Snakk med foreldrene om personlighetsproblemer

Foreldre til ungdom med personlighetsproblemer blir glemt av behandlingsapparatet, mener avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard. Han vil ha mer psykoedukasjon av pårørende.

Hans Ole Korsgaard, psykiater og avdelingsoverlege ved Nic Waals institutt, har to ting han gjerne vil si til foreldre til ungdom med personlighetsvansker:

− Dette er ikke problemer som går over av seg selv i løpet av noen måneder. Og det er ingen som kan noe for at problemene har oppstått, sier avdelingsoverlegen.   

Budskapet er enkelt, men blir fremført altfor sjeldent, tror Korsgaard. Han er en av foredragsholderne på NAPPs digitale fagdag om ungdom og personlighetsproblemer den 19. mars 2021. Der vil han blant oppfordre til mer psykoedukasjon om personlighetsforstyrrelser for foreldre.    

− For å kunne gi riktig informasjon om hva ungdommen sliter med, må vi sette riktig diagnose. Og vi kan ofte sette diagnosen personlighetsforstyrrelse langt tidligere enn vi gjør i dag, mener psykiateren.

Gi realistiske forventninger

Tidlig diagnose kan bidra til å gi pårørende realistiske forventninger til sykdomsforløpet, slik at de er i stand til å støtte ungdommen over tid.

− Å være foreldre til ungdom med personlighetsforstyrrelse er svært belastende. Derfor kan vi for eksempel oppfordre foreldre til unge med sterke emosjonelle svingninger til å holde litt avstand i perioder. Foreldrene må ikke være med på alle opp- og nedturer, mener Korsgaard.

Han har sett for mange eksempler på ungdom som sliter ut familienettverket sitt. Som voksne sitter de igjen med brutte relasjoner og lite nettverk.

− Det kommer en tid hvor personen både er klar for å få hjelp og får riktig hjelp. Da trenger de foreldrene sine. Behandlere må bidra til at foreldre ikke er helt utslitt før den tid kommer, understreker avdelingsoverlegen.

Forebygge tilleggslidelser  

Tidlig diagnostikk og intervensjon er også viktig for å forebygge utvikling av alvorlige tilleggslidelser som angst, depresjon og rusmiddelmisbruk.

− Vi trenger ikke bruke år på findiagnostikk. Vi må forsøke å hjelpe ungdommen med personlighetsproblemer så tidlig vi kan. Hvis ikke, møter vi dem igjen i voksenpsykiatrien. Da har de ofte utviklet en alkohollidelse og alvorlig angst i tillegg, påpeker Korsgaard.

I sitt doktorgradsarbeid undersøkte Korsgaard forekomst av personlighetsforstyrrelser blant ungdom. Forskningen tyder på at rundt en firedel av pasientene i BUP har en personlighetsforstyrrelse. De aller færreste får diagnosen.

Behandlerskapt stigma

− Stigma er en viktig årsak til at personlighetsforstyrrelser er underdiagnostisert blant ungdom. Men dette er behandlerskapt stigma. Det er holdninger fra behandler som gjør at de ikke vil sette diagnosen, mener Korsgaard.

Klinikeres skepsis mot å diagnostisere personlighetsforstyrrelser hos ungdom kan skyldes at man lenge trodde lidelsen hadde dårlig prognose.   

− Forskning de siste 20 årene har vist at personlighetsforstyrrelse ikke er mer bestandig enn flere former for angst og depresjon. . Man kan bli bedre, understreker avdelingsoverlegen.

Dét er også et viktig budskap til foreldre. Selv om personlighetsvanskene ikke går over av seg selv i løpet av et halvt års tid, er personlighetsforstyrrelse ingen livstidsdom.  Det fins god og effektiv behandling, og man kan bli frisk.

Nytt fra NAPP