Behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelse i en ekstraordinær tid

I en tid preget av mye usikkerhet, er det viktig å ivareta så mye forutsigbarhet som mulig i behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelser.

 

​Individual- og gruppeterapi er for flere med personlighetsforstyrrelser en viktig del av den ukentlige rutinen. Da strengere tiltak for smittevern ble iverksatt, opplevde mange at behandlingsopplegget endret seg over natta. Møtet med behandleren ble flyttet over til telefon- eller video, mens gruppeterapi ble satt på vent med umiddelbar virkning.

Hvordan bevare forutsigbarhet?

Vi vet at mennesker med personlighetsforstyrrelser er ekstra sårbare i denne tiden med mange og raske endringer. Forutsigbarhet, struktur og klare rammer er et grunnleggende prinsipp i all behandling for personlighetsforstyrrelser.

  • Avklar behandlingstilbud: Pasienten bør i den grad det lar seg gjøre, informeres i god tid før endringer innføres og ha klarhet i hvordan behandlingstilbudet ser ut fremover. Gruppeterapi bør ikke avlyses en uke av gangen – det kan gi forhåpninger som gjentatte ganger blir brutt. Dette kan medføre en ekstra byrde for pasienten, med økt risiko for tilbakefall og drop-out.
  • Faste tidspunkt for telefon- eller videosamtaler: Det kan være en fordel å ha faste tidspunkt for telefon- eller videosamtaler. Her kan det kanskje være bedre med 30 minutter to ganger i uka, enn 45 minutters samtale en gang i uken.
  • Forberedelse: Det kan være nyttig at pasienten setter av tid til å forberede seg,– f.eks. å ta en 15 minutters tur ut før samtalen og tenke igjennom hva en har behov for å snakke om. Likeledes kan en tur ut i etterkant bidra til at samtalen tas inn og fordøyes mentalt sett.
  • Struktur:  Bli enig med pasienten om agenda for samtalen og fokus. Ha tid til spørsmål og en tydelig avslutningsfase for timen der en f.eks kan oppsummere og avrunde, samt repetere tidspunkt for neste time.

 

Noe behandling er bedre enn ingen

 

Aktuelle målsetninger i denne perioden vil i hovedsak være å stabilisere og hindre tilbakefall. Tilbakefall kan innebære selvskading, rusmisbruk, pågang på legevaktene og innleggelser. Det kan være pasienter som opplever bedring i en tid som dette, men det er usikkert hvorvidt vi kan forvente fremgang under slike forhold.

Gruppe- og individualterapi har alene også vist god effekt for behandling av personlighetsforstyrrelse. Kombinasjonsbehandlingen synes mest optimal, spesielt for de dårligst fungerende pasientene med personlighetsforstyrrelse. I mangel av randomiserte studier som sammenlikner de ulike modalitetene, er det usikkert hvor stor betydningen hver av disse har i kombinasjonsbehandling.

 

Telefon og videokonsultasjon

Videokonsultasjon behandling personlighetsforstyrrelser.jpg

 

Videokonsultasjoner kan være utfordrende for pasienter med personlighetsforstyrrelse. Mange strever med lav selvfølelse og med å se seg selv i speilet, følgelig også å se seg selv på video – noe som kan virke forstyrrende og endre fokus. Dette kan en ta høyde for og kanskje tematisere; De fleste videobaserte løsninger har mulighet for å sjalte ut eget bilde, slik at en kun ser personen(e) man snakker med.

Mange mennesker med personlighetsforstyrrelse er alvorlig relasjonsskadet med vesentlige tilknytningsvansker. Det kan dermed være lettere å distansere seg, og ha lite tilgang til følelser. I tilfelle telefon- og videokonsultasjoner kan dette være både en fordel og en ulempe. Distansen kan stimulere funksjonen og slik bidra til stabilisering, men kan også hindre videre progresjon.

Rutiner for telefon og videokonsultasjoner

 

Direktoratet for E-helse har gitt ut mye god informasjon til både helsepersonell og pasienter for videokonsultasjon. Klikk her for å lese direktoratets anbefaling for videokonsultasjon.

Forlenget behandling

 

Denne situasjonen er et brudd med forespeilet behandlingsforløp. Forholdene gjør det sannsynlig at pasientene kan ha behov for en forlengelse av behandlingsperioden for å oppnå tilsvarende effekt.  Derfor vil f.eks. personlikhetspoliklinikken ved Ullevål gi pasientene tilbud om å forlenge behandlingsperioden. 

Gruppeterapi på video?

 

Situasjonen byr på raske omveltninger også i behandling. Det medfører generelle utfordringer knyttet til informasjonssikkerhet/ taushetsplikt/ og å skape trygge nok rammer for hver enkelt omkring videoterapien. F.eks. hvis noen i familien kommer inn i rommet der videoterapien foregår, er taushetsplikten brutt. Dette stiller krav til økt kunnskap og fleksibilitet i bruken av ny teknologi for både behandlere og pasienter.

Krisen har bidratt til mye kreativ nytenkning- og praksis. Det er spennende å følge med på hvordan gruppeterapi på video nå prøves ut i ulike nettbaserte plattformer. Også her blir det mye viktig lærdom å høste, som kan gi nye muligheter i fremtiden!

Gjenåpning av gruppene

Til stor lettelse for mange åpnes det nå opp for gruppeterapi de fleste steder i landet. Dette skjer under strenge smitteverntiltak som skal gi trygghet både for pasienter og personalet. Vi opplever mange oppdemmede behov, bl.a. for struktur, fellesskap og å kunne gi uttrykk for følelser – noen har opplevd forverring, men for de fleste har bedringen kun stoppet opp. Mange pasienter har tross alt holdt seg relativt stabile, selv om det kan ha kostet svært mye.

Det er godt at samfunnet litt etter litt nærmer seg «normalen», samtidig er det slik at tiden med usikkerheten ikke nødvendigvis er forbi. Det er viktig å være forberedt på at ting kan endre seg igjen, og sikre at forutsigbarhet og struktur bevares om det skulle skje.