Antistoff mot Desmoglein 1 og 3

Synonymer

Anti-DSG1 og anti-DSG3.

Indikasjon

  • Analysene er som hovedregel ikke direkte rekvirerbare, men rekvireres av laboratoriet når testen Anti- hud IIF viser intercellulær farging.
  • Analysene kan rekvireres direkte for vurdering av sykdomsaktivitet ved pemfigus.

Prøvemateriale

1 mL serum er tilstrekkelig for analyse av anti-hud med påfølgende ELISA-testing.

Metode

ELISA.

Referanseområde

< 20 U/mL.

Analysefrekvens

Utføres 2 ganger i måneden.

Tolkning

Anti-DSG1 og anti-DSG3 er autoantistoffer som er rettet mot proteiner i desmosomene i hud og slimhinner. Desmosomene fester keratinocyttene til hverandre, og er forankret i cytoskjelettet (keratin). I munnslimhinnen er kun DSG3 uttrykt, ikke DSG1, mens i den overflatiske delen av epidermis, er kun DSG1 uttrykt, og ikke DSG3. Ved anti-hud IIF gir antistoffene intercellulær farging (hønsenettingmønster).

  • Anti-DSG3, ofte sammen med anti-DSG1, sees ved pemfigus vulgaris.
  • Anti-DSG1 alene, sees ved pemfigus foliaceus.
  • Ved et atypisk fluorescensmønster ved anti- hud IIF, med farging både intercellulært og i basalmembransonen, vil anti-DSG1 og anti-DSG3, sammen med Antistoff mot BP180 og BP230, kunne gi mistanke om paraneoplastisk pemfigus, som kan sees særlig ved lymfoproliferative sykdommer.
  • Dersom anti-hud IIF viser farging av intercellulærsubstansen, men både anti-DSG1 og anti-DSG3 er negative, er tolkingen usikker. Funnene utelukker ikke pemfigus, da et lite antall pasienter tester negativt for begge autoantistoffer.

Svarkode

NPU26628 P—Desmoglein 1-antistof(IgG); arb.stofk.(proc.) = ? (p.d.e.)
NPU26629 P—Desmoglein 3-antistof(IgG); arb.stofk.(proc.) = ? (p.d.e.)

Les mer om svarkoder