​Det er viktig for oss å ha et nært forhold til de forskningsmiljøene som arbeider med psykoseforskning både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det avgjørende for tjenesten vår at vi selv bidrar med forskning, med hovedvekt på det som er relevant for det kliniske arbeidet. Forskningen som drives og planlegges ved kompetansetjenesten er primært eksternfinansiert.

Forskningsprosjekter under arbeid:

"REACT- NOR": Et verktøy for avstandsoppfølging av pårørende

REACT er en digital verktøykasse for pårørende i tidlig fase av en psykoseutvikling. Den skal bidra til en bedret forståelse av hva en psykose er, og bidra til at familiemedlemmer og nære pårørende lettere kan mestre de utfordringene som ofte følger med det å ha et sykt familiemedlem. 

REACT er utviklet i samarbeid med familiemedlemmer til personer med psykoselidelser og forskere ved Lancaster Care NHS Foundation Trust i

England.

Publikasjoner:
I en pilotstudie har vi testet ut en norsk versjon. Resultatene er publiser i Journal of Medical Internet Research: Remote Care for Caregivers of People With Psychosis: Mixed Methods Pilot Study, Romm KL, Nilsen L, Gjermundsen K, Holter M, Fjell A, Melle I, Repål A, Lobban F, JMIR Ment Health 2020;7(7):e19497, PMID: 32720905

Gå til REACT-NOR prosjektside

Prospektiv studie om psykoserisiko og forstyrrelser i selvopplevelse

Studien har foregått ved TIPS Sør-Øst, og er en delstudie under TOP, NORMENT K.G. Jebsen senter for psykoseforskning ved OUS. Psykologspesialist Tor Gunnar
Værnes ved TIPS Sør-Øst er ansvarlig for praktisk gjennomføring av studien. Studien gjennomføres som grunnlag for en doktorgrad (dr.philos) for T.G. Værnes.
Prosjektleder og medveileder er Professor, MD, ph.d. Jan Ivar Røssberg, Seksjon for Behandlingsforskning (SEB), OUS. Hovedveileder er forskningssjef MD, ph.d. Paul
Møller, Vestre Viken.

Sammenfatning
Intervensjon før første psykoseepisode er gunstig prognostisk, kan styrke effekten av behandling og utsette eller forhindre utvikling av psykose. Fokus på selvforstyrrelser
(SF) i schizofrenispekteret og i prodromal/risikotilstander er økende internasjonalt.
Kun én studie er utført prospektivt på forløpet av SF hos personer med økt psykoserisiko. Vår studie undersøker dette hos pasienter definert som clinical highrisk
(CHR). Instrumentet EASE benyttes i kartleggingen av SF. Det undersøkes om
SF er assosiert med positive og negative symptomer, desorganiseringssymptomer,psykososial funksjon, fungering under oppvekst og barndomstraumer, både ved
«baseline» og ved ettårsoppfølging. Det foretas også hjerneavbildningsundersøkelser og nevrokognitive tester.

Fremdrift og publisering
Inklusjonen startet augus t 2012 og ble avsluttet desember 2015. 40 pasienter, alder 15-30 år, ble inkludert fra fem TIPS-sentra, samt fra psykoseteam og poliklinikker i
Oslo, Ahus og Vestre Viken. To ble senere ekskludert, så endelig tall for inklusjon ved baseline var 38. Ettårsoppfølging ble ferdigstilt desember 2016, og omfattet 32
pasienter.En kasusartikkel ble ferdigstilt i løpet av 2017, og er under publisering.Artikkel nummer to er under utarbeidelse, og planlegges ferdigstilt i løpet av våren
2018. I denne artikkelen undersøkes sammenhenger mellom SF, andre symptomer,nåværende funksjon og barndomstraumer ved baseline.

Det planlegges ytterligere to artikler for internasjonal publisering i løpet av 2018 og2019.

Søvn og psykose

Det behov for mer forskning for å kartlegge hvilke søvnproblemer pasienter med psykoselidelser plages av og på hvilke måter de er knyttet til psykoselidelsen. Det er også behov for mer kunnskap om behandling av søvnproblemer blant klinikere.

TIPS Sør-Øst er i planleggingsfasen når det gjelder et større forskningsprosjekt om søvn og psykose. Psykoselidelser som schizofreni ble forbundet med forstyrret søvn allerede av Kraepelin på begynnelsen av 1900-tallet. Nyere studier viser at forstyrret søvn er blant de vanligste symptomene i prodromalfasen før psykose. Opp til 80
prosent av pasienter med psykoselidelser har forstyrret søvn, blant annet i form av avvikende søvnarkitektur og søvnlidelser som insomni, obstruktiv søvnapné og periodiske beinbevegelser. Videre er forstyrret døgnrytme ofte komorbid med psykoselidelser.

