Stramt tungebånd - diskusjon i media

Veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn ble publisert våren 2021.
Kunnskapsgrunnlaget for diagnose og behandling har vært mye diskutert den senere tid; både i dagspresse og vitenskapelige medier.
Mye av kritikken som har fremkommet er besvart i debattinnlegg, blant annet i Tidsskrift for Den norske legeforening (1).


Noen av temaene som er gjenstand for diskusjon gjengis her:

​Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget for tiltakene i Veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn er, i tråd med GRADE-metodikken, vurdert som lavt til moderat. Derfor er anbefalingene i veilederen formulert som svake anbefalinger. Hovedanbefalingene er i tråd med blant annet UpToDate (2); et anerkjent klinisk oppslagsverk.

Gullstandarden for å kunne vise en effekt av behandling er randomiserte, kontrollerte studier (RCT). Dette innebærer at man har to like grupper hvor den ene gruppen får behandling og den andre ikke (kontrollgruppen). Deretter ser man om det er forskjell på effekt i de to gruppene over tid. I dette tilfellet ville man undersøkt om amming gikk bedre i gruppen som fikk klippet tungebånd sammenliknet med kontrollgruppen. Det finnes noen små randomiserte studier hvor man har funnet effekt av klipping. Man har imidlertid ikke kunnet følge de ulike gruppene over lang nok tid, fordi foreldre i kontrollgruppen har ønsket, og derfor blitt tilbudt, behandling av etiske grunner. Derfor er det vanskelig å påvise langtidseffekt av behandlingen. Siden langtids-oppfølging mangler, sier man at det mangler studier av god kvalitet. Imidlertid finner man i kliniske oppslagsverk som UpToDate (2) og den samlede forskningen fra små randomiserte studier, oppfølgingsstudier samt kasuistikker, at klipping av tungebånd etter riktig indikasjon er assosiert med bedret amming (2, 3, 4). Dette er også behandleres og pasienters (mødres) erfaring, noe det skal tas hensyn til ved utarbeiding av veiledninger for kunnskapsbasert praksis.

Hvor mange blir klippet?

En Cochrane-oversikt (3) angir at stramt tungebånd forekommer hos 4-11 % av spedbarn. Haug og medarbeidere har undersøkt forekomst og klipping av stramt tungebånd i Norge, basert på data fra Norsk pasientregister (5). Andelen diagnostiserte tilfeller har økt de siste årene til 2,8 % i 2019, altså færre enn hva Cochrane oversikten antyder. Samme år fikk 2,2 % klippet tungebåndet (5). I Cochrane oversikten (3) er det angitt at stramt tungebånd kan gi ammeproblemer hos 25-60 % av de barna som er født med tilstanden.

Referanser:

1
Holmsen ST, Lona AM, Solberg R. Riktig behandling for stramt tungebånd hos spedbarn. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.05.20.
2
Isaacson GC, Armsby C. Ankyloglossia (tongue-tie) in infants and children: UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/ankyloglossia-tongue-tie-in-infants-and-children?source=history_widget
3
O'Shea JE, Foster JP, O'Donnell CP et al. Frenotomy for tongue-tie in newborn infants. Cochrane Database Syst Rev 2017; 3: CD011065. [PubMed]
4
Francis DO, Krishnaswami S, McPheeters M. Treatment of ankyloglossia and breastfeeding outcomes: a systematic review. Pediatrics 2015; 135: e1458–66. [PubMed][CrossRef]
5
Haug AC, Markestad T, Tjora E et al. Stramt tungebånd hos nyfødte. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.05.15.  

Fant du det du lette etter?