Forskningsprosjekter

Denne siden oppdateres fortløpende med pågående, vitenskapelige prosjekter tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.

Send e-post til Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Sunn mor – livslang helse for mor og barn

Postdokstipendiat:
Marie Cecilie Paasche Roland

Bakgrunn
Overvekt er et økende problem, også blant yngre kvinner i fertil alder. Overvekt øker risikoen for komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel og gir i tillegg økt risiko for sykdom på lang sikt for både mor og barn. Overvekt kombinert med svangerskapsdiabetes øker risiko ytterligere. Forebyggende tiltak blant økende antall overvektige gravide er viktig for å redusere komplikasjoner og dermed oppnå god helse for både mor og barn på kort og lang sikt.

Målsetting
Overordnet mål med studien er å øke kunnskapen om sammenhenger mellom overvekt, metabolske endringer i svangerskapet og svangerskapsutfall for mor og barn. Målet er å identifisere faktorer assosiert med økt risiko for komplikasjoner som kan brukes til å differensiere mellom sunne og usunne overvektige gravide.

Studien kombinerer data fra to studier:
•Innsamlete data fra STORK-studien; en studie av maternell metabolisme og fostervekst blant friske gravide kvinner som inkluderte 1031 kvinner ved Rikshospitalet 2002-2008.
• Sunn mor - livslang helse; en studie av metabolisme og svangerskapsutfall hos overvektige gravide med BMI>35 ved fødepoliklinikken, Drammen sykehus.

Kvinnene inviteres til å delta med innsamling av bakgrunnsdata, kliniske data, blodprøver og resultat av svangerskapet og tilbys tett oppfølging av jordmor og fødselslege samt veiledning om kosthold og fysisk aktivitet.

Våre data vil fylle kunnskapshull om biologiske effekter av høy BMI hos gravide og gi ny og verdifull kunnskap om en gruppe som representerer en økende utfordring i den kliniske hverdagen.

Samarbeidspartner
Maternal-foetal-interaction

Forekomst og overlevelse etter hoftebrudd: Betydningen av kjønnsforskjeller i sykelighet og bruken av anti-osteoporose medisiner

Prosjektet skal se på betydningen av kjønnsforskjeller i sykelighet og i bruk av legemidler mot osteoporose.

Stipendiat:
Solvor Riska

Veiledere:
Seniorforsker Kristin Holvik
Førsteamanuensis Tone K Omsland

Bakgrunn
Osteoporose, beinskjørhet, er en sykdom som rammer kvinner oftere enn menn, og forekomsten øker sterkt med alderen. Har man osteoporose står man i fare for lavenergibrudd med påfølgende fall i funksjonnivå og helse, og økt risiko for død. Hvert år skjer det ca. 9 000 hofte- og 15 000 håndleddsbrudd i Norges befolkning over 50 år, og ca. 140 000 kvinner og 90 000 menn i befolkningen over 50 år har brudd/sammenfall i en eller flere ryggvirvler. <7br> ​Norge er det landet i verden med høyest forekomst av hoftebrudd, og 70 % av hoftebruddpasientene er kvinner. I gjennomsnitt er kvinnelige førstegangs-hoftebruddspasienter 81,4 år gamle, og mannlige 78,7 år gamle. Selv om mennene er yngre når de får sitt hoftebrudd, står de i større fare for å dø i det påfølgende året. Blant menn i Norge er én av tre døde innen ett år etter hoftebrudd, mens én av fem kvinner dør innen ett år. <7br> Er dette fordi menn som har fått osteoporose alt i alt har dårligere helse enn sine kvinnlige motparter?

Hoftebrudd kan forebygges, og osteoporose kan behandles, ved blant annet trening, bedret ernæring, fallforebyggende tiltak og bruk av legemidler med antiosteoporotisk effekt. Den vanligste typen av disse legemidlene i Norge er bisfosfonater.
Det er vist i flere studier at disse legemidlene reduserer risikoen for et gjentatt brudd. En studie har likevel vist at kun 17 % av norske kvinner og 5 % av norske menn fikk legemidler mot osteoporose i året etter et hoftebrudd. Er det muligens underbehandling av osteoporose i Norge?

Mål
Vi har mål om å få svar på disse spørsmål:
•Er kvinnelige hoftebruddpasienter i bedre helse enn mannlige, når man ser på antall og fordeling av komorbide diagnoser? •I hvilken grad medierer komorbiditet kjønnsforskjellen i dødelighet etter hoftebrudd, når komorbiditet måles ved antall/fordeling av diagnoser, og ved spesifikke tilstander så som kardiovaskulær sydkom?
•Er bruk av antiosteoporosemidler assosiert med:
◦redusert insidens av hoftebrudd i norske kvinner og menn?
◦redusert dødelighet i norske kvinner og menn, generelt og etter hoftebrudd?

Material og metode
I databasen Norhip, et resultat av forskningssamarbeidet Norepos (Norwegian Epidemiologic Osteoporosis Studies), finnes informasjon om alle hoftebrudd i Norges befolkning fra 1994 til 2013.
Norhip inkluderer mer enn 188 000 hoftebrudd, hos mer enn 167 000 personer.
Fra 2008 ble data om hoftebruddpasienter hentet fra Norsk pasientregister (NPR), som da var opprettet. Norhip-dataene er koblet til Folkeregisteret.
For å kunne se på bruk av antiosteoporosemidler er dataene koblet til Reseptregisterert, hvor alle forskrivninger av legemidler registreres. Reseptregisterert ble opprettet i 2004.

Overvekt i svangerskap og fødsel – Kan fysisk aktivitet og moderat vektøkning redusere risiko for komplikasjoner?

Helsen til kvinner i reproduktiv alder er en avgjørende faktor for den fremtidige befolknings helse. Studien skal se nærmere på overvekt som risiko- og påvirkningsfaktor for helse for å komme frem til effektive forebyggende tiltak.

Stipendiat:
Linn Marie Sørbye

Veiledere:
Førsteaman. dr.med Nils-Halvdan Morken
Prof. dr.med Kari Klungsøyr
Prof. dr.philos Rolv Skjærven

Bakgrunn
På verdensbasis er forekomst av overvekt og fedme doblet de siste 20 årene, og i Norge er mer enn 12 % av den reproduktive befolkningen registrert med fedme. Det er kilde til bekymring at overvekt også har økt blant barn og unge, og at fedme i barnealder er en viktig prediktor for fedme som voksen.
Økningen av overvekt og fedme i den reproduktive delen av befolkningen har alvorlige konsekvenser for svangerskap, fødsel, barseltid og for barnet på kort og lang sikt ettersom det øker faren for en rekke komplikasjoner.
Studier viser at både kroppsmasseindeks (KMI) ved svangerskapets start og mors vektøkning i svangerskapet kan være uavhengige faktorer som påvirker utfallet.
Fysisk aktivitet kan reversere negative effekter av fedme, og studier har vist at moderat fysisk aktivitet tidlig i svangerskapet kan redusere risiko for svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning.