Søvnproblemer er forbundet med redusert livskvalitet, kognitive vansker, dårligere fungering og positive- og negative symptomer. Pasientene rapporterer selv store negative konsekvenser av forstyrret søvn og ønsker behandling. Til tross for at søvn og psykose har en lang historie, er det først nylig fremsatt hypotese om at
søvnforstyrrelser bidrar til psykosestart og forverring av psykotiske symptomer. Dette innebærer at søvn er et potensielt viktig fokusområde for tidlig intervensjon ved psykose. Det kan også argumenteres for at søvnproblemer ved psykose må behandles i sin egen rett, uavhengig av eventuell kobling til psykosefenomener. Forskning på
søvnforstyrrelser i denne pasientgruppen er imidlertid preget av små studier og heterogen metodologi.

Gjennom 2017 er det ved TIPS Sør-Øst gjort forarbeid til forskningsprosjektet om søvn og psykose, blant annet i form av litteraturgjennomgang og deltagelse på kurs om søvn, søvnlidelser og behandling av søvnproblemer. En britisk studie (Rehman et al, 2016)har vist at helsepersonell bekrefter høy forekomst av søvnproblemer hos pasienter med psykoselidelser, men at problemene stort sett utredes ustrukturert og at anbefalte behandlingstilnærminger sjelden blir benyttet. En norsk studie viser at helsepersonell
har lavt til moderat kunnskapsnivå om søvn generelt (Wilson, Pallesen & Bjorvatn,2017).

Ved TIPS Sør-Øst ønsket vi derfor å kartlegge klinikeres oppfatning av søvnproblemer ved psykose, og hvordan problemene ivaretas i Helse Sør-Øst. Vi oversatte spørsmålene som ble benyttet i studien til Rehman og kollegaer. Vi la til enkelte tilleggsspørsmål om type medikamenter som tas i bruk ved søvnproblematikk. Vi utformet undersøkelsen som en Questback, og høsten 2017 sendte vi undersøkelsen på e-post til helsepersonell ved avdelinger som driver psykosebehandling i Helse Sør-Øst.

Det er planlagt publisering på disse dataene i 2020.

Recovery, wellbeing og stigma

Dette er et sub-prosjekt i tilknytningen til Langtidsoppfølgingen i TOP prosjektet (NORMENT).Sub-prosjektet ledes av Carmen Simonsen.Hovedmålet er å øke kunnskap om bedring ved alvorlig psykisk lidelse; hvordan vi forstår det, hvor mange som oppnår det og hva som påvirker det. Et viktig spørsmål for personer som nylig er diagnostisert med alvorlig psykisk lidelse er hva de kan forvente seg i form av bedring og hva som påvirker dette.

Vi har noe, men begrenset kunnskap om hvordan det går med personer med alvorlig psykisk lidelse over tid og hvor mange som blir bedre. Vi vet at dette avhenger av hvordan vi definerer bedring. En måte å forstå det på er en objektiv vurdering av bedring i selve sykdomstegnene, dvs. lav grad av eller fravær av symptomer og funksjonssvikt, ofte kalt klinisk recovery.

En annen måte å forstå det på er bedring i form av en subjektiv vurdering av øktlivskvalitet, deltakelse og mestring, ofte kalt personlig recovery. En meta-analyse har funnet at fem faktorer er særlig viktig i denne bedringsprosessen; relasjoner, håp,identitet, mening i livet og myndiggjøring. Denne måten å forstå bedring på overlapper til en viss grad med det som ofte kalles wellbeing, med unntak av at wellbeing også innebærer en opplevelse av å ha gode følelser. Oversiktsstudier viser at mange oppnår symptombedring og flere oppnår klinisk recovery (Lally et al. 2017), og at andre oppnår personlig recovery (Leamy et al, 2011).

En oversiktsstudie viser også at klinisk og personlig recovery er forskjellige fenomen som ikke overlapper, dvs. at man kan oppnå personlig recovery uten å være i klinisk recovery eller omvendt (Van Eck et al. 2017). Men vi vet lite om hvordan dette forholdet utvikler seg over tid i en bedringsprosess og vi vet ikke hvordan det henger sammen med wellbeing og positive følelser. I tillegg har vi begrenset kunnskap om hva personer med alvorlig psykisk lidelse opplever som viktige faktorer for å fremme personlig recovery og wellbeing.

Første del av prosjektet har undersøkt bedring tidlig i sykdomsforløpet, dvs. første året
etter behandlingsstart. Dette har resultert i tre artikler:

1. Early clinical recovery in first-episode psychosis: symptomatic remission and its correlates at 1-year follow-up (2017).
2. Self-rated disability in first-episode psychosis at 1-year follow-up (submitted).
3. Experienced stigma in first-episode psychosis at 1-year follow-up (under preparation).

