HELSENORGE

Hva skiller de som overlever overdoser fra de som dør?

Ny studie viser at blodkonsentrasjonen av særlig opioider og benzodiazepiner er høyere blant de som ikke overlever overdoser, sammenlignet med de som overlever.

Foto: Shutterstock
Norge ligger høyt på den internasjonale overdosestatistikken. Det meste vi vet om rusbruk ved overdoser kommer fra det vi det om de som har dødd av overdosen, og man vet for lite om hva som skiller fatale fra ikke-fatale overdoser.

I 2018 ble det opprettet et samarbeid mellom Ambulansetjenesten og Rusakuttmottaket på Aker sykehus. Hensikten var at personer som hadde tatt overdose, nå etter oppvåkning fra Ambulansetjenesten skulle tilbys spesialisthelsetjenesteoppfølging ved Rusakuttmottaket, og eventuelt videre i TSB sine tjenester. Dette er personer som ellers ville ha blitt forlatt på overdosestedet etter oppvåkning fra Ambulansetjenesten. 

Det var ønskelig å knytte forskning til dette samarbeidet, og studien kom til som følgeforskning. Det har resultert i en forskningsartikkel som nå er publisert i British Journal of Clinical Pharmacology.
Eline Borger Rognli, forsker ved RusForsk, OUS.

Eline Borger Rognli, forsker ved RusForsk, OUS.



- Vi visste fra før at de som dør av overdoser i snitt har fire-fem ulike typer rusmidler i kroppen. Dette fant vi at var tilfelle også hos de som overlevde overdose. Det som imidlertid skilte gruppene fra hverandre, var blodkonsentrasjonene av særlig opioider og benzodiazepiner, forteller forsker hos RusForsk og sisteforfatter Eline Borger Rognli.

Mengde, ikke antall rusmidler

Av overdosepasientene som ble kjørt til Rusakuttmottaket ble det tatt en ekstra blodprøve sammen med den vanlige rutineblodprøven. I tillegg ble det hentet inn enkelte opplysninger fra innkomstjournal, knyttet til demografi, LAR-status, bo-status, samt noen karakteristika ved selve overdosen. Disse dataene ble sammenlignet med data fra obduksjonsrapporter og rettstoksikologiske funn.

Hilde Erøy Edvardsen, forsker ved Avdeling for rettsmedisinske fag, UIO. Foto: Ine Eriksen, UIO.

Hilde Erøy Edvardsen, forsker ved Avdeling for rettsmedisinske fag, UIO. Foto: Ine Eriksen, UIO.

- Videre fant vi at amfetamin oftere ble brukt av de som overlevde overdose, men at blodkonsentrasjonen av amfetamin var mye høyere hos de døde. Vi så også på blodkonsentrasjon av motgiften Naloxon, og fant at den var lineært forbundet med konsentrasjonen av opioider. Det forteller oss at motgift var brukt på en hensiktsmessig måte og trolig dosert riktig, forklarer forsker ved Avdeling for rettsmedisinske fag og førsteforfatter Hilde Erøy Edvardsen.

Forskerne forklarer at funnene fra studien kan bidra til bedre forebyggingsarbeid mot overdoser.

- Denne kunnskapen er viktig fordi Norge lenge har hatt en bekymringsfullt høy dødelighet knyttet til opioid-overdoser. Kunnskap om hva som skiller de som overlever fra de som dør kan hjelpe oss å rette forebyggingsarbeidet vårt bedre. Vi fant altså at det var mengde, ikke antall rusmidler, som var utslagsgivende, sier Rognli og Edvardsen.

Godt samarbeid

Forskningsstudien har vært et samarbeidsprosjekt mellom RusForsk (OUS), Rusakuttmottaket (OUS) og Avdeling for rettsmedisinske fag (OUS).

- Dette prosjektet har vært et fint samarbeid mellom flere parter. Ved døgnenheten på Rusakuttmottaket har vi hatt en forskningssykepleier som har samlet inn data, og vi har hatt godt samarbeid med leger og ledelse i det kliniske miljøet. Avdeling for rettsmedisinske fag har stått for både finansiering og gjennomføring av analysene, som er mye mer detaljerte og omfattende enn vanlige rutineanalyser, avslutter Eline Borger Rognli. 

Prosjektet har vært ledet av RusForsk, og klinikkens interne forskningsmidler samt midler fra Helsedirektoratet gjennom Overdosestrategien har finansiert datainnsamlingen.