Ønsker sterkere samordning av ruskompetanse

- For å gjennomføre opptrappingsplanen for rusfeltet og planer for pakkeforløp bør kompetansemiljøene på rusfeltet snakke mer sammen, sier Espen Enoksen.  Han leder referansegruppen til Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

Nasjonal kompetansetjeneste TSB er opprettet for å svare på behov for kompetanse om rusbehandling. Aktørene i TSB er representert i kompetansetjenestens referansegruppe, som skal stake ut kursen for tjenesten. Gruppen ledes av Espen Enoksen, daglig leder for Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).

Planer gir føringer

I tjenestens første fase var et mål å gjøre tilgjengelig kompetanse for å iverksette opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 og pakkeforløp. Sentralt i opptrappingsplanen var tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet, behandling og oppfølgingstjenester etter behandling.  Deretter skulle kompetanse for å gjennomføre pakkeforløp innen rusbehandling prioriteres. Pakkeforløp er standardiserte, beskrevne forløp for ulike tilstandsbilder som skal sikre at pasienter får de samme tilbudene uansett hvor i landet de bor. Pakkeforløpene forelå i 2020

Involverer alle nivåer

 – Begge oppgtavene involverer både kommunalt rusarbeid og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser like  mye, sier Espen Enoksen. – Da trenger vi at kompetansemiljøer som er innrettet mot spesialisttjenesten og kommunene snakker sammen.

Etter referansegruppens syn bør tjenestene bygge samarbeidsarenaer mellom kompetansetjenestene. En felles oppgave er for eksempel å sikre feedback-systemer der både pasienter og brukere får anledning til å melde tilbake for å øke kvaliteten på tjenestene.

Kompetansetjenester og -sentre

Det finnes flere sentre og tjenester som har i oppdrag å formidle rusfaglig kompetanse om behandling og oppfølging av personer med ruslidelser.

  • Sju regionale kompetansesentre på rusfeltet arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Sentrene skal svare på kompetansebehov i de kommunale tjenestene, både når det gjelder forebyggende arbeid og oppfølging av personer med behov for helhetlige og koordinerte tjenester.

  • Nasjonale kompetansetjenester arbeider på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og skal tjene kliniske miljøer i hele landet for å bedre tilbudene til pasientene, gjennom systematisering av pasienterfaringer, klinisk praksis og forskning. I tillegg til Nasjonal kompetansetjeneste TSB er det en nasjonal kompetansetjeneste om kombinasjonen av ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser): Nasjonal kompetansetjeneste ROP.

  • I tillegg finnes Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) som er sentralt både som forsknings- og formidlingsmiljø.

Lærer best i egen kontekst

Andre områder der referansegruppen mener at Nasjonal kompetansetjeneste TSB kan gjøre en forskjell, er ved å lage gode rammer for implementering av nasjonale faglig retningslinje retningslinjer. Både Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og Nasjonal faglig retningslinje for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler  ble lansert 2. mars 2016.
– Tjenesten bør gå planmessig til verks for å tilrettelegge for dialog mellom brukere og pasienter og klinikere om implementeringen, sier Espen Enoksen. – De som kjenner konteksten der anbefalingene skal iverksettes, er de beste medspillerne til endret praksis. Brukere og pasienter bør invoveres slik at de etterspør mer kvalitet i tjenestene.