Helseeffekter morsmelk og amming

Helseeffekter

Foruten å være en best mulig ernæring for spedbarn inneholder morsmelk en rekke spesialiserte komponenter og substanser. Disse bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner, bidrar i utvikling og modning av barnets eget immunapparat, samt utvikling av sentralnervesystemet. Disse egenskapene er mest sannsynlig også positive for barnets helse senere i livet, og for moren. En dose-respons sammenheng er observert for flere effekter.

Publisert 10.09.2019

Kortfattet kan de biologiske effekter man per i dag kjenner, oppsummeres1:

Morsmelk for BARNET

overbevisende evidens for en beskyttende effekt av morsmelk på infeksjoner (alvorlige nedre luftveisinfeksjoner, gastroenteritt, øvre luftveisinfeksjoner inkl. akutt otitt samt sepsis og nekrotiserende enterokolitt hos premature)
overbevisende evidens for at morsmelk fremmer utvikling av nervesystemet (kognitiv utvikling / IQ)
sannsynlig evidens for at morsmelk beskytter mot overvekt og fedme i barndom og senere i livet
sannsynlig evidens for at morsmelk beskytter mot diabetes type I og II
sannsynlig evidens for at morsmelk ernærte / ammede barn har lavere risiko for noen kreftformer og SIDS
begrenset indikerende evidens for at morsmelk har en beskyttende effekt på senere risiko for Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
begrenset evidens; ingen konklusjon for effekter av morsmelk på astma/pustevansker, allergi og atopisk dermatitt.

Laktasjon for MOREN

Maligne sykdommer: Overbevisende redusert forekomst av brystkreft, sannsynlig redusert forekomst av eggstokk-kreft
Diabetes mellitus type 2: Sannsynlig redusert risiko
Metabolsk syndrom: Begrenset, indikerende positiv effekt på blodtrykk, blodsukker regulering og fettprofiler
Hjerte-kar sykdom: Begrenset, indikerende evidens for reduksjon av hjertesykdom og død

Disse resultatene baserer seg på oversiktsartikler og enkeltstudier per oktober 2016.

Referanser

Victora CG et al., (2016) Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. The Lancet 387:475-90

Alm B et al., (2016) Breastfeeding and dummy use have a protective effect on sudden infant death syndrome Acta Paediatr 105(1): 31-8

Amitay EL et al., (2015) Breastfeeding and Childhood Leukemia Incidence A Meta-analysis and Systematic Review JAMA Pediatr. 169(6):e151025

WHO (2013). Long-term effects of breastfeeding - a systematic review (ISBN 978 92 4 150530 7). Geneva, Switzerland.

Hornell A, et al., (2013). Breastfeeding, introduction of other foods and effects on health: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food Nutr Res, 57.

Kramer MS, et al., (2008). Breastfeeding and child cognitive development: new evidence from a large randomized trial. Arch Gen Psychiatry, 65(5), 578-584.

Collaborative group on Hormonal Factors in Breast Cancer Lancet 2002, 360:187-95

Chen and Berek, Epithelial carcinoma of the ovary, fallopian tube, and peritoneum: Epidemiology and risk factors UpToDate Oct 2014

Stuebe et al., Duration of lactation and incidence of type 2 diabetes JAMA 2005, 294: 2601-10

Schwarz et al., Am J Med 2010, 123: 863-66

Natland et al., Lactation and cardiovascular risk factors in mothers in a population-based study: the HUNT study Int Breastfeeding J 2012, 7:8

Aune et al., Breastfeeding and the maternal risk of type 2 diabetes: A systematic review and dose-response meta-analysis of cohort studies Nutrition, Metabolism & Cardiovascular Diseases 2014, 24:107-15

Schwartz et al., Duration of lactation and risk factors for maternal cardiovascular disease. Obstet Gynecol 2009, 113:974-82

Stuebe et al., Duration of lactation and incidence of myocardial infarction in middle to late adulthood. Am J Obstet Gyn 2009, 200:138

1For gradering av evidens: se FINNES IKKE http://www.aicr.org/assets/docs/pdf/reports/Second_Expert_Report.pdf

Fant du det du lette etter?