Ønsker sterkere samordning av ruskompetanse

- For å gjennomføre opptrappingsplanen for rusfeltet og planer for pakkeforløp bør kompetansemiljøene på rusfeltet snakke mer sammen, sier Espen Enoksen.  Han leder referansegruppen til Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

 

​Hva er kompetansebehovet i rusfeltet? Nasjonal kompetansetjeneste TSB er opprettet for å svare på behovene slik det oppleves av behandlings- og oppfølgingstjenester, forskere og pasientrepresentanter. Alle disse interessene er representert i kompetansetjenestens referansegruppe (link til ny side kommer), som møtes jevnlig for å stake ut kursen for tjenesten. Gruppen ledes av Espen Enoksen, daglig leder for Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).

Planer gir føringer

På møtet 4. februar var temaet hvilke kompetansebehov som trengs for å iverksette opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2010 og pakkeforløp. Opptrappingsplanen ble lagt fram i november 2015 og er en plan for å styrke innsatsene på rusfeltet fram mot 2020: Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet, behandling og oppfølgingstjenester etter behandling er hovedområdene. Samtidig har Helse- og omsorgsdepartementet satt i gang et arbeid med å utvikle pakkeforløp innen rus og psykiske helsetjenester etter modell fra kreftbehandlingen. Målet er å komme fram til standardiserte, beskrevne forløp for ulike tilstandsbilder som skal sikre at pasienter får de samme tilbudene uansett hvor i landet de bor. Arbeidet skal være sluttført i 2020. 

Involverer alle nivåer

Foto av Espen Enoksen – Dette arbeidet involverer både kommunalt rusarbeid og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser like  mye, sier Espen Enoksen. – Da trenger vi at kompetansemiljøer som er innrettet mot spesialisttjenesten og kommunene snakker sammen.

Tjenestene bør derfor ta initiativ til å bygge samarbeidsarenaer, for eksempel for å sikre feedback-systemer der både pasienter og brukere får anledning til å melde tilbake for å øke kvaliteten på tjenestene.




Kompetansetjenester og -sentre

Det finnes flere sentre og tjenester som har i oppdrag å formidle rusfaglig kompetanse om behandling og oppfølging av personer med ruslidelser.
•Sju regionale kompetansesentre (finner ikke linken) på rusfeltet arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Sentrene skal svare på kompetansebehov i de kommunale tjenestene, både når det gjelder forebyggende arbeid og oppfølging av personer med behov for helhetlige og koordinerte tjenester.
•Nasjonale kompetansetjenester arbeider på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og skal tjene kliniske miljøer i hele landet for å bedre tilbudene til pasientene, gjennom systematisering av pasienterfaringer, klinisk praksis og forskning. I tillegg til Nasjonal kompetansetjeneste TSB er det en nasjonal kompetansetjeneste om kombinasjonen av ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser): Nasjonal kompetansetjeneste ROP.
•I tillegg finnes Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) som er sentralt både som forsknings- og formidlingsmiljø.

Lærer best i egen kontekst

Andre områder der referansegruppen mener at Nasjonal kompetansetjeneste TSB kan gjøre en forskjell, er ved å lage gode rammer for implementering av nasjonale faglig retningslinje retningslinjer. Både Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og Nasjonal faglig retningslinje for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler lanseres 2. mars.
– Måten tjenesten går planmessig til verks for å tilrettelegge for dialog mellom brukere og pasienter og klinikere seg i mellom, er godt egnet i dette arbeidet, sier Enoksen. – De som kjenner hverandres kontekst er beste kilde til å formidle kunnskap som virkelig kan være med på å endre praksis. At kommunikasjonen med brukere og pasienter er god, gjør at de vil etterspørre mer kvalitet i tjenestene. Å involvere dem slik blant annet NK-TSB gjør, gir de beste rammene for kompetansebygging!