6 års oppfølging av Ullevål Personlighetsprosjekt

6 års oppfølging av Ullevål Personlighetsprosjekt: Kombinert individual- og gruppepsykoterapi for personlighetsforstyrrelse.

Bildet av Bjørnar Antonsen

Ullevål PersonlighetsProsjekt (UPP) er en randomisert klinisk studie som har sammenlignet effekten av et spesialisert sykehusbasert behandlingsprogram med effekten av poliklinisk individualterapi i behandlingen av pasienter med forskjellige typer personlighetsforstyrrelser (PFer). Det sykehusbaserte behandlingsprogrammet bestod av korttids dagavdelingsbehandling (18 uker) etterfulgt av poliklinisk kombinasjonsbehandling (individualterapi og gruppeterapi). Sammenligningsgruppen fikk poliklinisk eklektisk individualterapi i all hovedsak utført av psykiatere og psykologer i avtalepraksis. 

Åtte måneder etter behandlingsstart var det ingen forskjell i effekt mellom korttids dagavdelingsbehandling, og poliklinisk individualterapi i privatpraksis (Arnevik et al. 2009). En sammenligning mellom behandlingsgruppene etter 18 måneder viste fortsatt tilnærmet lik  behandlingseffekt (Arnevik et al. 2010). Ved 3 års oppfølging, derimot, var det signifikant forskjell mellom behandlingsgruppene mht psykososial funksjon. Pasientene som mottok individualterapi hadde signifikant større bedring i psykososial funksjon enn pasientene i det kombinasjonsbaserte behandlingsprogrammet (Gullestad et al. 2012). Dette var et svært interessant resultat som var motsatt av prosjektets opprinnelige hypoteser. Resultatet hadde også stor klinisk betydning og var en vesentlig faktor til at dagbehandlingstilbudet ved Seksjon for personlighetspsykiatri ble omgjort til et rent poliklinisk tilbud. Ved 3 års undersøkelsen var imidlertid en stor andel av pasientene fortsatt i behandling (46 prosent i kombinasjonsbehandlingen og 31 prosent i gruppen som mottok individualterapi). Det var derfor knyttet stor nysgjerrighet til om forskjellen mellom behandlingsgruppene vedvarte etter 6 år, da alle pasientene hadde avsluttet prosjekt-behandlingen.

Det var etter 6 år ingen forskjell mellom behandlingsalternativene med tanke på pasientenes symptomer eller psykososiale funksjon i utvalget som helhet (Antonsen et al., 2014). Den signifikant større bedringen i psykososial funksjon i gruppen som mottok individualterapi etter 3 år var utlignet av kombinasjonsbehandlingen. Pasientene i individualterapi-behandlingen hadde en reduksjon i psykososial funksjon i perioden etter endt behandling, mens pasientene som mottok kombinasjonsbehandling rapporterte fortsatt bedring i samme periode (se figur). Endringen mellom behandlingsalternativene i perioden mellom 3 og 6 år var statistisk signifikant for psykososial funksjon. Mønsteret med fortsatt bedring i kombinasjonsbehandlingen, og tilbakefall for pasientene som mottok individualterapi var også en trend for de andre utfallsmålene, som symptomatiske plager, interpersonlig fungering og livskvalitet.


 
Figur GAF
Konklusjonen etter 6 år er at både det sykehusbaserte behandlingsprogrammet og poliklinisk individualterapi fremstår som gode behandlingsalternativer for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Fortsatt bedring etter endt behandling i gruppen som mottok kombinasjonsterapi tyder imidlertid på at disse pasientene hadde større personlighetsendringer over tid.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline)
I internasjonal forskning på PF har det i en årrekke blitt fokusert mest på emosjonelt ustabil PF. For å kunne sammenligne funnene i UPP med langtidsresultater fra andre studier ble det derfor gjort analyser av utvalget pasienter med emosjonelt ustabil PF. Pasientene med emosjonelt ustabil PF som mottok kombinasjonsbehandling hadde signifikant mindre symptomatisk plager enn pasientene som fikk individualterapi etter 6 år (Antonsen et al., 2015). Pasientene i kombinasjonsprogrammet hadde også signifikant større bedring i personlighetsfungeringsdomenene identitetsintegrasjon og selvkontroll. Sammen tyder dette på at kombinasjonsbehandlingen med gruppe- og individualterapi passer spesielt godt for pasienter som sliter med lav impulskontroll og regulering av følelser. 

Kilder:
Antonsen, B. T., Klungsøyr, O., Kamps, A., Hummelen, B., Johansen, M. S., Pedersen, G., . . . Wilberg, T. (2014). Step-down versus outpatient psychotherapeutic treatment for personality disorders: 6-year follow-up of the Ullevål personality project. BMC psychiatry, 14(1), 1.
Antonsen, B. T., Kvarstein, E. H., Urnes, Ø., Hummelen, B., Karterud, S., & Wilberg, T. (2015). Favourable outcome of long-term combined psychotherapy for patients with borderline personality disorder: Six-year follow-up of a randomized study. Psychotherapy Research, 1-13.