Prostatabiobanken OUS

Prostatabiobanken – en ressurs for norsk urologisk forsking» skal legge til rette for forskning som kan bidra til økt kunnskap om årsaker til og forhold som bidrar til utvikling av prostatakreft. Dette er informasjon som kan benyttes til å forebygge sykdom og som kan føre til bedre diagnostikk og behandling.

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn i Norge og rammer årlig over 5000 nye menn. Risikoen for å få påvist prostatakreft i løpet av livet er ca 15%. Risikoen for å dø av prostatakreft er ca 3% - det vil si at de fleste som får sykdommen ikke dør av den.

Urologenes dilemma er at de ofte ikke vet hvorvidt kreftcellene som patologene observerer i vevsprøven vil være av klinisk betydning. Dette fører til overbehandling og mange menn påføres plager av behandlingen som er større enn hva sykdommen ville gitt dem. Det er derfor behov for å identifisere biomarkører som kan skille ikke-aggressiv fra aggressiv prostatakreft før kirurgi eller strålebehandling gjennomføres.

Årsakene til prostatakreft er ikke kjent, men det er funnet sammenhenger med arv, hormoner, kosthold og nivå av fysisk aktivitet. Oslo universitetssykehus (OUS) har landets største urologiske avdeling. OUS har således et særlig ansvar for å påse at klinisk informasjon og biologisk materiale benyttes til å hente frem informasjon som kommer pasientene til gode på sikt.

Alle som opereres radikalt for prostatakreft ved OUS, dvs fjerner hele prostata, blir spurt om å samtykke til at biologisk materiale og tilhørende klinisk informasjon benyttes til forskning. Dette omfatter ca 500 pasienter årlig.
Pasienter inviteres til å donere vev og blodprøver til biobanken. Dette er overskuddsmateriale som uansett tas i forbindelse med diagnostikk og behandling. Det bes dessuten om at opplysninger om sykdommen inkluderes i et register. Med få unntak gir pasienter sitt samtykke og OUS har derfor rik tilgang på biologisk materiale med tilhørende klinisk informasjon til benyttelse for forskning.
Eksempel på samtykkeskjema

INFO FOR FORSKERE

Prostatabiobanken inneholder biologisk materiale fra pasienter som er radikal operert for prostatakreft. Dette er blodprøver (serum, plasma, totalblod), urinprøver, nedfrosset ferskt vev, fiksert, parafininnstøpt vev samt DNA-, RNA- og protein-ekstrakter. Tilhørende klinisk og patologisk informasjon er lagret i radikal prostatektomiregisteret.

Ved hjelp av sporingsverktøyet eBiobank kan prøvene lett lokaliseres og  informasjon rundt innsamling og uttak registreres.

Den tematiske (nå generelle) biobanken ble etablert i 2004 og inkluderer materiale fra 2500 menn som er radikal operert for prostatakreft ved Oslo universitetssykehus siden 1994.

Prostatabiobanken har fram til nå brukt databasen CRESALYS til å samordne informasjon rundt logistikk samt behandling og bruk av det biologiske materialet. Deler av denne vil gradvis fases over til eBiobank og MedInsight som nye verktøy for hhv sporing av prøver og innhenting av klinisk informasjon.

Pr. oktober 2017 omfatter Prostatabiobanken:

  FFPE vev FF vev Totalblod Serum Plasma gDNA
Antall prøver251112681165120912001165

 

Vevstype 2006 - 2008 2009 - 2011 2012 - 2014 2015 - 2017 Sum
FF tissue248340437311 1336
Blood3565722410 1169
Serum4016162710 1288
Plasma4016162710 1288
gDNA3996092710 1279

Forskere som ønsker tilgang til biologisk materiale med tilhørende informasjon kan søke fagrådet for «Prostatabiobanken» om dette.

Det gjøres ved å fylle ut søknadsskjema og legge ved prosjektbeskrivelse og REK-godkjennelser:

Søknad om uttak fra Prostatabiobanken

Det biologiske materialet med tilhørende informasjon forvaltes av et fagråd bestående av representanter fra avd. for urologi, avd. for patologi samt institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus.