Beskrivelse av prosjektet
Prosjektet er en prospektiv observasjonsstudie som benytter data fra Den Norske Mor og Barn Studien (MoBa), Medisinsk fødselsregister (MFR), samt data fra det elektroniske journalsystemet fra Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Bergen kommune (SKD).
Prosjektet vil bidra med ny kunnskap om hvordan overvekt ved svangerskapets start påvirker svangerskap, fødsel og det nyfødte barnets vektutvikling i en norsk populasjon.
Kunnskap fra prosjektet vil synliggjøre kvinnehelse i et livsløpsperspektiv og være retningsgivende for hvor den helsefremmende og forebyggende innsatsen bør rettes.

Mål
•Undersøke sammenheng mellom KMI ved svangerskapets start og perinatal død. Har fysisk aktivitet i svangerskapet en modifiserende effekt?
•Undersøke sammenheng mellom KMI ved svangerskapets start og lav Apgar score ved fødsel, induksjon av fødsel og utfallet av indusert fødsel. Har fysisk aktivitet og mors vektøkning i svangerskapet en modifiserende effekt?
•Undersøke sammenhengen mellom KMI ved svangerskapets start, fødselsvekt og barnets vektutvikling frem til 1 års alder.

Integrated Care Innovation - Home time

Integrated Care Innovation: Improving Home Time for the Elderly

Postdokstipendiat:
Oscar Tranvåg

Prosjektleder:
Bettina Husebø

Bakgrunn
ICI – HomeTime er et prosjekt rettet mot primærhelsetjenesten. Studien er initiert av Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved Universitetet i Bergen.
Samlet sett er ICI – HomeTime et omfattende prosjekt, som vil kreve en rekke samarbeidspartnere og ressurser. Organisering av hjemmebasert omsorg i kommune-Norge er en av de store helsepolitiske utfordringene vi står over for de neste tiårene. Det er i dag er omlag 220 000 personer over 80 år her i landet. Av disse bor 82 % hjemme, og får hjelp fra pårørende, hjemmesykepleie og fastlege. På tross av at de aller fleste ønsker å leve sine siste dager hjemme i kjente omgivelser, dør bare 8-15 % hjemme. Kvinner har ofte en sentral rolle i omsorgen for ektefelle/familiemedlemmer som rammes av sykdom. Kvinner lever i tillegg gjennomsnittlig lengre enn menn, og får ofte også andre helseproblemer enn menn. Det er derfor viktig å utvikle kunnskap om kvinners behov, både som pasient og mottaker av palliativ omsorg, og som pårørende til nærstående person som mottar palliativ omsorg.

Metode
ICI – HomeTime er et multidisiplinært prosjekt som anvender flere metodiske tilnærminger som systematisk litteraturgjennomgang, epidemiologiske undersøkelser, kvalitative undersøkelser, samt iverksetting av forskningsbaserte tiltak og måling av disse. Tiltak som kan forbedre samhandling og samarbeidet mellom pasient, pårørende, fastlege og hjemmesykepleien, samt frivillige som har fått opplæring i omsorg for hjemmeboende alvorlig syke og døende, vil bli utforsket og dokumentert. I neste fase vil denne kunnskapen anvendes i utvikling og iverksetting av tiltak som kan forbedre samhandling og samarbeid hos dem som har omsorgsansvar for den hjemmeboende alvorlig syke og døende pasienten.

Mål
Studiens overordnede mål er å utvikle kunnskap om hvordan en kan tilrettelegge for at eldre og alvorlig syke skal kunne ha mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig, og å kunne dø i eget hjem, dersom de som ønsker det. Kvinner lever gjennomsnittlig lengre enn menn. I tillegg har kvinner ofte en sentral rolle i omsorgen for ektefelle og familiemedlemmer som rammes av sykdom. Kvinner er derfor en viktig målgruppe for studien.
En sentral målsetting er å utvikle kunnskap om hvordan samhandling og samarbeid mellom pasient, familie og helsepersonell kan optimaliseres, blant annet gjennom IKT, familiestøtte via frivillige, utvikling av undervisningsprogram og styrking av faglig praksis i behandling og omsorg.

Samarbeid
ICI - HomeTime er initiert av Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved Universitetet i Bergen.
Høgskolen i Bergen, Verdighetsenteret, Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Extrastiftelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening er sentrale samarbeidspartnere.

Finansiering
Studien er finansiert av:
•GC Rieber fondene
•Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse
•Verdighetsenteret
•Extrastiftelsen

Behandling av kvinner med kjønnslemlestelse

På verdensbasis regner man med at over 130 millioner jenter og kvinner har vært utsatt for omskjæring. I Norge er det beregnet at rundt 17 300 jenter og kvinner har gjennomgått inngrepet.

Stipendiat:
Sølvi Taraldsen

Veiledere:
Overlege dr. med Siri Vangen
Overlege dr. med Ingvil K. Sørbye
Postdok Kathrine Frey Frøslie

Bakgrunn
Kjønnslemlestelse eller kvinnelig omskjæring er en skadelig tradisjonell praksis der ytre kjønnsorganer hos jenter blir fjernet helt eller delvis, og der kjønnsleppene også kan bli sydd sammen slik at vaginalåpningen lukkes delvis eller nesten helt (infibulering).

Mange publikasjoner beskriver langtidskomplikasjoner etter kjønnslemlestelse, men likevel vet vi ikke hvor vanlig forskjellige gynekologiske konsekvenser er. Studier fra afrikanske land har funnet økt risiko for bl.a. keisersnitt, blødninger og dødfødsel hos kvinner med omskjæring, men vi vet ikke i hvilken grad det også gjelder i en vestlig helsetjenestesetting. Når det gjelder klinisk behandling av kvinner med kjønnslemlestelse er det gjort lite forskning.

