​
Illustrasjonsbilde fra Shutterstock.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer mental helse som «en tilstand av velvære hvor hvert enkelt individ realiserer dets potensiale, mestrer normalt livs stress, gjør arbeid på en produktiv og fruktbar måte og er i stand til å yte sitt bidrag til samfunnet det lever i».

Denne tilstanden blir avbrutt av psykiske lidelse hos en tredel av alle individer i løpet av livstiden. Ved beregning av den globale byrden av sykdommer (Global burden of disease (GPD), http://www.healthdata.org/) utgjør psykiske lidelser 21,2 prosent av år levd med nedsatt funksjon (years with lived disability, YLD) og 7,1 prosent disability-adjusted life years, DALY. DALY er et sammensatt mål hvor man har slått sammen YLD og tapte leveår (years of life lost, YLL) grunnet den aktuelle sykdommen eller lidelsen. Økonomisk og forskningsmessig innsats på feltet psykiske lidelser står ikke i forhold til dette svære helseproblemet i noen del av verden.

I tillegg er byrden av psykiske lidelser sannsynligvis ikke korrekt beregnet. Daniel Vigo og medarbeidere har i en interessant artikkel påpekt dette (Vigo, Thornicroft, & Atun, 2016). På grunn av overlapp mellom psykiske lidelser og nevrologiske lidelser, gruppering av suicid og selvskading som en separat kategori, gruppering av alle kroniske smertesyndromer som muskel-skjelettlidelser, inadekvat kalkyle av bidraget fra alvorlig psykisk lidelse til dødsfall av assosierte årsaker og at personlighetsforstyrrelser ikke blir regnet med, er byrden av psykiske lidelser for lavt beregnet. Korrigert for disse forholdene kom forfatterne frem til at psykiske lidelser utgjorde 32,4 prosent YLD og 13,0 prosent YLD.

Personlighetsforstyrrelser er en av de vanligste psykiske lidelsene med prevalens i befolkningen på cirka 10 prosent (Lenzenweger, 2008). Personlighetsforstyrrelser starter i tidlig ungdomsalder og personlighetsproblemene vedvarer selv om ikke diagnosene vedvarer. Det er velkjent at personlighetsforstyrrelser (PF) er forbundet med mye lidelse for personen selv, for familie og andre nære personer. Nedsatt funksjon i yrkes- og arbeidsliv, og redusert livslengde med opptil 20 år sammenliknet med en normalpopulasjon (Tyrer, Reed, & Crawford, 2015).

Vi vet også at PF reduserer effekten av behandling for vanlige psykiske lidelser som angst, depresjon og ruslidelser. Som igjen, predikerer forløpet av disse lidelsene i større grad enn lidelsene selv. Vi vet at opp til 50 prosent av pasienter med mer langvarige symptomlidelser (Zimmerman, Chelminski, & Young, 2008), opp til 70 prosent av pasienter med sammensatte rusproblemer (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2003) og 70 prosent av fengsels innsatte har personlighetsforstyrrelser (Cramer, 2014). Personlighetsforstyrrelser har også innvirkning på fysisk helse, for eksempel kardiovaskulære sykdommer, men i ukjent omfang (Quirk et al., 2015).

Til tross for den åpenbare byrden av personlighetsforstyrrelser, ble ikke denne diagnosegruppen inkludert i GBD 2013. Grunnen var inkonsistent kvalitet på undersøkelse av personlighetsforstyrrelser ved psykiske lidelser. Vi bør konkludere med at personlighetsforstyrrelser fortjener å bli anerkjent som en selvstendig og viktig gruppe av psykiske lidelser, som medfører mye subjektiv lidelse, store funksjonsproblemer og modererende virkning på andre psykiske lidelser og fysiske sykdommer. Av denne grunn er det viktig når vi utreder langvarige psykiske lidelser, å inkludere strukturert utredning av eventuelle personlighetsforstyrrelser.

Kilder:
Cramer, V. (2014). Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. In SIFER (Ed.), Kompetansesenterets Prosjektrapport 2014-1: Oslo universitetssykehus HF.
Landheim, A., Bakken, K., & Vaglum, P. (2003). Gender differences in the prevalence of symptom disorders and personality disorders among poly-substance abusers and pure alcoholics. European Addiction Research, 9(1), 8-17.
Lenzenweger, M. F. (2008). Epidemiology of personality disorders. Psychiatric Clinics of North America, 31(3), 395-403.
Quirk, S. E., El-Gabalawy, R., Brennan, S. L., Bolton, J. M., Sareen, J., Berk, M., . . . Williams, L. J. (2015). Personality disorders and physical comorbidities in adults from the United States: data from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. Social psychiatry and psychiatric epidemiology, 50(5), 807-820.
Tyrer, P., Reed, G. M., & Crawford, M. J. (2015). Classification, assessment, prevalence, and effect of personality disorder. The Lancet, 385(9969), 717-726. doi: 10.1016/s0140-6736(14)61995-4
Vigo, D., Thornicroft, G., & Atun, R. (2016). Estimating the true global burden of mental illness. Lancet Psychiatry, 3(2), 171-178. doi: 10.1016/s2215-0366(15)00505-2
Zimmerman, M., Chelminski, I., & Young, D. (2008). The frequency of personality disorders in psychiatric patients. Psychiatric Clinics of North America, 31(3), 405-420.