C3 og C4

                                
 
 
 
 
Indikasjoner
  • Mistanke om medfødt komplementdefekt. Se også Funksjonell komplementaktivitet.
  • Mistanke om sykdom som medfører komplementforbruk eller dysregulering (systemisk lupus erythematosus (SLE), glomerulonefritter, vaskulitter m.m.). Se også SC5b-9.
  • Monitorering av komplementforbrukstilstander (SLE, glomerulonefritter, vaskulitter, immunkomplekssykdom m.m.).
  • Mistanke om hereditært eller akvirert angioødem. Se også C1 inhibitor.

Prøvemateriale

1 mL serum.

Teknikk

Nefelometri.

Referanseområder

C3: 0,70-2,00 g/L. C4: 0,10-0,50 g/L.

Analysefrekvens

Utføres vanligvis 5 ganger i uken.

Tolkning

Komplementfaktorene C3 og C4 syntetiseres i leveren. Syntesen øker ved akutt-fase reaksjoner. C4 kan aktiveres gjennom klassisk og lektinavhengig aktiveringsvei. C3 kan aktiveres gjennom alle de tre komplementaktiveringsveiene: klassisk, lektin- og alternativ aktiveringsvei. C3 har derfor en helt sentral rolle i komplementsystemet, og er også startpunktet for den terminale komplementaktiveringskaskaden. I tillegg har C3 en viktig rolle i opsonisering av bakterier.

  • Nedsatte C3- og C4-verdier kan sees ved komplementforbruk i klassisk eller lektinavhengig aktiveringsvei, bl.a. ved SLE, og brukes til monitorering av sykdomsaktivitet. Ved tolkningen må man være oppmerksom på at SLE-pasienters basisnivå for C4 kan være redusert pga. mangelgener, slik at man hos noen pasienter kan se lave C4-verdier også ved inaktiv sykdom.
  • Nedsatte C3- og C4-verdier kan også skyldes syntesesvikt (leversykdom).
  • Økte C3- og C4-verdier kan sees ved akutt-fase reaksjon.
  • Ved komplementforbruk eller redusert syntese med samtidig akutt-fase reaksjon, kan verdiene ligge innenfor normalområdet. I slike tilfeller vil måling av komplementaktiveringsprodukter (se SC5b-9) være verdifullt for å påvise pågående komplementforbruk.
  • Nedsatt C3 med normal C4 kan sees ved dysregulering av den alternative komplementaktiveringsveien (sees ved ulike typer glomerulonefritt).
  • Fullstendig C3-mangel kan skyldes arvelig defekt (homozygoti for C3-mangel-gen). Arvegangen er autosomal recessiv. Defekten manifesterer seg tidlig i livet, i form av alvorlig infeksjonstendens (kapselkledte bakterier). Høy risiko for utvikling av glomerulonefritt og SLE-liknende sykdom.
  • Personer som er heterozygote for et C3-mangel-gen, har nedsatt C3-nivå, men ikke symptomer på komplementdefekt.
  • Nedsatt C4 med normal C3 (i enkelte tilfeller nedsatt) kan sees ved hereditært og akvirert angioødem. 
  • Arvelige C4-defekter kan være partielle eller totale. C4 finnes i to isotyper – C4A og C4B. Ettersom man vanligvis vil ha to C4A og to C4B-gener, vil de fleste ha fire funksjonelle C4-gener. Stumme alleler forekommer imidlertid. Manglende uttrykk av ett, to eller tre av genene forekommer hos henholdsvis 35 %, 8–10 % og 1 % av befolkningen, og fører til nedsatte C4-nivåer. Manglende uttrykk av alle fire gener er svært sjelden. De fleste med total C4-mangel har enten systemisk eller diskoid lupus erythematosus, glomerulonefritt og økt infeksjonstendens (kapselkledte mikrober). Også partielle defekter disponerer for immunkomplekssykdom/SLE.
  • Ved utredning av medfødt eller ervervet komplementdefekt, bør analysen Funksjonell komplementaktivitet rekvireres.

Svarkoder

C3: NPU19740 P—Complement C3; massek. = ? g/L
C4: NPU19742 P—Complement C4; massek. = ? g/L

Les mer om svarkoder