Vi gjør tre studier:
1. En systematisk kunnskapsoppsummering av forskning om kirurgisk behandling av kjønnslemlestelse, slik som åpning av infibulering og rekonstruktiv kirurgi.
2. En studie der vi ser på utfall av fødsel hos kvinner som er infibulert, og om det har betydning når infibuleringen blir åpnet – midt i svangerskapet eller under fødselen. Fødselsutfall vi vil undersøke er bl.a. keisersnitt, forlenget fødsel, fødselsrifter, blødning og Apgar score.
3. En studie der vi gjennomgår journaler fra kvinner som har vært til behandling på de spesialiserte poliklinikkene for kjønnslemlestelse som ble etablert i alle helseregioner i Norge i 2004. Vi vil beskrive henvisningsårsaker, helseplager, omskjæringsstatus og behandling.

Samarbeidspartnere
Kunnskapssenteret (studie1), Medisinsk fødselsregister og fødeavdelingene i Helse Sør Øst (studie 2) og Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs hospital, Haukeland universitetssjukehus, Stavanger universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Drammen sykehus, i tillegg til OUS (studie 3).

FEMALEHEART projektet: Kjønnsforskjeller i hjertesvikt ved fedme - link til hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon

Den epidemiske økningen i fedme er en sentral årsak til den økende forekomsten av kardial dysfunksjon og hjertesvikt, både nasjonalt og globalt.

Stipendiat:
Hilde Halland

Veiledere:
Prof. dr. med Eva Gerdts
Prof. dr. philos Knut Matre
Postdoktor Mai T. Lønnebakken

Bakgrunn
Data fra Folkehelseinstituttet viser at 1/5 av kvinner og menn i Norge allerede har utviklet fedme. Data fra Framingham Heart Study har vist at en enhets økning i BMI er assosiert med 5-7 % økt risiko for å utvikle hjertesvikt. Utvikling av hjertesvikt er den viktigste begrensningen for frisk aldring hos kvinner i dag, og er hovedårsaken til sykehusinnleggelser i Europa.

Hos kvinner utvikles hjertesvikt vanligvis tross normal ejeksjonsfraksjon. Hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon er en mindre forstått form av hjertesvikt, og er assosiert med fedme, kronisk hypertensjon og diabetes. Det finnes ingen medikamentell behandling eller invasive prosedyrer som reduserer mortalitet når hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon først er utviklet. Diagnostisk identifisering av tilstanden i subklinisk fase er også vanskelig. Testing med ulike ultralydmetoder tidlig i forløpet, hos kvinner med overvekt og fedme, kan derfor bidra med ny kunnskap.

Mål
Hovedmålet til dette prosjektet er å undersøke prevalens og kovariabler av kardial dysfunksjon ved å bruke nye ultralydmetoder hos personer med overvekt og fedme, uten kjent kardiovaskulær sykdom.

I denne studiepopulasjonen, med deltagere med overvekt og fedme, og uten kjent kardiovaskulær sykdom, vil man særlig fokusere på tre delmål:
•Undersøke prevalens og kovariabler av unormal kardial struktur
•Undersøke prevalens og kovariabler av systolisk og diastolisk dysfunksjon
•Vurdere effekten av fysisk yteevne (kondisjon) på kardial dysfunksjon

Datamaterialet hentes fra den pågående FATCOR (FAT associated CardOvasculaR target organ damage) studien ved Universitet i Bergen. Studien inkluderer data fra 600 kvinner og menn med overvekt og fedme, og uten kjent kardiovaskulær sykdom.

Kjønnsforskjeller i forekomst, risikofaktorer og symptomer på iskemisk hjertesykdom i befolkningen

Stipendiat:
Andrea Øhrn​

Veiledere:
Haakon Lindekleiv, MD, PhD.
Prof. Henrik Schirmer, MD, PhD

Iskemisk hjertesykdom forårsaker 13% av alle dødsfall og er den største enkeltårsaken til død hos kvinner og menn globalt. Iskemisk hjertesykdom rammer flere menn enn kvinner, men dette forholdet er i endring. Data fra Tromsøundersøkelsen viser en økende forekomst av hjerteinfarkt hos kvinner, mens den synker hos menn.

Det er betydelige kjønnsforskjeller i symptomene på hjerteinfarkt.
De fleste hjerteinfarkt gir klassiske symptomer som pressende brystsmerter. Imidlertid gir over halvparten av hjerteinfarkt hos kvinner og en tredjedel av alle hjerteinfarkt hos menn ikke brystsmerter og blir derfor ofte ikke oppdaget.
Disse hjerteinfarktene kalles stumme hjerteinfarkt og kan identifiseres i ettertid ved hjelp av elektrokardiografi (EKG). Stumme hjerteinfarkt gir økt risiko for død og nye kardiovaskulære hendelser.
Denne risikoen er i flere studier vist å være like stor som etter klassiske hjerteinfarkt.

Mål
Vi vil i en studie med 3 delarbeider undersøke
•forekomsten av og prediktorer for stumme hjerteinfarkt.
•om påvisning av stumme hjerteinfarkt på EKG bedrer vurderingen av risiko for nye kardiovaskulære hendelser og død sammenlignet med tradisjonelle risikofaktorer.
•om kjønnsforskjeller i smertefølsomhet kan forklare kjønnsforskjeller i symptomene på iskemisk hjertesykdom.

Datamaterialet hentes fra Tromsøundersøkelsen som er en stor befolkningsbasert helseundersøkelse som har pågått siden 1974.

STORK 3: Sammenhengen mellom mors kost, blodsirkulasjonen i placenta og fosterets lever, og fostervekst og -utvikling

Stipendiat:
Gun Lisbet Opheim

Veiledere:
Prof. Guttorm Haugen
Prof. Tore Henriksen

Bakgrunn
Mye tyder på at ernæringsmessige forhold i fosterlivet har betydning for fremtidig helse. Det å bli født ”for liten” har vist å gi en økt risiko for bl.a. diabetes type 2 og høyt blodtrykk. Spesielt hvis underernæring i fosterlivet kombineres med rask vektoppgang etter fødsel og stor mattilgang senere i livet. Det å bli født ”for stor” gir også ugunstige effekter som økt risiko for nevrologisk skade ved fødsel, og bl.a. fedme og diabetes type 2 senere i livet. I fosterlivet tror man at blodstrøm til fosterets lever er viktig for vekst og fettlagring. Det kommer næringsrikt og oksygenholdig blod fra morkaken til fosteret via navlesnorsvenen. Det er vist at ca 75% av dette blodet forsyner lever før det går videre til fosterets hjerte og pumpes ut i resten av kroppen. De resterende 25% går via Ductus venosus (blodkar vi kun har i fosterlivet) direkte til fosterets hjerte og hjerne. Det er vist at mye blod til fosteret lever er forbundet med økt fettmasse ved fire års alder, og at store fostre har høyere blodstrøm til lever enn små. Det er også vist at fostre av dårlig ernærte mødre vil prioritere økt blodstrøm til lever, sannsynlig for å øke fettlagringen.

