Les om ny smerteforskning i Scandinavian Journal of Pain!

I julinummeret kan du lese om blant annet bruken og konsekvensen av langvarig behandling med opioider, og om kuldeskader på føttene til marinejegere.

Illustrasjonsfoto fra Most photos

​Ulf Kongsgaard fra Avdeling for Anestesiologi og Gudrun Høiseth fra Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus har funnet ut at kreftpasienter med smerter på langvarig opioidbehandling, på forholdsvise store doser i døgnet, har normal pupillereaksjon så lenge opioid-dosen er stabil. Men når dosen økes, blir pupillene forbigående små og reagerer tregt på lys. Dette viser at en av to gamle medisinske «sannheter» om opioidbehandling er feil: det er altså ikke riktig at pupillereaksjonen på lys ikke er påvirket av toleransefenomenet som er så velkjent for den smertelindrende effekten; for å oppnå samme smertelindring over tid, må dosen ofte økes. Dette gjelder altså ikke for pupillereaksjonen på lys: så lenge dosen var stabil, reagerte pupillene hos opioid-behandlede pasienter om lag like mye som hos friske personer uten opioid-behandling. 
Kommentar fra Harald Breivik, redaktør av Scandinavian Journal of Pain:
Den andre «opioid-sannheten» gjelder likevel fortsatt, nemlig at pasienter som får opioid-behandling får problemer med tarmtømmingen (forstoppelse) så lenge de fortsetter med opioidbehandlingen. Pasienter i LAR-behandling er blant som opplever dette. Heldigvis er det mulig å fjerne denne bivirkningen med en opioid-motgift som ikke går gjennom blod-hjerne-barriere, for eksempel naloxegol-tabletter.


En studie gjort av professor Ellen Jørum ved Seksjon for klinisk nevrofysiologi (Nevrologisk avdeling) ved Oslo universitetssykehus og Per-Kristian Opstad fra Forsvarets forskningsinstitutt viser hvor viktig det er å unngå våte og kalde føtter over lang tid. Forskerne har fulgt med på 26 marinejeger soldater i fire år etter at de ble utsatt for langvarig oppdrag i kaldt og vått vær langs kysten i Nord-Norge. Etter oppdraget hadde soldatene perifere tynnfiber og tykkfiber nerveskader med uttalt kulde-allodyni (overfølsomhet mot kulde): det vil si at de kunne føle smerte dersom de rørte borti gjenstander som hadde en temperatur lavere enn 20 grader. Kulde-allodyni er et tegn på vedvarende tynnfiberskade. Etter fire år var det bare sju av de 26 soldatene som fortsatt hadde kulde-allodyni. De fleste soldatene ble altså friske, men noen få kan få skader av de tynne smertefibrene som gir kuldeoverfølsomhet og kroniske smerter. 

Lene Jarlbaek fra Syddansk Universitet i Nyborg viser til data fra de nordiske reseptregistrene hvordan forskriving av opioide analgetika er forskjellig i Norge og våre nærmeste naboland i perioden 2006-2017. Spesielt interessant er det å se på hvordan dette forandrer seg med tiden. For 20 år siden var forskrivningen av tramadol svært lav i Norge, antageligvis fordi professor Audun Stubhaug i 1995 dokumenterte at 100 miligram tramadol var like effektivt som placebo for postoperative akutte smerter. Forskrivningen av tramadol var lenge om lag 10 ganger høyere i Danmark, antageligvis fordi en studie der dokumenterte en viss effekt på kroniske smerter hos diabetikere. De siste årene er forskrivningen av tramadol sterkt redusert i Sverige, den minker i Danmark, men i Norge øker forskrivingen så mye at vi i dag forskriver nesten like mye som i Danmark og fire ganger så ofte som i Sverige.
Kommentar fra redaktør Harald Breivik:
Det har blitt vanlig i Norge å forskrive tramadol i stedet for sterkere (og mer effektive) opioider når pasienter skrives ut fra kirurgiske avdelinger. Det argumenteres med at dette skal redusere risiko for feil bruk og misbruk av opioide analgetika. Men tramadol er et risikopreparat fordi det ved avslutning av behandling oppstår en serotonin- og noradrenalin- reopptak-hemmer, akkurat som med antidepressiva. Dette kan gjøre pasientene avhengige av tramadol, en bivirkning som svenske leger har vært klar over. Også danske leger har begynt å innse dette.

Spesialfysioterapeut Sara Maria Allen fra Nevroklinikken og seniorforfatter Kristin Ørstavik fra Enhet for medfødte og hereditære nevromuskulære tilstander (EMAN) ved OUS og deres medforfattere forteller om en ung kvinne med smerter i en ankel/fot etter en mindre skade og flere «korrigerende» operasjoner. Etter grundig nevropsykososial og genetisk undersøkelse viste det seg at kvinnen hadde en arvelig nevropati, en Charcot Marie Tooth (CMT1), en demyeliniserende nevropati.
Kommentar fra redaktør Harald Brevik:
Jeg er så enig i at relevante og grundige undersøkelser må gjøres før invasive operasjoner gjøres på uforklarlige smertetilstander. CMT1 forekommer hos bare om lag 22 av 100 000 personer i Norge, men dette er et godt eksempel på hvordan vi lett kommer på galt spor når smertetilstanden likner mer på en mer vanlig smertetilstand (som for eksempel CRPS – kompleks regional smertetilstand) og at behandlingen da kan bli feil. I verste fall kan vår behandling forverre pasientens plager.


Hjemmesiden til The Scandinavian Journal of Pain er https://www.degruyter.com/view/j/sjpain. Alle medlemmer i Norsk Smerteforening (NOSF) og alle medlemmer i Scandinavian Association for the Study of Pain (SASP) får tilgang til Scandinavian Journal of Pain, finansiert av medlemsavgiften. Tidsskriftet finnes også på universitetsbiblioteket i Oslo.