– DBT-PTSD er en ny og effektiv behandling. Studier har vist
at metoden har slående effekt på kort tid. Nå håper vi at norske terapeuter vil
lære seg behandlingsmetoden, sier professor Lars Mehlum ved Nasjonalt senter
for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo.
DBT-PTSD er utviklet av den tyske psykiateren Martin Bohus.
Han skal holde plenumsforedrag på den internasjonale
personlighetskongressen ISSPD, som går av stabelen 11.-13. oktober, 2021.
Konferansen er digital, men det arrangeres i tillegg en Nordisk
Node i Oslo. Her kan fagfolk fra hele Norden møtes fysisk og følge
ISSPD-konferansen sammen.
– For pasienter med personlighetsforstyrrelse og PTSD er det
viktig å vite at dette er en trygg behandling som virker. Behandlingen gir folk
mulighet til å få et liv som oppleves verdt å leve, sier Mehlum
Han understreker samtidig at DBT-PTSD er eksponeringsterapi.
Pasientene får hjelp til å gå inn i, gjenoppleve og sette ord på traumatiske
minner. Det er skremmende. Behandlere trenger derfor å legge mye arbeid i å trygge
sine pasienter og motivere for behandlingen, understreker Mehlum.
Traumer og personlighetsforstyrrelse
Man har lenge visst at en stor andel mennesker med
emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har opplevd omfattende traumer i
barndom og oppvekst. Mennesker som har erfart tidlig traumatisering får ofte
problemer med å sette grenser, beskytte egen intimsone og bedømme andre
menneskers intensjoner. Dermed utsettes de
også ofte for nye traumer i ungdomsår og voksenliv. Traumene preger livet, og
skaper stor lidelse. Mange tyr til selvskading og har suicidal adferd.
Forskning har vist at så mange som 60 prosent av pasienter i
behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse samtidig har
post-traumatisk stresslidelse (PTSD). Samtidig har en stor andel pasienter med
PTSD også borderline personlighetstrekk.
Traumelidelsen med flashbacks og dissosiasjon kan gjøre det
svært vanskelig å behandle personlighetsforstyrrelsen. Studier[IHUME1] har vist at pasienter med kompleks PTSD
opplever i snitt 70 påtrengende symptomer per uke. Det vil si at pasientene
opptil ti ganger hver dag har flashbacks, mareritt eller påtrengende minner.
– Pasientene blir så redde at det kan forhindre den
psykoterapeutiske prosessen. Det kan arte seg som utstrakt grad av dissosiasjon
i individual- eller gruppeterapisesjoner. Da er det vanskelig å få noe ut av psykoterapien,
forklarer Mehlum.
Vil eksponering gi mer selvskading?
Likevel har fagfolk innen personlighetsforstyrrelsesfeltet vært
varsomme med å drive aktiv eksponeringsterapi for traumer når det gjelder
pasienter med selvskading og økt selvmordsrisiko. Den kliniske antakelsen har
vært at selvskading og suicidal adferd vil øke i omfang dersom pasientens
eksponeres for traumene. For eksempel, i standard dialektisk adferdsterapi
(DBT) har man lagt vekt på først å stabilisere pasienten, altså å få kontroll
på selvskading og suicidal adferd. Først når slik adferd er brakt under kontroll,
har man gått videre med eksponeringsterapi.
– Problemet er at stabilisering tar lang tid. Og det er fare
for at de pasientene som har det aller verst aldri blir stabile nok fordi de er
for preget av traumene sine. Dermed vil de heller ikke oppleve bedring, påpeker
Mehlum.
Utfordret klinisk «sannhet»
I et
foredrag gitt ved McLean Hospital i 2018 forteller psykiater Martin Bohus
hvordan han utviklet DBT-PTSD. Utgangspunktet var den kliniske antakelsen: Pasienter
med PTSD og selvskadings – og sucidal adferd blir verre dersom de blir
eksponert for traumene sine. Bohus spurte: «Hvordan vet vi det? La oss teste
det.»
Sammen med kollegaer designet Bohus et tre måneders
behandlingsprogram for pasienter med borderline personlighetstrekk og PTSD
forårsaket av langvarig seksuelt misbruk i barndommen. De tok med pasienter som
ofte blir ekskludert fra forskningsstudier; de dårligste av de dårlige, pasienter
med omfattende selvskading, suicidalitet, spiseforstyrrelser og mange tidligere
behandlingsforsøk bak seg.
Kongstanken var å integrere behandling av
personlighetsforstyrrelsen og traumelidelsen. Pasientene skulle eksponeres for sine
traumatiske minner selv om de drev med selvskading eller var suicidale.
Det er viktig å understreke at den første utprøvingen av
metoden ble gjort i trygge omgivelser på en døgnavdeling nettopp for å avverge
farlige situasjoner hvis pasientene skulle bli verre etter eksponering. Men resultatene
var oppsiktsvekkende positive. PTSD-symptomer som angst og depresjon avtok, det
samme gjorde selvskading og suicidalitet, flashbacks og dissosiasjon likeså.
Effektiv behandling mot PTSD
Neste steg var å teste metoden i en poliklinisk setting,
altså med pasienter som ikke var innlagt. Også her ble dystre spådommer gjort
til skamme. DBT-PTSD førte ikke til et ras av selvskadingsadferd og selvmord.
Tvert imot. Behandlingen viste seg å være svært effektiv mot PTSD.
– 80 prosent av pasientene som fullførte behandlingen var
frie for PTSD-symptomer ved behandlingsslutt. Vi ser også at idet
eksponeringsterapien begynner, går selvskadingsadferden ned. Det er altså ingen
grunn til å unngå å snakke om traumer med pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse,
konkluderer Bohus.
NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs er svært begeistret
for arbeidet til professor Bohus.
– DBT-PTSD er et vesentlig bidrag til behandlingsfeltet. Nå
håper jeg mange klinikere vil delta på ISSPD-konferansen for å lære mer om
metoden, sier hun.
Norsk oversettelse på trappene
Professor Bohus beskriver DBT-PTSD som en blanding av
behandlingsmanual og selvhjelpsbok. Det er et omfattende verktøy, med store
mengder arbeidsark. Pasientene får oppgaver både i og mellom timene.
Behandlingsløpet består av cirka 40 individuelle terapitimer.
Per i dag er det få norske terapeuter som har tatt DBT-PTSD i
bruk. Professor Mehlum og flere andre arbeider med å oversette behandlingsmanualen
til norsk slik at pasienter i Norge også kan få dette tilbudet. Ambisjonen er å
ha oversettelsen klar i løpet av høsten 2021.
Se
foredrag:
Martin
Bohus: DBT-PTSD: A new treatment program
for complex PTSD
Les mer:
Bohus, M.
(2020). ‘Dialectical Behavior Therapy for
Posttraumatic Stress Disorder (DBT-PTSD) Compared With Cognitive Processing Therapy
(CPT) in Complex Presentations of PTSD in Women Survivors of Childhood Abuse’. JAMA Psychiatry.
Bohus, M., & Priebe, K. (2019). ‘DBT-PTSD: A treatment programme for
complex PTSD after childhood abuse’. The Oxford handbook of dialectical behaviour therapy (s.
815–844). Oxford University Press.