Om prosjektet
Vi ønsker å inkludere 130 friske gravide kvinner med normalt forløpende svangerskap, og undersøke dem ved hjelp av ultralydteknikk i svangerskapsuke 30 og 36. Ved disse undersøkelsene skal det tas vekstmålinger av fosteret, måle diameter og hastighetsmålinger av aktuelle leverkar, og motstandsmålinger i navlesnorsarterien og en arterie i hodet. Samtidig tas det blodprøver av mor for blodsukkermålinger og lipidmålinger. Når barnet er født måles barnets kroppssammensetning.

Mål
•Undersøke sammenhengen mellom blodstrøm fra morkake til foster og fosterets leverblodstrøm, i forhold til forskjeller i fødselsvekt og fettmasse som nyfødt.
•Observere effekten av et standardisert måltid på blodstrøm fra morkake til foster og fosterets leverblodstrøm, motstandsmålinger i navlesnorsarterien og en arterie i hodet.


Analyse av blodsukkerregulering ved hjelp av funksjonell dataanalyse

Prosjektet vil øke kunnskapen om blodsukkerregulering og diabetesutvikling.

Postdok stipendiat:
Kathrine Frey Frøslie

Bakgrunn
Fedme og diabetes er økende samfunnsproblemer, og innsikt i de bakenforliggende biologiske mekanismene er essensielt for å kunne sette i gang de riktige forebyggende tiltakene, og tilby riktig behandling. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har en spesielt høy risiko for sviktende blodsukkerregulering og type 2-diabetes senere i livet. Blodsukkerregulering består av et komplekst samspill mellom mange kontinuerlige, fysiologiske prosesser. Diagnostiske tester som brukes i klinisk praksis er ikke tilstrekkelig for å fange opp den kontinuerlige, dynamiske reguleringen, eller de underliggende biologiske mekanismene. Viktig informasjon om blodsukkerreguleringen kan fanges opp ved å måle blodsukkernivået, og nivåene av ulike hormoner i blodet (som insulin, glukagon og inkretiner) gjentatte ganger etter inntak av mat, forutsatt at disse dataene analyseres med tilstrekkelig avanserte statistiske metoder.

Materiale
I den danske studien Inter99 har 66 deltakere gjennomgått en oral blodsukkerbelastningstest, der de drakk en sukkerløsning, og der det ble tatt 11 blodprøver i løpet av de tre første timene etter sukkerinntaket. I hver blodprøve ble det målt både blodsukker, insulin, og flere essensielle hormoner.

Metode
Funksjonell dataanalyse er samlebetegnelsen på statistiske analysemetoder som er utviklet nettopp for å analysere kurver fra kontinuerlige prosesser.

Mål
Målet med den pågående studien er å gå dypere inn i de fysiologiske mekanismene i blodsukkerreguleringen, og øke forståelsen av hvilken rolle de ulike hormonene spiller.

Menopausal hormonbehandling og risiko for kreft i bryst, eggstokker, tykk- og endetarm

Menopausal hormonterapi (MHT) viser et komplekst mønster av både negativ og positiv påvirkning av bryst-, eggstokk- og tykk- og endetarmskreft.

Seniorforsker:
Edoardo Botteri

Postdok stipendiat:
Nathalie C. Støer

Ulike typer, doser og varighet av behandlinger er vist å påvirke risikoestimater både innen samme krefttype og mellom krefttypene. Til tross for denne kunnskapen er bruken av MHT fortsatt utbredt, selv om betraktelige endringer i måten MHT brukes ble etablert etter publisering av den store intervensjonsstudien Women’s Health Initiative trial (WHI) i 2002, der en økt risiko for brystkreft ble påvist.
Etter den publiseringen er et betydelig antall studier utført for å få mer kunnskap om risikoestimater og årsaksmekanismer knyttet til ulike typer, doser og administrasjonsformer av preparater som består av østrogen alene (ET) eller i kombinasjon med gestagen (EPT).
Noen av disse studiene har også rapportert sammenhenger med eggstokk- og tykk- og endetarmskreft i tillegg til brystkreft. De fleste var utført i USA hvor både type og dosering av preparatene er forskjellige fra de som brukes i Norge. I tillegg var de fleste studiene basert på selvrapportert legemiddelbruk.
Vi mangler derfor kunnskap om risikoen for ulike krefttyper ved bruk av de legemidlene som er tilgjengelige i Norge.

Dette prosjektet har som primær målsetting å finne ut i hvilken grad ET og EPT påvirker risikoen for kreft i bryst, eggstokker og tykk- og endetarm.

Prosjektet baseres på data fra flere kvalitetssikrede registre og tar den norske befolkningen som utgangspunkt.

Vi vil undersøke:
•Forekomst av brystkreft hos kvinner som har fått ET og EPT.
•Forekomst av eggstokkreft hos kvinner som har fått ET og EPT.
•Forekomst av tykk- og endetarmskreft hos kvinner som har fått ET og EPT.

Samarbeidspartnere
Kreftregisteret
Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Svangerskap etter organtransplantasjon

Dette prosjektet er en retrospektiv kohort-studie, basert på data fra transplantasjonsregistret, Medisinsk fødselsregister og pasientenes journaler.

Stipendiat:
Guri Majak

Veiledere:
Overlege Trond M. Michelsen
Overlege Bjørg Lorentzen
Professor Tore Henriksen
Overlege Siri Vangen

Om prosjektet
Organtransplantasjon er en livreddende og nødvendig behandling for flere alvorlige tilstander. Nyretransplantasjon ble et etablert behandlingstilbud i Norge fra 1969, og transplantasjon av hjerte/lunger og lever fulgte etter i hhv 1983 og 1984. I perioden fram til 2012 har over 1100 kvinner fått transplantert organer i Norge.
Et økende antall av disse kvinnene er i fertil alder, og studier anslår at 1/20 kvinner som har blitt organtransplantert blir gravide i etterkant. Svangerskapet kan således tenkes å påvirkes både av grunnsykdommen, medisinering, kirurgiske komplikasjoner og transplantat-rejeksjon, og derfor kreve både særskilt kunnskap, oppmerksomhet og oppfølgning.
De registrene prosjektet baserer seg på er komplette i den aktuelle tidsperioden (1969-2012), noe som er unikt. Få land har slike komplette registre, og studier relatert til dette temaet har så langt vært ufullstendige grunnet mangelfulle data.

