​Det har lenge vært påvist at bruk anabole-androgene steroider (AAS) har skadelige effekter på både fysisk og mental helse. Tidligere forskning har og vist at AAS-bruk kan settes i sammenheng med avvikende hjernefunn. Likevel har det vært forsket lite på hjernehelse og kognisjon i forbindelse med AAS-bruk.

Når har forskere fra forskningsgruppen for anabole-androgene steroider ved RusForsk og Avdeling Rus- og avhengighetsbehandling på Oslo Universitetssykehus undersøkt nærmere sammenhengen mellom AAS-bruk og hjernealdring. I studien har AAS-brukere utført flere ulike undersøkelser og blitt fulgt over tid.

- Hovedfunnene er at steroidebruk er assosiert med høyere hjernealder sammenlignet med vektløftere som ikke har brukt steroider. Forskjellene er spesielt tydelige etter langvarig bruk, forteller Astrid Bjørnebekk, forsker hos RusForsk og leder for forskningsgruppen for anabole-androgene steroider.

 I studien deltok 130 personer som enten var aktive brukere eller hadde brukt AAS regelmessig i minst et år. Som kontrollgruppe ble det i tillegg rekruttert 99 vektløftere som aldri har brukt AAS. Alle deltakerne gjennomførte en MRI-skanning av hjernen.

Ved å bruke data fra 1838 friske menn i alderen 18 til 92 år, kunne forskerne gjennom bruk av avanserte maskinlæringsteknikker forutse «normale» aldringsforløp i hjernen. Videre brukte de denne modellen for finne hjernealderen til hver av deltagerne i studien, og for å se hvor mye hjernealder avviker fra faktisk alder. Dette avviket som kalles «brain age gap» var altså høyere hos AAS-gruppen enn hos kontrollgruppen.

- De fleste har nok ikke ofret så mange tanker på at AAS-bruk kan påvirke hjernens helse selv om det er et organ som har stor betydning for din livskvalitet, og større jo eldre du blir, sier Bjørnebekk.

Betyd​ningsfulle funn

Forskningsartikkelen fra studien er publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry: Cognitive Neuroscience and Neuroimaging og ble i siste utgave trukket frem som en artikkel med særlige viktige funn som er viktige for samfunnet.

- Det viser at vi gjør noe som er betydningsfullt. Studiene våre er relativt omfattende og inkluderer også andre mål som hjerte- og blodåre-undersøkelse, hormoner og mål på personlighet og psykisk helse. Nå har vi mulighet til å finne ut mer om hvilke faktorer som påvirker hjernehelse og utgjør risiko for andre komplikasjoner ved bruken, forteller forskningslederen.

- Funnene kan ha en forebyggende effekt der hjerneeffekter også blir inkludert i risikovurderingen til unge menn som lurer på om de skal begynne med AAS. Kunnskapen vil også være nyttig for helsepersonell.

Lite forskning på langtidseffekter

Forskning på AAS er fremdeles er relativt ferskt og lite utforsket felt. Ettersom AAS-bruk først spredte seg for alvor utenfor toppidretten for cirka 35 år siden, har det ikke vært mulig å studere langtidseffekter av bruk før nå, og det er fremdeles få brukere over 60 år i dag.

- Nå vil antallet eldre AAS brukere øke, og det er derfor viktig at helsepersonell har kunnskap om effekter av AAS for å kunne gi et godt helsetilbud til brukere som sliter med langtidseffekter av bruk, eller ønsker å slutte, forklarer Bjørnebekk.

Funnene i studien åpner opp for nye forskningstemaer i årene som kommer.

- Vi ønsker å se ting i helhet, så en vei vi følger videre er å prøve å forstå hvilke mekanismer som påvirker hjernehelse og kan forklare tilsynelatende avvikende hjernealdring. Etter et par år håper vi å kunne gjøre nye undersøkelser, og rekruttere flere eldre brukere for å se hvordan det går med dem, avslutter Astrid Bjørnebekk.