Anskaffelse av fryser til biobank

Når man skal kjøpe fryser til lagring av biologisk materiale er det flere ting å tenke på. Faktorer som type biologisk materiale, antall prøver, åpne- og lukkefrekvens, plassering, plasshensyn, alarmsystemer og økonomi vil være avgjørende. Under kan du lese mer om hvilken lagringstemperatur du bør velge, format på fryser og informasjon om leverandør og bestilling av frysere.

​Temperatur og type materiale

Biologisk materiale brytes ned med tiden. For å bevare materiale for fremtidig forskning må det lagres på en måte som bremser denne prosessen. Den mest effektive måten å gjøre dette på er nedfrysing og lagring ved lave temperaturer. Jo lavere temperatur, desto bedre. Man sier gjerne at det ikke kan bli for kaldt når man skal lagre biologisk materiale, men lagring ved svært lave temperaturer er kostbart.

Valg av lagringstemperatur vil avhenge av type materiale og eventuelle kjente analytter man ønsker å studere senere. I noen studier vet man ikke alltid ved prosjektstart hvilke analytter man ønsker å studere og det kan derfor være lurt å velge en temperatur som passer flest formål og mulige analyser. Noen typer molekyler degraderes lettere enn andre og krever andre lagringsforhold enn mer robuste molekyler.

Man skiller gjerne mellom normalfrysere (-20 °C), ultrafrysere (-80 °C) og kryofrysere (< - 136 °C). Jo lavere temperatur, desto mer tid kjøper man seg også ved et eventuelt fryserhavari. Mange velger å lagre sine forskningsbiobanker ved -80 °C. I tabellen under presenteres temperaturer det er mest vanlig å lagre ulike prøvematerialer på ved langtidslagring. Vær obs på at prøver til spesielle analyseformål kan ha egne krav til måten nedfrysing skal foregå på, for eksempel levende celler.

Prøvetype Lagringstemperatur ved langtidslagring
Urin  - 80 °C
Plasma  - 80 °C / - 196 °C
Fullblod  - 80 °C / - 196 °C
DNA  - 20 °C
RNA  - 80 °C
Vev  - 80 °C (hurtigfryses på LN2 først)
Celler  - 196 °C
Feces  - 80 °C
Morsmelk  - 20 °C

 Fra «Beste praksis for norske biobanker»

Format

En annen ting man må vurdere er om man ønsker en skapfryser eller en kistefryser. En skapfryser har åpning i front og tar opp betydelig mindre gulvplass enn en kistefryser. Det vil si at man får lagret flere prøver per kvadratmeter enn ved bruk av kistefrysere. Skapfrysere har normalt aktive kjøleflater i de tre vertikale veggene, samt i tak og bunn, men passiv isolasjon i døren. Kistefrysere har toppåpning og normalt aktiv kjøleflate i øverste 2/3 av alle fire sideveggene, og passiv isolasjon i bunn og lokk.

Ulempen med skapfrysere er at de er utsatt for såkalt kulderas ved åpning. Kald luft er tyngre enn varm luft slik at luften i fryseren vil "renne ut" ved åpning og føre til en midlertidig temperaturøkning i fryseren. Når den kalde luften renner ut, trenger varm, fuktig luft inn fryseren, noe som gir kondens og ising på prøver og interiør. Ved høy åpne- og lukkefrekvens vil dette være ugunstig. Nyere skapfrysere har riktignok løsninger som minimerer kulderas og temperatursvingninger, men ved langtidslagring av biologisk materiale anbefales bruk av kistefrysere.

Ved lagring av levende celler er det vanligst å benytte nitrogentanker der prøvene enten lagres i flytende nitrogen eller i gassfasen som holder - 196 °C. Nitrogenlagring forutsetter jevnlig bytte av nitrogentanker eller mulighet for tilkobling til sentral nitrogentilførsel. På OUS er dette en utfordring både med tanke på plass og nitrogentilførsel. Et alternativ er mekaniske (kompressorbaserte) kryofrysere som er kistefrysere som holder temperatur ned mot - 150 °C. Denne løsningen er særlig sårbar for driftsstans og kun anbefalt dersom nitrogenlagring er utelukket. Både nitrogentanker og mekaniske kryofrysere er kostbare, med en startpris på om lag 150.000 eks mva.

Størrelsen og format på frysere avgjøres som regel av hva man har plass til. Prismessig lønner det seg ofte å kjøpe en stor fryser, da de kostbare elementene er kjølesystemene, ikke selve boksen. Det er uansett viktig å sjekke at fryserens dimensjoner er i samsvar med størrelses- og vektbegrensninger på dører og heiser, samt gulvets bæreevne i lagringslokalet.