Mål
Insidens av preeklampsi og hypertensjon
Insidens av preterm fødsel
Insidens av dødfødsel
Insidens av lav fødselsvekt
Insidens av keisernitt
Insidens av transplantatrejeksjon under og etter graviditet

Samarbeidspartnere
Anna Reisæter, MD, PhD
Prof. Kristian Bjøro, MD, PhD
Mette-Elise Estensen MD, PhD
Irene Sandven MsC, PhD

Finansiering
Helse Sør-Øst midler til 3-årig 100% stipendiat.

Vedvarende bekkenleddssmerter etter fødsel, fysisk aktivitet og sykemelding

Prosjektet ønsker å gi ny kunnskap om kvinner som rammes av vedvarende bekkenleddssmerter etter fødselen, både i forhold til livsstilsfaktorer, arbeidsliv og mental helse.

Postdoc stipendiat:
Katrine Mari Owe

Prosjektgruppe:
Seniorforsker Siri Vangen
Seniorforsker M. Eberhard-Gran
Postdoc Elisabeth K. Bjelland

Bakgrunn
Svangerskapet karakteriseres av en rekke fysiologiske, psykologiske og biomekaniske endringer, og kan være en periode med økt risiko for å utvikle muskel-skjelett plager som smerter i korsryggen og bekkenrelaterte smerter. Nesten alle gravide kvinner opplever smerter og ubehag i muskel-skjelettsystemet i større eller mindre grad. Mer enn to tredjedeler rapporterer ryggsmerter mens om lag en femtedel rapporterer bekkenleddssmerter i svangerskapet. Vi vet fortsatt lite om årsakene til bekkenleddssmerter i svangerskapet. For de fleste forsvinner plagene like etter fødsel, men en del kvinner opplever likevel vedvarende smerter også etter fødsel. Vi vet lite om prognosen for disse kvinnene på lengre sikt og i hvilken grad det påvirker yrkesdeltakelse og sykemelding, samt livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, overvekt og røyking. Det er også lite kunnskap om langtidseffekten av vedvarende bekkenleddssmerter for kvinnens mentale og reproduktive helse.

Om prosjektet
Prosjektet er basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og vil koples til Medisinsk fødselsregister. Smerter i bekkenet er målt ved hjelp av spørreskjema både under svangerskapet og etter fødsel. Fysisk aktivitet er målt ved hjelp av spørreskjema to ganger i svangerskapet og frem til 36 måneder etter fødsel. Informasjon om svangerskapet og kvinnens reproduktive helse er hentet fra Medisinsk fødselsregister samt fra flere spørreskjemaer under og etter svangerskapet. Kvinnene ble inkludert i svangerskapsuke 17 og er fulgt opp til barna er 3 år. Det gir en unik mulighet til å studere langtidseffekter av bekkensmerter hos disse kvinnene.

Mål
•Undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet i svangerskapet og bekkenleddssmerter etter fødsel.
•Undersøke i hvilken grad arbeidsrelaterte faktorer i svangerskapet påvirker risikoen for vedvarende bekkenleddssmerter etter fødsel.
•Gjennomføre en oppfølgingsstudie av kvinner med vedvarende bekkenleddssmerter i forhold til livsstil og mental helse.

Prosjektet vil på ulike måter undersøke sammenhengen mellom bekkenleddssmerter i svangerskapet og etter fødsel, og mors livsstil, sykefravær og mentale helse.

Samarbeidspartnere
Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for psykosomatikk og helseatferd, og Forskningssenteret ved Akershus universitetssykehus.

Kreftinsidens hos kvinner etter behandling med IVF i Norge

Har mødre som har fått barn ved hjelp av assistert befruktning økt risiko for kreft?

Stipendiat:
Marte Myhre Reigstad

Veiledere:
Seniorforsker Ritsa Storeng
Forsker Inger Kristin Larsen
Overlege Nan B. Oldereid

I løpet av de siste tretti år har etterspørselen og bruken av assistert befruktning økt. Teknologien har gjort store fremskritt på dette området siden det første IVF barnet, Louise Brown, ble født i Storbritannia i 1978, og omlag 3 % av alle barn som fødes i Norge er født ved hjelp av assistert befruktning.

Hormonbehandlingen ved assistert befruktning, kontrollert ovarial hyperstimulering (COH), har som mål å modne flere enn en eggcelle for å øke mulighetene til befruktning.
Tidligere ble stimulering utført med medikamentet klomifensitrat. På slutten av 1980 tallet begynte man å bruke GNRH analoger i kombinasjon med human menopausal gonadotropin (HMG) eller follikkel stimulerende hormon (FSH), human choriongonadotropin (HCG) samt progesteron ved COH. Uavhengig av type hormonstimulering, eksponeres kvinnene for høyere nivåer av hormoner enn det som er fysiologisk og østrogen- og progesteronkonsentrasjoner i kroppen øker.
Det er utført mange epidemiologiske studier for å undersøke om kvinner som behandles for infertilitet har en økt kreftfare især i bryst, eggstokk, cervix eller uterus. Enkelte studier indikerer at denne behandlingen kan øke risikoen for enkelte kreftformer, men resultatene er ikke entydige. Det er ingen norske studier som har fokusert på denne problematikken, og siden det er stor variasjon i fertilitetsbehandling internasjonalt, er det nødvendig med nasjonale studier.
Hensikten med denne studien er å undersøke om fertilitetsbehandling med hormonstimulering og in vitro fertilisering (IVF) gir økt kreftrisiko hos kvinnene og hos barna født ved hjelp av IVF. Studien gjøres som en registerstudie med den norske befolkningen som utgangspunkt.

Vi vil undersøke:
•Forekomst av bryst og gynekologisk kreft hos kvinner som har fått IVF behandling, både kvinner som har fått barn og kvinner som har fått hormonbehandling men ikke har fått barn.
•Forekomst av kreft totalt, samt for kreftformene melanom, kolorektal og thyroidea, hos kvinner som har fått IVF behandling. Dette for både kvinner som har fått barn og kvinner som har fått hormonbehandling men ikke har fått barn.
•Forekomst av kreft hos barn som er født etter IVF behandling.