Andre del av prosjektet skal undersøke bedring 10 år etter behandlingsstart. Det er planlagt en rekke artikler på bakgrunn av dette materialet:

1. Clinical recovery, personal recovery and wellbeing in first-episode psychosis and mania at 10-year follow-up.
2. Internalised stigma and its relationship to recovery in first-episode psychosis and mania at 10 year follow-up.
3. Aspects of treatment considered particularly helpful during the first 10 years after treatment start in first-episode psychosis and mania.
4. A qualitative investigation exploring what people with first-episode psychosis and mania find important for their personal recovery and wellbeing.

Ingrid Melle er prosjektleder for langtidsoppfølgingen i TOP prosjektet. Carmen Simonsen leder langtidsoppfølgingsgruppen.

Kartlegging av nettvaner hos unge nysyke

Forskning i løpet av de siste tiårene har vist at både innhold og timing på første behandling for personer med alvorlig psykisk lidelse er viktig. Det er klare indikasjoner på at forsinket behandling er forbundet med dårligere forløp, og tidlig intervensjon med bedre forløp. Likevel er det mange unge pasienter med alvorlig psykisk lidelse som ikke møter opp i klinikken.

Som et ledd i en satsning som ønsker å undersøke hvorvidt IKT-løsninger kan gjøre avstanden mellom pasient og klinikk kortere, har TIPS Sør-Øst gjennomført en rekke intervjuer og fokusgrupper om digitale vaner hos nysyke pasienter med alvorlig psykisk lidelse, pårørende og behandlere. Målet med intervjuene var å utforske
digitale vaner hos unge mennesker med alvorlig psykisk lidelse, erfaringer med da tilgjengelige informasjonskilder, hvordan symptomer registreres i tilgjengelige smarttelefonapplikasjoner fra det private markedet og hvordan kriser ble håndtert.Vi ønsket å identifisere mulige barrierer eller mangler, og se på hva som kan bedres med utviklingen av digitale verktøy som støtte til å forbedre samhandlingen mellom nysyke pasienter, pårørende og helsevesenet. Intervjuene ble gjort som forarbeid til det som endte opp med nettsiden www.psykose-bipolar.no og samhandlingsverktøyet MinPilot.

Det er nå planlagt å sammenstille resultatene fra disse intervjuene i en kvalitativ artikkel. Intervjuene har blitt transkribert og artikkelen ventes ferdigstilt iløpet av 2018.

Ekstreme utfordringer - Psykopatologi, organisering av behandling og opplevelser blant psykiatriske pasienter med alvorlig selvskading i Norge.

TIPS Sør-Øst deltar i et prosjekt om alvorlig selvskading, og i løpet av året har det foregått en kartlegging nasjonalt angående dette temaet. Resultatene fra denne er vi i ferd med å skrive sammen. Selvskading er mest vanlig i ungdomsårene og tidlig voksenliv. I befolkningsstudier av ungdom rapporterer 18-23 prosent at de på et tidspunkt har selvskadet.

Fokuset i prosjektet er på pasienter som representerer ekstreme forhold med alvorlig,truende selvskading eller selvmordsatferd, med omfattende og / eller flere sykehusinnleggelser. Utfordringene er ekstreme, både sett fra pasientperspektiv og fra et helsetjenesteperspektiv; Pasientene er svært selvdestruktive, og de etiske, terapeutiske og personlige aspektene knyttet til å yte helsetjenester i slike situasjoner, representerer også ekstreme utfordringer for helsetjenestene. Disse utfordringene er nylig blitt fremhevet i norske medier og offentliggjort. Likevel er forskning på denne målgruppen sparsom.

Prosjektet vil primært bidra til en bredere forståelse av psykopatologi blant pasienter med alvorlig selvskading. Mange av disse gir differentialdiagnostiske utfordringer. Det er ikke uvanlig å finne denne typen symptomer også innfor psykosespekteret. Det er imidlertid ofte stor uenighet om hvordan dette skal gripes an. En viktig målsetning
med prosjektet er å gi et grunnlag for mer effektive strategier for forebygging og behandling. Vi håper ny kunnskap vil legge til rette for bedre samarbeid på tvers av helsetjenestene - samarbeid, som er godt tilpasset pasienten og maksimerer potensialet til hvert nivå. Prosjektet er ledet av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP),

Seksjon for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. TIPS Sør-Øst er del av den nasjonale prosjektgruppen og det søkes nå forskningsmidler for å gjennomføre en større studie.

Publikasjoner