MBL

                              
Synonym

Mannosebindende lektin.

Indikasjon

Analysen er ikke direkte rekvirerbar, men utføres av laboratoriet når avvikende funn ved undersøkelse av Funksjonell komplementaktivitet gir mistanke om MBL-defekt.

Prøvemateriale

1 mL serum. NB! Spesielle prøvetakingshensyn: Prøven må være på laboratoriet innen 48 timer. Er ikke dette mulig, fryses serumet ned og sendes på tørris.

Metode

ELISA.

Referanseområde

> 400 μg/L.

Analysefrekvens

Utføres vanligvis 2 ganger i måneden.

Tolkning

MBL binder seg til karbohydrater som finnes på overflaten til en rekke patogener: virus, sopp, bakterier. Dette starter komplementsystemets lektin-aktiveringsvei, og fungerer også opsoniserende, fordi bundet MBL har affinitet for komplementreseptorer. MBL har stor strukturlikhet med den klassiske aktiveringsveiens C1q, og felles effektormekanismer med C1q (aktivering av C4, binding til C1q-reseptorer). MBL produseres i leveren. Produksjonen viser en moderat økning ved akutt-fase reaksjon (inntil tredobling). Det finnes flere varianter av MBL-genet som gir nedsatt eller tilnærmet ingen produksjon av MBL. En person som kun har ett fungerende MBL-gen vil ha omlag halvparten av normal MBL-konsentrasjon. MBL-mangel forekommer hyppig; hos ca. 5–10 % av befolkningen.

  • Nedsatt MBL kan disponere for økt infeksjonstendens hos spedbarn og personer som har tilleggsfaktorer som gir nedsatt infeksjonsforsvar (cellegiftbehandling, immunsuppresjon, HIV-infeksjon). Hos andre enn disse risikogruppene har MBL-mangel trolig liten klinisk betydning.

Svarkode

NPU19843 P—Mannosebindende lektin; massek. = ? µg/L.

Les mer om svarkoder

Øvrig informasjon

Laboratoriet utfører testen som oppfølging til påvist nedsatt aktivitet i lektin-aktiveringsveien. Det hender man finner nedsatt lektin-aktiveringsvei til tross for normal MBL. Det kan skyldes defekter i et annet protein som inngår i lektin-aktiveringsveien (MASP-2). Betydningen av slike defekter er mindre kjent.