Det anbefales å bruke tid på kalkyler over antall prøver som kan lagres i fryser, kostnad ved innkjøp av fryser, nedskrivingstid, servicekostnader, strømutgifter mm. Dette vil kunne gi et estimat av hva det koster å ha en fryser i drift per år, og hvor mange prøver (rør) kostnaden kan fordeles på. Dette vil m.a.o. tilsvare en lagringspris (utleiepris) pr rør pr år. Ved OUS benyttes i stor grad kistefrysere i størrelsesorden 500-700 liter til langtidslagring av biobanker. Dersom du skal lagre fryseren din ved Regional lagringsfasilitet («Myrens verksted») må du velge en kistefryser.

Stativene ("racks") som benyttes i kistefrysere og skapfrysere er forskjellige, slik at det kan være en fordel å ha samme format dersom man har flere frysere fra før, eller for eksempel har en reservefryser som skal benyttes ved fryserhavari. Stativer kjøpes ofte sammen med fryserne og utgjør en ikke ubetydelig andel av kostnaden. Det finnes et utall varianter av stativer tilpasset ulike frysere og bokser. Hør med leverandør hva som passer ditt formål.
 

Sikkerhet

Et fryserhavari er en hver forskers mareritt. Biologisk materiale, samlet inn over flere år er uerstattelig og utgjør et viktig fundament for mange forskningsgrupper. Derfor er det viktig å tenke på sikkerhet når man skal kjøpe en fryser. Velg en robust fryser som er egnet for formålet. Fryseren bør vise temperatur på display og varsle med lyd og informasjon ved avvik. Fryseren bør ha et batteri som sikrer strøm til display og alarmsystemer ved strømbortfall. Det billigste alternativet er ikke alltid det beste når forskningsgullet skal lagres.

Det kan også være fornuftig å velge en fryser som har mulighet for å gi alarmsignal til et eksisterende driftsovervåkingsanlegg. Om dette ikke finnes i lokalet der fryseren skal plasseres, kan det være fornuftig å anskaffe dette lokalt. Dette vil sørge for at adekvat personell varsles ved avvik og at tiltak kan iverksette før materialet går tapt. I henhold til beste praksis bør man ha tomme, operative reservefrysere tilgjengelig i tilfelle fryserhavari.

Frysere avgir mye varme og det er derfor fornuftig å plassere frysere i et rom med kjøling. Det anbefales at romtemperaturen i lagringslokalet ikke overstiger 22 °C. Frysere bør heller ikke plasseres i direkte solskinn eller i nærheten av andre varmekilder. Dette for å forhindre varmgang og fryserhavari.

Enkelte leverandører tilbyr serviceavtaler ved kjøp av frysere, det kan vurderes for å unngå driftsstans. Noen leverandører tilbyr også nitrogen- eller CO2 backup-løsninger som en sikkerhetsforanstaltning ved fryserhavari. Dette er en separat gasstank som monteres på fryseren og som tømmes i fryserinnretningen ved havari eller strømstans. Dette sikrer materialet for en periode. Dette er riktignok en relativt dyr løsning og krever jevnlig ettersyn og etterfylling av gass. Dette er en lite brukt løsning ved OUS.

Se for øvrig kapittel 4.4 i prosedyre "Håndtering og revisjon av forskningsbiobank" i eHåndbok for anbefalinger rundt sikkerhet i lagringslokalet.

Leverandør

Etter en offentlig anskaffelsesprosess inngikk OUS høsten 2015 en rammeavtale for frysere med Fisher Scientific AS. Det vil si at alle anskaffelser skal skje via denne leverandøren. Rammeavtalen skal sikre våre ansatte best mulig betingelser og et godt utvalg av både skap- og kistefrysere. Kryotanker inngår ikke i denne avtalen.

For spørsmål om frysere, utvalg og priser, kontakt Bente Søberg ved Fisher Scientific på e-post bente.soeberg@thermofisher.com eller på telefon +47 986 43 605. Se forøvrig også Fisher Scientifics egen sjekkliste før anskaffelse av frysere.

Merk: alle anskaffelser over 80.000 eks mva (totalsum) skal gå gjennom Medisinsk teknologisk virksomhetsområde (MTV) ved Oslo universitetssykehus. Kontakt Trine Kjellsen ved Avdeling for Strategi, anskaffelse og brukerstøtte for veiledning på e-post trikje@ous-hf.no eller på telefon 916 67 242.

Ved anskaffelser av frysere som skal til Regional lagringsfasilitet kan disse leveres direkte dit om det er hensiktsmessig. Leveringsadresse er Sandakerveien 24 C, 0473 Oslo.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.