Følgende kriterier benyttes ved vurdering av søknader om tilgang til materiale og informasjon fra Prostatabiobanken:

  • Alle skal i utgangspunkt ha mulighet til å søke om tilgang uavhengig institusjonell tilknytning, med mindre dette ikke kommer i konflikt med egen bruk eller behov
  • Tilgang skal være begrunnet i og støtte opp om det formål og godkjenninger som ligger til grunn for aktuelle biobank. Prosjektets kvalitet og relevans bør også vektlegges
  • At søker kan sannsynliggjøre tilfredsstillende system for egen oppbevaring og behandling av materiale og/eller data
  • At søker kan dokumentere at det finnes kompetanse, ressurser og finansiering til å gjennomføre prosjektet
  • At givers personverninteresser blir ivaretatt, herunder at giver ikke har reservert seg mot at eget materiale utleveres til forskning
  • Tilgang vil bare gis under forutsetning av at mottaker gjennom egen erklæring/avtale aksepterer de vilkår OUS setter for bruk av materiale.

Overskuddsmateriale returneres til Prostatabiobanken for destruksjon. Resultater som er produsert ved bruk av materialet skal gjøres tilgjengelig for Prostatabiobanken når dataene er publisert eller når prosjektperioden utløper.

Søknad sendes:
Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet
REGISTER OG BIOBANK FOR UROLOGISKE SYKDOMMER
v/ professor Kristin A. Taskén, Seksjon for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning
Ullernchausséen 70
0379 Oslo.

INFO FOR PASIENTER/DONORER

Biologisk materiale og tilhørende klinisk og patologisk informasjon er en uvurderlig kilde for å fremskaffe ny kunnskap slik at vi kan tilby fremtidige pasienter bedre diagnostikk og behandling tilpasset norske forhold. Norge med sitt offentlige helsevesen og nasjonale registre har dessuten en unik mulighet til å bidra til å produsere forskningsresultater av høy kvalitet.

Les Oslo universitetesyehus sin hjemmeside om forskningsbiobanker og reservasjon mot deltakelse

Det biologiske materiale innhentet med samtykke fra pasientene har liten verdi dersom det ikke tas i bruk av forskningsmiljøer.

Prøvene i Prostatabiobanken har inngått og inngår i en lang rekke forskningsprosjekter:

Avsluttede prosjekter:

  • "Har genistein som finnes i soya en positiv effekt på prostatakreft?". Prosjektledere: Bato Lazarevic og  Steinar Johan Karlsen, Oslo universitetssykehus
  • “Androgen-dependent regulation of PKA subunits in prostate cancer”. Prosjektleder: Bjørn Skålhegg, Universitetet i Oslo
  • “Test av Prostate DX som prognostisk markør for utvikling av metastatisk sykdom i en uavhengig kohort ”. Prosjektleder:  R. Kennedy, Almac Diagnostic Ltd., UK
  • “Identifisering av biomarkører for indolent and aggressive prostatakreft - Metabolitter i ferskt vev”. Prosjektledere: Peder Braadland, Oslo universitetssykehus, og May-Britt Tessem, NTNU
  • “Role of Serum Response Factor (SRF) in biochemical recurrence in prostate cancer” Prosjektleder: William Watson, University College Dublin, Ireland
  • «PFPI prosjektet: betydningen av mat som inneholder lykopen på utvikling av prostatakreft». Prosjektledere: Rune Blomhoff, Universitetet i Oslo

Pågående prosjekter:

