DBT-PTSD gir håp for pasienter med omfattende traumer

Den nye metoden DBT-PTSD gir oppsiktsvekkende gode resultater i behandling av pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse og samtidig PTSD. Martin Bohus, mannen bak metoden, skal forelese på ISSPD-konferansen i oktober. 

Et lys i mørket

– DBT-PTSD er en ny og effektiv behandling. Studier har vist at metoden har slående effekt på kort tid. Nå håper vi at norske terapeuter vil lære seg behandlingsmetoden, sier professor Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo.

DBT-PTSD er utviklet av den tyske psykiateren Martin Bohus. Han skal holde plenumsforedrag på den internasjonale personlighetskongressen ISSPD, som går av stabelen 11.-13. oktober, 2021. Konferansen er digital, men det arrangeres i tillegg en Nordisk Node i Oslo. Her kan fagfolk fra hele Norden møtes fysisk og følge ISSPD-konferansen sammen.

– For pasienter med personlighetsforstyrrelse og PTSD er det viktig å vite at dette er en trygg behandling som virker. Behandlingen gir folk mulighet til å få et liv som oppleves verdt å leve, sier Mehlum

Han understreker samtidig at DBT-PTSD er eksponeringsterapi. Pasientene får hjelp til å gå inn i, gjenoppleve og sette ord på traumatiske minner. Det er skremmende. Behandlere trenger derfor å legge mye arbeid i å trygge sine pasienter og motivere for behandlingen, understreker Mehlum. 

Traumer og personlighetsforstyrrelse  

Man har lenge visst at en stor andel mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har opplevd omfattende traumer i barndom og oppvekst. Mennesker som har erfart tidlig traumatisering får ofte problemer med å sette grenser, beskytte egen intimsone og bedømme andre menneskers intensjoner.  Dermed utsettes de også ofte for nye traumer i ungdomsår og voksenliv. Traumene preger livet, og skaper stor lidelse. Mange tyr til selvskading og har suicidal adferd.

Forskning har vist at så mange som 60 prosent av pasienter i behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse samtidig har post-traumatisk stresslidelse (PTSD). Samtidig har en stor andel pasienter med PTSD også borderline personlighetstrekk.

Traumelidelsen med flashbacks og dissosiasjon kan gjøre det svært vanskelig å behandle personlighetsforstyrrelsen. Studier[IHUME1]  har vist at pasienter med kompleks PTSD opplever i snitt 70 påtrengende symptomer per uke. Det vil si at pasientene opptil ti ganger hver dag har flashbacks, mareritt eller påtrengende minner.

– Pasientene blir så redde at det kan forhindre den psykoterapeutiske prosessen. Det kan arte seg som utstrakt grad av dissosiasjon i individual- eller gruppeterapisesjoner. Da er det vanskelig å få noe ut av psykoterapien, forklarer Mehlum.

Vil eksponering gi mer selvskading?

Likevel har fagfolk innen personlighetsforstyrrelsesfeltet vært varsomme med å drive aktiv eksponeringsterapi for traumer når det gjelder pasienter med selvskading og økt selvmordsrisiko. Den kliniske antakelsen har vært at selvskading og suicidal adferd vil øke i omfang dersom pasientens eksponeres for traumene. For eksempel, i standard dialektisk adferdsterapi (DBT) har man lagt vekt på først å stabilisere pasienten, altså å få kontroll på selvskading og suicidal adferd. Først når slik adferd er brakt under kontroll, har man gått videre med eksponeringsterapi.

– Problemet er at stabilisering tar lang tid. Og det er fare for at de pasientene som har det aller verst aldri blir stabile nok fordi de er for preget av traumene sine. Dermed vil de heller ikke oppleve bedring, påpeker Mehlum.

Utfordret klinisk «sannhet»

I et foredrag gitt ved McLean Hospital i 2018 forteller psykiater Martin Bohus hvordan han utviklet DBT-PTSD. Utgangspunktet var den kliniske antakelsen: Pasienter med PTSD og selvskadings – og sucidal adferd blir verre dersom de blir eksponert for traumene sine. Bohus spurte: «Hvordan vet vi det? La oss teste det.»    

Sammen med kollegaer designet Bohus et tre måneders behandlingsprogram for pasienter med borderline personlighetstrekk og PTSD forårsaket av langvarig seksuelt misbruk i barndommen. De tok med pasienter som ofte blir ekskludert fra forskningsstudier; de dårligste av de dårlige, pasienter med omfattende selvskading, suicidalitet, spiseforstyrrelser og mange tidligere behandlingsforsøk bak seg.

Kongstanken var å integrere behandling av personlighetsforstyrrelsen og traumelidelsen. Pasientene skulle eksponeres for sine traumatiske minner selv om de drev med selvskading eller var suicidale.

Det er viktig å understreke at den første utprøvingen av metoden ble gjort i trygge omgivelser på en døgnavdeling nettopp for å avverge farlige situasjoner hvis pasientene skulle bli verre etter eksponering. Men resultatene var oppsiktsvekkende positive. PTSD-symptomer som angst og depresjon avtok, det samme gjorde selvskading og suicidalitet, flashbacks og dissosiasjon likeså.

Effektiv behandling mot PTSD

Neste steg var å teste metoden i en poliklinisk setting, altså med pasienter som ikke var innlagt. Også her ble dystre spådommer gjort til skamme. DBT-PTSD førte ikke til et ras av selvskadingsadferd og selvmord. Tvert imot. Behandlingen viste seg å være svært effektiv mot PTSD. 

– 80 prosent av pasientene som fullførte behandlingen var frie for PTSD-symptomer ved behandlingsslutt. Vi ser også at idet eksponeringsterapien begynner, går selvskadingsadferden ned. Det er altså ingen grunn til å unngå å snakke om traumer med pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse, konkluderer Bohus.

NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs er svært begeistret for arbeidet til professor Bohus.

– DBT-PTSD er et vesentlig bidrag til behandlingsfeltet. Nå håper jeg mange klinikere vil delta på ISSPD-konferansen for å lære mer om metoden, sier hun.

Norsk oversettelse på trappene

Professor Bohus beskriver DBT-PTSD som en blanding av behandlingsmanual og selvhjelpsbok. Det er et omfattende verktøy, med store mengder arbeidsark. Pasientene får oppgaver både i og mellom timene. Behandlingsløpet består av cirka 40 individuelle terapitimer. 

Per i dag er det få norske terapeuter som har tatt DBT-PTSD i bruk. Professor Mehlum og flere andre arbeider med å oversette behandlingsmanualen til norsk slik at pasienter i Norge også kan få dette tilbudet. Ambisjonen er å ha oversettelsen klar i løpet av høsten 2021.

Se foredrag:

Martin Bohus: DBT-PTSD: A new treatment program for complex PTSD

Les mer:

Bohus, M. (2020). ‘Dialectical Behavior Therapy for Posttraumatic Stress Disorder (DBT-PTSD) Compared With Cognitive Processing Therapy (CPT) in Complex Presentations of PTSD in Women Survivors of Childhood Abuse’. JAMA Psychiatry.  

Bohus, M., & Priebe, K. (2019). ‘DBT-PTSD: A treatment programme for complex PTSD after childhood abuse’. The Oxford handbook of dialectical behaviour therapy (s. 815–844). Oxford University Press.