Samarbeidspartnere
Kreftregisteret, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og National Cancer Institute, NIH, USA.

Uterusruptur i dagens fødselshjelp

Prosjektet vil gi kunnskap om insidens, risikofaktorer og utfall av uterusruptur gjennom førti år i Norge.

Prosjektleder:
Iqbal Al-Zirqi

Bakgrunn
Uterusruptur er en sjelden komplikasjon ved fødsel som er forbundet med alvorlige komplikasjoner for både mor og barn. Uterusruptur er definert som revning av lag av uterusveggen ved fødsel. Dette kan være partiell revning hvor serosa eller fosterhinner er intakt (ikke katastrofal) og komplett ruptur, hvor alle lag er revnet, med eventuelt funn av barnet utenfor uterus (katastrofal). Keisersnitt (KS) er den viktigste risikofaktor for uterusruptur. Ettersom KS-raten er økende på verdensbasis, øker også antall mødre med tidligere KS med høyere risiko for uterusruptur. Imidlertid har risikoen for ruptur medført en dramatisk nedgang i fødselsforsøk etter tidligere KS. Forandringen i vår praksis med induksjon og stimulering av fødsel kan bidra til økning i uterusruptur, både hos kvinner med og uten tidligere keisersnitt.

Om prosjektet
Dette er et postdoc prosjekt som varer i 4 år fra 2011-2014. Prosjektet består av en epidemiologisk populasjonsbasert studie som bruker data fra både Medisinsk Fødselsregister (MFR) fra 1967-2008 og pasientjournaler (for de med diagnosen uterusruptur). Både partiell og komplet uterusruptur er studert. Uterusruptur undersøkes hos kvinner både med og uten tidligere KS. Prosjektet vil gi kunnskap om utviklingstrenden av uterusruptur insidens, risikofaktorer og utfall i Norge gjennom årene.

Mål
•Validering av uterusrupturdiagnose i MFR med pasientjournaler som «gullstandard».
•Å undersøke utviklingstrenden for uterusruptur insidensen i Norge, og utfallet for mor og barn som følge av rupturen, gjennom årene.
•Å undersøke risikofaktorer for alvorlig utfall hos mor og barn etter uterusruptur.
•Å undersøke risikofaktorer for uterusruptur hos kvinner med og uten tidligere KS, med fokus på fødselsinduksjonsmetode, i tillegg til demografiske faktorer hos kvinner og antall tidligere KS eller andre operasjoner på uterus.

Prosjektet er den første som undersøker alle kvinner registrert i Norge både i MFR og på sykehus. Det utgjør den største databasen på verdensbasis for en sjelden komplikasjon som uterusruptur i et utviklet land. Resultater skal gi mer nøyaktig svar på mange spørsmål, som for eksempel den aktuelle risiko for uterusruptur med bruk av enkelte induksjonsmetoder, eller forskjellig fødselsstart hos kvinner med tidligere KS.

Samarbeidspartnere
Lisa Forsén, MSc, PhD, Statistikker og seniorforsker, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo
Anne Kjersti Daltveit, dr.philos, Professor og forsker, Universitet i Bergen; Medisinsk Fødselsregister, Bergen, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Forebygging av arvelig brystkreft - mot en personlig risikovurdering

Genfeil i BRCA1 og 2 gir høy livstidsrisiko for bryst- og eggstokkreft hos kvinner. Finnes det modifiserende faktorer, arvelige eller miljømessige, som påvirker risiko for kreft hos personer med slike genfeil?

Stipendiat:
Cecilie Heramb

Veiledere:
Overlege, dr.med L. O. Mæhle
Professor Eirik Frengen
Professor Sophie D. Fosså
Seniorforsker Pål Møller

Bakgrunn
Internasjonale ’genome-wide association studies’ (GWAS) har identifisert SNPs (single nucleotide polymorphisms) som er assosiert med brystkreftrisiko i den generelle befolkningen og har validert om disse har betydning for BRCA-genfeilbærere. Studier av BRCA-mutasjonsbærere i andre land gir indikasjoner på at ulike miljøfaktorer kan ha betydning for kreftrisiko også hos kvinner med høy bakgrunnsrisiko. Etablering av en modell for personlig risikovurdering for genfeilbærere vil være svært verdifullt i den enkeltes valg av helsetilbud. I dag er alternativene brystkontroller eller forebyggende fjerning av bryst, samt forebyggende fjerning av eggstokkene.

Prosjektet vil:
•Etterprøve effekt av SNP'er som er vist å påvirke sykdomsrisiko i en populasjon av norske mutasjonsbærere.
•Evaluere effekt av ytre faktorer på kreftrisiko hos vår populasjon av mutasjonsbærere. I dette inkluderes hormonbruk, antall svangerskap og alder ved svangerskap, alder for menopause, menarke, samt andre miljøfaktorer som røyking og alkoholbruk.
•Avklare risiko for sykdom ved såkalte ’variants with unknown significance’ (VUS) i BRCA 1 og 2.
•Etablere en modell for personlig risikovurdering for genfeilbærere.

Samarbeidspartnere
Forskningsgruppe for arvelig kreft, avdeling for medisinsk genetikk
Seksjon for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus
Avdeling for medisinsk genetikk, Universitetssykehuset i Nord-Norge

Finansiering
Extramidler fra Norske Kvinners Sanitetsforening

Sosial ulikhet i brystkreftinsidens og - dødelighet blant kvinner i Norge

Stipendiat:
Cassia B. Trewin

Veiledere:
Direktør/Professor II Giske Ursin
Seniorforsker/førsteamanuensis Bjørn Heine Strand

Brystkreft er den vanligste krefttypen blant kvinner og en ledende dødsårsak blant kvinner i Norge. I motsetning til sosioøkonomiske mønstre for de fleste sykdommer, er brystkreftinsidens og -dødelighet høyere blant høyt utdannede kvinner enn blant lavt utdannede kvinner i mange land, Norge inkludert.

Prosjektets mål
Hensikten med dette prosjektet er å dokumentere sosioøkonomiske forskjeller i brystkreftinsidens og -dødelighet i Norge i løpet av de siste 40 årene, og undersøke noen av faktorene som kan forklare forskjellene. Blant annet, skal fødselshistorie, ekteskapsstatus, mammografideltakelse og bruk av hormonterapi vurderes som mulige forklaringsfaktorer.