  • “Identifikasjon av biomarkører som skiller mellom dødelig og ufarlig prostatakreft». Prosjektleder: Håkon Ramberg, Oslo universitetssykehus
  • “Mikrovesikler i urin som en kilde til prostatakreft biomarkører». Prosjektleder: Alicia Llorente, Oslo universitetssykehus
  • ”Kartlegging av fusjonsgener og transkripter i prostatakreft”. Prosjektleder: Rolf Skotheim og  Ragnhild Lothe, Oslo universitetssykehus
  • “Utvikling av terapiresistens i prostatakreft”. Prosjektleder: Kristin Austlid Taskén, Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo
  • “Identifisering av prognostiske faktorer i serum fra pasienter med lokalisert prostatakreft - En pilot studie”. Prosjektleder: Bernd Thiede, Universitetet i Oslo
  • «Molecular mechanisms of androgen action and prostate carcinogenesis”. Prosjektleder: Fahri Saatcioglu, Universitetet i Oslo
  • «Evaluering av protein biomarkører for prostatakreft i serumprøver». Prosjektleder: Ian Mills, Queen’s University Belfast, UK
  • «Role of HSF1 in castrate-resistant prostate cancer”. Prosjektleder: William Watson, University College Dublin, Ireland

Prosjekteksempler:

"Tester som kan predikere effekt av hormonbehandling"

Kontaktpersoner: Peder Rudtøen Braadland og Shivante Sivanesan, Oslo universitetssykehus

Hos menn med avansert eller metastatisk prostatakreft er hormonbehandling ofte den foretrukne behandlingsmetoden. Selv om de fleste pasientene får god respons på behandlingen, er effekten vanligvis forbigående. I tillegg er det endel svulster som ikke responderer på behandlingen fra start.

Vi vil analysere innholdet i kreftvev som er samlet etter operasjon fra pasienter (transkriptom- og proteomanalyser)  som senere har fått hormonbehandling eller som ikke har hatt behov for ytterligere behandling i den samme tidsperioden etter operasjon. Data fra disse analysene vil bli koblet sammen med kliniske data og informasjon om effekten av behandlingen slik at vi kan identifisere faktorer (RNA eller protein) som kan forutse hvor god respons pasienten vil ha på hormonbehandlingen. Disse faktorene vil danne grunnlaget for utvikling av en test som kan predikere effekt av hormonbehandlingen.

Målsetningen med testen er at den kan benyttes til å planlegge behandlingsvalg slik at de som forventes å respondere godt får tilbud om hormonbehandlings mens øvrige pasienter vurderes for andre behandlingstyper. Videre vil denne studien kunne gi oss en bedre molekylærbiologisk forståelse for hvorfor noen responderer godt, og andre dårlig, som igjen kan brukes i utvikling av nye medisiner.

«Har genistein som finnes i soya en positiv effekt på prostatakreft?»

Prosjektleder: Bato Hammarstrøm, Oslo universitetessykehus

Effekten av syntetisk genistein, Bonestein, ble undersøkt i en placebo-kontrollert, dobbeltblindet randomisert studie på 44 pasienter med lokalisert prostatakreft. Pasientene ble behandlet med Bonestein i 3-6 uker før fjerning av prostata. Det ble observer få og milde bieffekter. Genistein, i konsentrasjoner som kan oppnås ved inntak av mat med høyt soyainnhold, reduserte PSA-nivået og hadde en positiv effekt på kolestrolnivået uten å påvirke nivået av hormoner. Biomarkører knyttet til prostatakreft progresjon ble også påvirket av genistein og underbygger at genistein kan ha en beskyttende rolle i prostatakreft.
 

“Identifisering av biomarkører for indolent and aggressive prostatakreft - Metabolitter i ferskt vev”

Prosjektledere: Peder R. Braadland, Oslo universitetssykehus, og May-Britt Tessem, NTNU

Biomarkører som kan identifisere klinisk signifikant prostatakreft med høy risiko for tilbakefall vil forbedre persontilpasset behandling. Vi benyttet kjernemagnetisk resonansspektroskopi (MRS) til å måle nivået av metabolitter i prostatakreftvev for å identifisere prediktive biomarkører for residiv etter radikalprostatektomi med kurativ intensjon. Både spermin, kreatin og total-kolin kan detekteres preoperativt i prostatakjertelen in vivo ved bruk av MRS imaging (MRSI). Dataene peker på et potensiale for klinisk translasjon og en klinisk nytteverdi av å bruke disse metabolittene og metabolittratioene som biomarkører som et tillegg til etablerte prediksjonsmodeller for residiv etter radikalprostatektomi. Samtidig, eller hver for seg, kan vevsspektroskopi (HR-MAS MRS) og MRSI hjelpe klinikere med å vurdere persontilpasset adjuvantbehandling og/eller hyppigere oppfølging av høyrisikopasienter.

