Dialektisk atferdsterapi har dokumentert effekt mot personlighetsforstyrrelser

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er utviklet for å behandle pasienter med selvskading, suicidalitet og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Flere tiår med forskning har vist at DBT er en effektiv behandlingsmetode.

Dialektisk atferdsterapi har dokumentert effekt mot personlighetsforstyrrelser.jpg

Målet med dialektisk atferdsterapi (DBT) er å hjelpe pasientene til å skape et liv som oppfattes som verdt å leve, ifølge Marsha Linehan, kvinnen bak terapiformen.

Linehan vet hva hun snakker om – både som psykolog og forsker, men også som tidligere psykiatrisk pasient. I sin selvbiografi, «Building a Life Worth Living», skriver Linehan om hvordan hun gikk fra å være en utadvendt og populær tenåring til psykiatrisk pasient med selvskading og suicidalitet. Mens hun var innlagt, avla hun et løfte om å vie livet sitt til å hjelpe andre «komme ut av et emosjonelt helvete». Linehan ville finne en behandlingsform som hun selv kunne ha hatt nytte av.

Gir resultater  

Resultatet etter mange års arbeid var dialektisk atferdsterapi (DBT), som Linehan utviklet på 1980-tallet. Målgruppen var unge kvinner med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og gjentatt villet egenskade i dagbehandling. De siste tiårene har flere studier vist at pasienter som mottar DBT har mindre selvskading, færre selvmordsforsøk, færre innleggelser og fungerer bedre i hverdagen.  

− Vi ser at DBT-behandlingen fører til endring. De aller fleste pasientene skader seg mindre, og mange slutter helt. