Antistoff mot Endokrine vev

Synonym

Antistoff mot gonadevev og andre endokrine vev.

Enkeltanalyser

Indirekte immunfluorescensundersøkelse (IIF) til påvisning av autoantistoff mot endokrine vev. Følgende vev inngår i «mosaikk»-snittene: gonader, binyre, thyreoidea, parietalceller (mageslimhinne) og pankreas øyceller.

Indikasjoner

  • Utredning av autoimmune polyendokrine syndromer.
  • Diagnostikk/utredning av prematur ovariesvikt.

NB: Dersom det er spørsmål om Addisons sykdom, bør anti-binyre rekvireres i stedet.
Til diagnostikk av autoimmun diabetes har Hormonlaboratoriet, OUS, mer sensitive tester.

Prøvemateriale

 0,5 mL serum.

Metode

Indirekte immunfluorescens.

Referanseområde

< 10 negativ.

Analysefrekvens

Utføres vanligvis 2 ganger i måneden

Tolkning

Autoimmunitet rettet mot flere endokrine organer forekommer relativt hyppig, og ofte med opphopning av slik autoimmunitet innenfor en familie. Det finnes noen veldefinerte autoimmune polyendokrine syndromer (bl.a. en genetisk defekt i AIRE-genet), men mange pasienter vil kunne ha autoimmunitet mot flere endokrine organer uten at det foreligger et slikt syndrom. Ved påvisning av autoimmunitet mot flere endokrine organer bør det foretas en endokrinologisk utredning, også med tanke på parathyreoideafunksjon, som ikke er dekket av denne analysepakken.

Autoantistoffene som inngår i analysepakken kan opptre før utvikling av klinisk sykdom, men i noen tilfeller (parietalcelleantistoff) med lav prediktiv verdi hvis de påvises hos friske. De primære sykdomsassosiasjonene, dersom autoantistoffene påvises isolert:

  • Autoantistoff mot steroidproduserende celler i gonader: prematur ovariesvikt, med eller uten Addisons sykdom. Betydningen av slike autoantistoff med tanke på gonadefunksjon er mer usikker hos menn.
  • Autoantistoff mot andre ovariestrukturer: Prematur ovariesvikt. Den diagnostiske spesifisiteten til slike antistoffer (for eksempel mot zona pellucida), er noe usikker.
  • Autoantistoff mot binyrebark: Addisons sykdom. Reaktiviteten er vanligvis rettet mot enzymet 21-hydroksylase.
  • Autoantistoff mot thyreoidea: Funnet skyldes vanligvis at det foreligger anti-TPO.
  • Autoantistoff mot parietalceller (mageslimhinne): Atrofisk gastritt/pernisiøs anemi. Antistoffet sees også relativt hyppig hos friske, hyppigere med økende alder.
  • Autoantistoff mot pankreas øyceller: autoimmun diabetes mellitus. NB: Hormonlaboratoriet, OUS, har mer sensitive tester.
  • Samtidig forekomst av antistoff mot steroidproduserende celler i gonader og binyrebark, kan indikere autoantistoff mot enzymet 17-hydroksylase, som er assosiert med Addisons sykdom og med prematur ovariesvikt.

Svarkoder

NPU03029 P—Parietalcelle-antistof; arb.k.(0 1) = ?
NPU02314 P—Gonade-antistof; arb.k.(proc.) = ?
NPU03574 P—Thyreoidea-antistof; arb.k.(0 1) = ?
NPU-koder for binyre og pankreas øyceller mosaikk vil bli oppdatert

Les mer om svarkoder