Metode
Prosjektet er en registerbasertstudie og skal bruke en kohort studiedesign med alle kvinner over 35 år i Norge som utgangspunkt for studiepopulasjonen.
Utdanningsnivå blir brukt som et mål på sosioøkonomisk status i alle studier.
Data materiale hentes fra Folkeregisteret, Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret, Reseptregisteret, Medisinsk fødselsregister og Nasjonal utdanningsdatabase.

Auditstudie av maternelle dødsfall i Norge

Dør mor under svangerskap og fødsel i Norge i dag?

Prosjektleder:
Siri Vangen

Bakgrunn
Dødsfall hos mor er en stor tragedie og kanskje det mest dramatiske som kan skje en ung familie. Selv om mer enn 99 % av mødre som dør bor i u-land, dør fremdeles kvinner i Norge i forbindelse med svangerskap og fødsel. Til tross for bedret fødselshjelp ser ikke antallet ut til å synke, men heller øke i vestlige land.
Mødredødsfall måles i antall døde kvinner per 100.000 levende fødte barn, og forekomsten kan således sammenlignes verden over. Mødredødelighet er et av kvalitetsparameterne på mødrehelse og det er viktig å ha et mest mulig nøyaktig estimat. Det har til nå vært en stor underrapportering av slike dødsfall i Europa.
Ved auditgjennomgang av hvert dødsfall med klassifisering og forslag til forbedring kan man få viktig kunnskap om fødselshjelpen i Norge. Denne kunnskapen bør formidles tilbake og brukes til å forebygge farlige situasjoner i fødselshjelpen i framtiden.

Om prosjektet
Vi samlet informasjon om mødredødsfall i Norge i perioden 1995 -2009 ved hjelp av registerkobling mellom Medisinsk fødselsregister og Dødsårsaksregisteret, og i tillegg direkte informasjon fra de enkelte fødeavdelinger. Etter avidentifisering ble hvert kasus gransket av 5 lesepar og ved plenumsdiskusjon identifiserte vi dødsårsaken og forbedringspotensial for hvert kasus. I tillegg er tilsendte journalopplysninger samlet og analysert mhp trender.

Mål
Vi ønsker å arbeide videre med følgende temaer:
•Akutte dødsfall under fødsel. Hvordan kan vi lære av våre feil? Har vi forbedringspotensiale?
•Perimortem keisersnittsforløsning
•Indirekte maternalle dødsfall forårsaket av forverring av foruteksiterende sykdom hos mor som for eksempel psykiatriske sykdom og hjertesykdom

Samarbeidspartnere
Den norske auditgruppen for maternell mortalitet, Norsk gynekologisk forening, Nordic Maternal Mortality Group, Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister (NPR).

Endringer i svangerskapsutfall blant innvandrerkvinner over tid

Prosjektet vil øke kunnskapen om hvordan risiko for dødfødsel, for tidlig fødsel og keisersnittsforløsning blant de største innvandrergruppene endrer seg over tid.

Postdoktipendiat:
Ingvil Krarup Sørbye

Bakgrunn
Tidligere studier har vist at risiko for uønsket svangerskapsutfall for mor og barn, slik som dødfødsel, for tidlig fødsel og keisersnittsforløsning, varierer betydelig mellom ulike innvandrergrupper i Norge. Det har ikke tidligere vært undersøkt om risiko blant de ulike innvandrergruppene endrer seg med økende botid i Norge.

 Vi undersøker hvorvidt mors botid i Norge, hennes alder ved ankomst til Norge samt hvorvidt mor er norskfødt eller utenlandsfødt påvirker risikoen for:
•dødfødsel
•for tidlig fødsel
•keisersnittsforløsning.

Materiale
Vi anvender data fra Medisinsk Fødselsregister I perioden 1980-2010. Data er koblet til informasion om innvandring og utdanning fra Statistisk Sentralbyrå. Risiko for uønskede svangerskapsutfall i ulike landgrupper sammenlignes med den tilsvarende risikoen i bakgrunnsbefolkningen.

Mål
Målet med studien er å identifisere grupper med forøket risiko for uheldig svangerskapsutfall med tanke på tiltak innen helsetjenesten.

Forekomst av hjerte-/karsykdom etter hysterektomi og ooforektomi i Norge

Prosjektet søker å kartlegge forekomst av hjerte- og karsykdom hos kvinner som har gjennomgått gynekologisk kirurgi.

Postdoc stipendiat:
Trond Melbye Michelsen

Bakgrunn
Ifølge foreliggende internasjonale studier har kvinner økt dødelighet etter kirurgisk fjerning av begge eggstokker (bilateral ooforektomi). Bilateral ooforektomi er et relativt vanlig kirurgisk inngrep, og gjøres i dag med kikkhullskirurgi. De senere årene har flere studier vist en sammenheng mellom bilateral ooforektomi og hjerte- og karsykdom. Enkelte studier har også vist økt forekomst av hjerte- og karsykdom hos kvinner som har gjennomgått fjerning av livmoren (hysterektomi). Denne sammenhengen kan være knyttet til bortfall av naturlig østrogen. Det kan også være slik at sammenhengen skyldes andre forhold enn kirurgi. Enkelte studier har indikert at kvinner som har gjennomgått hysterektomi har økt risiko for hjerte- og karsykdom før det kirurgiske inngrepet.

Om prosjektet
Prosjektet er knyttet til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Mål
•Kartlegge forekomst av hjerte- og karsykdom etter bilateral ooforektomi
•Kartlegge forekomst av hjerte- og karsykdom etter hysterektomi
•Undersøke dødelighet etter gynekologisk kirurgi

Eldre kvinner, fysisk aktivitet og selvhjelpsevne

Prosjektleder:
Lisa Forsén

Vårt forskningsprosjekt gjelder risikofaktorer for fysisk inaktivitet og for vansker med å klare dagliglivets oppgaver hos eldre. Enda nytten av økt fysisk aktivitet og trening er velkjent, forblir mange eldre personer inaktive og relativt få oppnår det anbefalte nivå på aktivitet. Ved å få kunnskaper om hvilke faktorer som leder til inaktivitet i eldre år, kan formålstjenlige strategier planlegges for å hjelpe eldre personer til mer aktivitet og trening. Det er og kan ventes stor sosial ulikhet i helse blant eldre i Norge. Prosjektet søker å belyse sosial ulikhet for mosjonsvaner, selvhjelpsevne og helse og å øke kunnskapen om i hvilken grad fysisk aktivitet kan gjøre den hjelpetrengende perioden sent i livet så kort som mulig. Prosjektet sikter med dette mot å øke kunnskapen som trengs for et målrettet folkehelsearbeid på området selvhjelpsevne hos eldre.

