Helseeffekter

Helseeffekter morsmelk og amming

Foruten å være en best mulig ernæring for spedbarn inneholder morsmelk en rekke spesialiserte komponenter og substanser. Disse bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner, bidrar i utvikling og modning av barnets eget immunapparat, samt utvikling av sentralnervesystemet. Disse egenskapene er mest sannsynlig også positive for barnets helse senere i livet, og for moren. En dose-respons sammenheng er observert for flere effekter.

​Kortfattet kan de biologiske effekter man per i dag kjenner, oppsummeres1:

Morsmelk for BARNET

  • overbevisende evidens for en beskyttende effekt av morsmelk på infeksjoner (alvorlige nedre luftveisinfeksjoner, gastroenteritt, øvre luftveisinfeksjoner inkl. akutt otitt samt sepsis og nekrotiserende enterokolitt hos premature)
  • overbevisende evidens for at morsmelk fremmer utvikling av nervesystemet (kognitiv utvikling / IQ) 
  • sannsynlig evidens for at morsmelk beskytter mot overvekt og fedme i barndom og senere i livet
  • sannsynlig evidens for at morsmelk beskytter mot diabetes type I og II
  • sannsynlig evidens for at morsmelk ernærte / ammede barn har lavere risiko for noen kreftformer og SIDS
  • begrenset indikerende evidens for at morsmelk har en beskyttende effekt på senere risiko for Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
  • begrenset evidens; ingen konklusjon for effekter av morsmelk på astma/pustevansker, allergi og atopisk dermatitt.

Laktasjon for MOREN

  • Maligne sykdommer: Overbevisende redusert forekomst av brystkreft, sannsynlig redusert forekomst av eggstokk-kreft
  • Diabetes mellitus type 2: Sannsynlig redusert risiko
  • Metabolsk syndrom: Begrenset, indikerende positiv effekt på blodtrykk, blodsukker regulering og fettprofiler
  • Hjerte-kar sykdom: Begrenset, indikerende evidens for reduksjon av hjertesykdom og død


Disse resultatene baserer seg på oversiktsartikler og enkeltstudier per oktober 2016.

Referanser

Victora CG et al., (2016) Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. The Lancet 387:475-90

Alm B et al., (2016) Breastfeeding and dummy use have a protective effect on sudden infant death syndrome Acta Paediatr 105(1): 31-8

Amitay EL et al., (2015) Breastfeeding and Childhood Leukemia Incidence A Meta-analysis and Systematic Review JAMA Pediatr. 169(6):e151025

WHO (2013). Long-term effects of breastfeeding - a systematic review (ISBN 978 92 4 150530 7). Geneva, Switzerland.

Hornell A, et al., (2013). Breastfeeding, introduction of other foods and effects on health: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food Nutr Res, 57.

Kramer MS, et al., (2008). Breastfeeding and child cognitive development: new evidence from a large randomized trial. Arch Gen Psychiatry, 65(5), 578-584.

Collaborative group on Hormonal Factors in Breast Cancer Lancet 2002, 360:187-95

Chen and Berek, Epithelial carcinoma of the ovary, fallopian tube, and peritoneum: Epidemiology and risk factors UpToDate Oct 2014

Stuebe et al., Duration of lactation and incidence of type 2 diabetes JAMA 2005, 294: 2601-10

Schwarz et al., Am J Med 2010, 123: 863-66

Natland et al., Lactation and cardiovascular risk factors in mothers in a population-based study: the HUNT study Int Breastfeeding J 2012, 7:8

Aune et al., Breastfeeding and the maternal risk of type 2 diabetes: A systematic review and dose-response meta-analysis of cohort studies Nutrition, Metabolism & Cardiovascular Diseases 2014, 24:107-15

Schwartz et al., Duration of lactation and risk factors for maternal cardiovascular disease. Obstet Gynecol 2009, 113:974-82

Stuebe et al., Duration of lactation and incidence of myocardial infarction in middle to late adulthood. Am J Obstet Gyn 2009, 200:138

1For gradering av evidens: se FINNES IKKE http://www.aicr.org/assets/docs/pdf/reports/Second_Expert_Report.pdf

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.