forskning

Mens versjonen EQ-5D-3L ble benyttet i denne studien, er det nå utviklet en ny versjon av spørreskjemaet; EQ-5D-5L. Denne versjonen har flere svarkategorier, og har derfor potensial for å være bedre egnet til å fange opp endring i livskvalitet. Forskerne bak studien anbefaler at det forskes videre på bruken av denne nye versjonen.

- Når vi måler endring i behandling må vi være sikre på at våre måleinstrumenter måler det de skal. I Norge bruker vi ofte internasjonalt utviklede instrumenter, og det er da viktig å sikre at de også fungere på norsk i norsk kontekst og for de pasientene vi bruker de på, forteller 2. forfatter og leder for RusForsk, Espen Ajo Arnevik.

Det kan være mange grunner til at personer med rusutfordringer oppsøker behandling, men ønsket om bedret livskvalitet ligger til grunn hos mange. Nettopp derfor trengs gode verktøy for å måle livskvalitet, mener han.

- Vi trenger mål på endring for å sikre at vi tilbyr en behandling som når våre pasienter. Økt livskvalitet vil være en sentral målsetning for mange pasienter, og bør være en naturlig del av et spørreskjemabatteri til pasienter i TSB, sier Ajo Arnevik.