Bakgrunn
Veksten i den eldre befolkningen vil sette inn for fullt fra 2020. Samtidig vil generasjonen av unge voksne være forholdsvis liten.

Man kan vente et misforhold mellom pleie- og omsorgsbehovet og kapasiteten i samfunnet for å imøtekomme dette. Majoriteten av framtidas eldre ventes å ha bedre helse og større evne til selvhjelp enn de som er gamle i dag, men det ventes betydelige sosiale forskjeller. Stikkord for sårbare grupper er kvinner, enslige, alder 85+, lav utdanning og lav inntekt.

Den eldste delen av befolkningen kan inndeles i ”unge gamle” (65-74 år), ”gamle” (75-84 år) og ”eldste gamle” (85+).  SSB har alternative framskrivninger avhengig av fruktbarhet, levealder og innvandring. 
http://www.ssb.no/befolkning/statitikker/folkfram

På sikt vil vi, uansett alternativ, få en betydelig eldre befolkning enn dagens. Særlig vil andelen av de ”eldste gamle” blant kvinnene øke. En rekke kroniske sykdommer, plager, visse skader og funksjonelle problemer tiltar med alderen. Videre øker forekomsten av nedsatt balanse, syn og hørsel. Forekomsten av type-2 diabetes er høy i deler av Asia og Afrika, noe som vil gjenspeiles hos eldre innvandrere i Norge, spesielt hos kvinnene. Bedre behandlingsmuligheter har generelt ført til flere leveår med kronisk sykdom. En utfordring blir å opprettholde høy livskvalitet. Den faktoren som er sterkest assosiert med livskvalitet hos eldre er egenrapport om ”god helse” – og en hovedfaktor i denne opplevelsen er å klare seg i dagliglivet.

Ved å studere risikofaktorer for inaktivitet og liten selvhjelpsevne vil prosjektet kunne gi verdifulle kunnskaper om hvordan fysisk aktivitet best bør tilpasses grupper med ulik sosioøkonomisk status og begge kjønn. Noe kunnskap foreligger og er entydig: Lav sosioøkonomisk status er assosiert med dårlig helse på en rekke områder, sosiale forhold i barndommen er forbundet med dårligere helse i voksen alder og den dårligere helsen kan for en stor del knyttes til livsstil. Fysisk inaktivitet kan skyldes dårlig helse, og dårlig helse kan skyldes fysisk inaktivitet. En utfordring blir å bryte denne sirkelen.

Vi vet også noe om omgivelsenes betydning. En studie viser at miljøfaktorer spilte en viktig rolle for økning av fysisk aktivitet i fattige områder, mens de rike i større grad var fysisk aktive uavhengig av de nærmeste omgivelsene. Videre viste prosjektet Mosjon på Romsås at det er mulig å øke deltagelsen i fysisk aktivitet i lavinntektsgrupper i alder 31-67 år. Det trengs imidlertid flere slike prosjekter som også, eller i særlig grad, omfatter eldre. Som bakgrunn for slike prosjekter kan epidemiologiske studier gi nyttig og nødvendig kunnskap, og det er dette vårt prosjekt tilsikter.

Mål
Belyse prediktorer som fysisk aktivitet, røyking, alkohol, boforhold, nettverk, helse og sykdommer for eldres evne til å greie dagliglivets oppgaver (ADL) - og for opprettholdelse av fysisk aktivitet gjennom aldring. Spesielt vil prosjektet belyse:
•betydningen av prediktorerene oppgitt ved alder 60+ for evnen til å greie dagliglivets aktiviteter 11 år senere
•betydningen av fysisk aktivitet i arbeid og fritid hos friske individer med alder 50-59 på evnen til å greie dagliglivets aktiviteter 22 år senere
•betydningen av helse, levevaner og sosioøkonomiske forhold ved 50-års alder for opprettholdelsen av fysisk aktivitet 11 og 22 år senere.

Forskjellen mellom kvinner og menn, og mellom ulike sosioøkonomiske forhold vil bli analysert og diskutert.

Datagrunnlag
HUNT 1, 2 og 3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-86, 1995-97 og 2006-2008).

Samarbeidspartnere
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse
Diakonhjemmet sykehus
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, Det medisinske fakultet, NTNU

PDT-behandling av erosiv lichen planus i vulva

Fotodynamisk behandling av genital erosiv lichen planus.
​Prosjektet vil kunne etablere en ny behandlingsmulighet for kvinner med underlivssykdommen erosiv lichen planus. ​

Stipendiat:
Anne Lise Ording Helgesen

Veiledere:
1. amanuensis Petter Gjersvik
Dr.med. Trond Warloe
Professor Tom Tanbo

Bakgrunn
I 2003 etablerte vi Norges første Vulvaklinikk på Oslo universitetssykehus. Her tar vi imot pasienter fra hele landet med smertefulle tilstander i vulva. Mange av disse pasientene har den kroniske hudsykdommen genital erosiv lichen planus. Dette er ikke smittsomt, men inflammatorisk tilstand som rammer noen få kvinner, ofte de rundt 50 år. Erosiv lichen planus gir sår og sammenvoksinger i vulva og vagina, og kan også forekomme i munnslimhinnen. Det eksisterer i dag ingen god behandling for denne tilstanden. Vi ønsker med dette prosjektet å finne en ny behandlingsmulighet for disse pasientene.

Om prosjektet
Dette er en randomisert kontrollert klinisk behandlingsstudie med ca. 40 pasienter, som får PDT (fotodynamisk behandling) eller regelmessig steroidkrem. PDT har ikke vært gitt på denne indikasjonen tidligere. For å etablere riktig dose og behandlingstid har det vært gjennomført en farmakokinetisk studie i forkant.

Mål

  • Å sammenlikne effekt av PDT og lokale steroider
  • Å gi kvinner et nytt behandlingsalternativ ved tilstanden erosiv lichen planus
  • Å gi disse kvinnene lengre smertefri perioder samt mindre behov for bruk av steroidkremer

Samarbeidspartnere
Gynekologisk avdeling, Oslo universitetssykehus
1. amanuensis Sigrid Kvaal
Seniorforsker Qian Peng, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus Dr.med. Peter Jebsen, patologisk avd., Oslo universitetssykehus