«Test av Prostate DX som prognostisk markør for utvikling av metastatisk sykdom i en uavhengig kohort»

Prosjektleder: Richard Kennedy, Almac Diagnostics Ltd
Prognosen til menn radikaloperert for lokalisert prostatakreft er bra. Opptil 25% vil imidlertid utvikle metastatisk sykdom innen 15 år. De prognostiske faktorene som allerede er i klinisk bruk har sine begrensninger, og det er behov for flere prognostiske biomarkører som kan benyttes til å veilede adjuvant behandling. En transkriptomsignatur (Prostate DX) har blitt uavhengig validert i radikale prostatektomiprøver fra vår biobank.

«PFPI prosjektet: betydningen av mat som inneholder lykopen på utvikling av prostatakreft»

Prosjektledere: Rune Blomhoff, Universitetet i Oslo
Prostatakreftpasienter (79 stykker) ble randomisert til enten 1) tomatprodukter som inneholdt 30 mg lykopen per dag; 2) tomatprodukter pluss selenium, omega-3 fettsyrer, isoflavoner fra soya, grape/pomegrate juice og grønn/svart te; 3) kontroll i 3 uker før fjerning av prostata. Begge tomatdiettene reduserte PSA-nivået hos pasientene med ikke-metastatisk prostatakreft.

«Karakterisering av mitokondrielle mutasjoner i lys av vevets differensieringsgrad»

Prosjektleder: Christian Arstad og Per Olaf Ekstrøm, Oslo universitetssykehus
Mitokondrielt DNA ( mtDNA) blir letter mutert enn DNA som er lokalisert i kjernen. Dette kan skyldes nærheten til reaktivt oksygen som produseres i mitokondriene, mangel på beskyttende histoner rundt DNA og tilstedeværelse av færre DNA reparasjonsmekanismer. I denne studien vil vi utnytte denne egenskapen til å studere hvordan en modercelle sprer seg i vevet. Vi vil undersøke om mutasjoner som oftest forekommer i mitokondrielt DNA er tilstede i vevsprøven. Dersom vi oppdager en mutasjon, vil vi mikrodissikere resten av vevsprøven ved bruk av laser og analysere hvilke av de mikrodissikerte prøvene som inneholder mutasjonen. Dette vil vi gjøre med vevsprøver som er høyt, middels og lite differensierte (ISUP Grade gruppe 1, 3 og 5). Vevets differensieringsgrad reflekterer hvor aggresiv sykdommen er.

«Analytisk validering av Almac sitt «Immuno-Oncology Assay» og undersøke nytten av assayet som en markør for behandling med «immun sjekkpunkt hemmere» av metastatisk prostatakreft»

Prosjektleder: Dr. Steven Walker, Almac Diagnostics Ltd
Utviklingen av immun sjekkpunkt-inhibitorer har vært revolusjonerende for behandling av mange krefttyper, inkludert metastatisk prostata kreft, en sykdom som historisk sett har dårlig prognose. Metastatisk kastreringsresistent prostatakreft (mCRPC) representerer den mest avanserte form for prostatakreft. Eksisterende behandling inkluderer medikamenter rettet mot androgenreseptor (AR)(abirateron acetat og enzalutamide) og kjemoterapi (docetaxel og cabazitaxel). Bruk av disse medikamentene er imidlertid forbundet med betydelige bivirkninger og pasientene vil over tid utvikle resistens mot behandlingen.  Immunoterapi er en attraktiv strategi for personer med avansert prostatakreft, fordi den hos enkelte kan gi en varig effekt og gjerne er bedre tolerert. Siden vi kun forventer at en undergruppe av pasienter vil ha nytte av denne behandling, er det behov for å identifisere biomarkører som kan benyttes til å stratifisere pasienter som sannsynligvis vil reagere på disse målrettede medikamentmidlene. Almac har utviklet «Immuno-Oncology assay» som identifiserer en ny molekylær undergruppe av solide svulster som har skader i DNA reparasjonssystemeter og som følgelig antas å respondere på immunbehandling.

«Global Action Plan 1 (GAP1) - Unique TMA» (Movember)

Prosjektleder-Norge: Viktor Berge, Oslo universitetssykehus
Dette er et internasjonalt samarbeid hvor målsetningen er å oppdage biomarkører som kan (1) predikere utvikling av kastrasjons-resistent prostatakreft, (2) risiko for utvikling av metastatisk sykdom og (3) å beskrive heterogeniteten i metastatisk prostatakreft gjennom å samle sjeldne vevsprøver fra biobanker over hele verden. Vi har bidratt med metastatisk vev.

«Identifisering av prognostiske faktorer i serum fra pasienter med lokalisert prostatakreft - En pilot studie»

Prosjektleder Bernd Thiede, Universitetet i Oslo
Serum er en attraktiv kilde til biomarkører, fordi blod er lett tilgjengelig i klinisk praksis. Siden de fleste proteinene i serum representerer albumin og immunoglobuliner, er det krevende å identifisere nye biomarkører som foreligger i lave konsentrasjoner.  Vi har oppdaget flere lovende nye prostatakreftbiomarkører og vi jobber kontinuerlig med å forbedre metodene slik at vi ved hjelp av massespektroskopi kan identifisere flere. Veien fra oppdagelse til klinisk implementering er lang og vi må sannsynligvis utforske hundrevis av kandidater for å finne dem som vil få en praktisk anvendelse.

"Mikrovesikler i urin som en kilde til prostatakreft biomarkører"
Prosjektleder Alicia Llorente, Oslo universitetesykehus
Urin er en annen interessant kilde til nye ikke-invasive biomarkører. I dette prosjekter isolerer vi  mikrovesikler/exosomer fra urin og karakteriserer proteinene ved bruke av massespektrometri. Vi har identifisert flere prostatakreftbiomarkører i urinprøver og leter nå etter biomarkører som kan skille mellom snille og aggressive svulster.

"Identifikasjon av biomarkører som skiller mellom dødelig og ufarlig prostatakreft"
Prosjektleder Håkon Ramberg, Oslo universitetssykehus
Årlig dør ca. 1000 menn av prostatakreft i Norge. Dette er ett høyt tall sett i lys av at ca. 5000 diagnostiseres årlig, men de fleste lever lenge med sykdommen før den progredierer og eventuelt får en dødelig utgang. Vi trenger derfor kohorter med lang oppfølgingstid når vi skal identifisere markører som skiller snill og aggressiv prostatakreft. Heldigvis finnes det rikelig med vev fra prostatakreftpasienter hos patologene. Dette vevet er fiksert i formalin og støt inn i parafin (FFPE) for å bevare vevets struktur. FFPE vev kan lagres svært lenge og er følgelig en rik kilde til kunnskap om det kombineres med tilhørende klinisk informasjon. Kryssbinding og kjemisk modifikasjon av molekylene i vevet forvansker bruk av FFPE-vev til molekylære analyser, men teknologiske forbedringer de siste årene har revlusjonert bruken av FFPE vev i jakten på nye biomarkører. Vi har analysert vev fra pasienter som enten har dødd av prostatakreft eller lever i mange år etter diagnose ved massespektroskopi og Nanostring. Lovende kandidater er identifiserte og studeres videre i uavhengige kohorter.

Vedtekter for Prostatabiobanken ved Oslo universitetssykehus (REK 2013/1713)

Vedtektene gjelder Prostatabiobanken med tilhørende kliniske forskningsregistre heretter kalt Prostatabiobanken.

Fagrådet

Fagrådet vurderer fortløpende søknader om tilgang og bruk i tråd med Prostatabiobankens formål og retningslinjer.

  • Søknader godkjennes ved flertall
  • Fagrådsleder oppnevnes av avdeling for urologi og har dobbeltstemme
  • Fagrådsmedlemmene oppnevnes av respektive avdelingsledere i involverte avdelinger
  • Fagrådet består av to representanter fra
    • avdeling for urologi
    • avdeling for patologi
    • institutt for kreftforskning
  • Fagrådsmedlemmene skal ha relevant faglig og vitenskapelig kompetanse
  • Fagrådsmedlemmer oppnevnes for 4 år med mulighet til forlengelse
  • Dersom ett fagrådsmedlem ønsker å fratre sitt verv meddeles dette avdelingsleder. Fagrådsmedlemmet blir sittende i fagrådet inntil avdelingsleder har oppnevnt ny representant fra avdelingen til fagrådet

Krav til søknader

Tilgang til materiale skal være basert på Prostatabiobankens søknadsskjema. Tilgang og bruk av humant biologisk materiale fra Prostatabiobanken forutsetter at det foreligger forhåndsgodkjenning fra REK. Forskning som faller utenfor REKs mandat å vurdere, skal meldes til Personvernvernombudet.

Ved søknad skal følgende obligatorisk dokumentasjon vedlegges:

  • REK søknad og REK godkjenning der dette ikke er sendt inn tidligere til godkjenning@ous-hf.no (alt. søknad og tilrådning fra personvernombudet)
  • Forskningsprotokoll

Prinsipper for vurdering av søknader

Følgende grunnprinsipper gjelder ved vurdering av søknader om tilgang til materiale og/eller data:

  • Alle skal i utgangspunkt ha mulighet til å søke om tilgang uavhengig institusjonell tilknytning, med mindre dette ikke kommer i konflikt med egen bruk eller behov.
  • Tilgang skal være begrunnet i og støtte opp om det formål og godkjenninger som ligger til grunn for aktuelle biobank. Prosjektets kvalitet og relevans bør også vektlegges.
  • At søker kan sannsynliggjøre tilfredsstillende system for egen oppbevaring og behandling av materiale og/eller data
  • At søker kan dokumentere at det finnes kompetanse, ressurser og finansiering til å gjennomføre prosjektet.
  • At givers personverninteresser blir ivaretatt, herunder at giver ikke har reservert seg mot at eget materiale utleveres til forskning
  • Tilgang vil bare gis under forutsetning av at mottaker gjennom egen erklæring/avtale aksepterer de vilkår OUS setter for bruk av materiale.

I vurdering av søknad om tilgang til materiale, så bør forskningssamarbeid tilstrebes der dette er naturlig og/eller at utlevering betinges av en hensiktsmessig avgrensning for å unngå konflikt mellom konkurrerende prosjekter. 
Ved vurdering av hva som skal/bør utleveres er det videre grunnleggende at: Mottaker ikke gis tilgang til mer materiale enn det som er nødvendig for å nå formålet med eget prosjekt, herunder at av antallet prøver og volum som skal analyseres skal være begrunnet.

Utlevering av data og materiale

Ved utlevering av biologisk materiale og data gjelder følgende krav til formalisering:
• Utlevering til prosjektleder ansatt ved OUS, plikter vedkommende å signere utleveringserklæring.
• Utlevering til eksterne forskere der OUS ikke selv deltar i prosjektet, skal være basert på en egen utleveringsavtale (Material Transfer Agreement og Data Transfer Agreement).
• Utlevering som skjer som ledd i et formalisert forskningssamarbeid skal være basert på en samarbeidsavtale eller egen utleveringsavtale. 

Utlevering av materiale til utlandet, kan bare skje etter godkjenning fra REK og personvernombud og i samsvar med sykehuset styrende dokumenter. Det er ikke anledning til å utlevere materiale med direkte personidentifiserbare kjennetegn. 

Ansvarshavende plikter å føre løpende oversikt over all utlevering av materiale fra Prostatabiobanken og kliniske data fra forskningsregistre. 

Retur av data og materiale

Overskuddsmateriale returneres til Prostatabiobanken for destruksjon. Resultater som er produsert ved bruk av materialet skal gjøres tilgjengelig for Prostatabiobanken når dataene er publisert eller når prosjektperioden utløper.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.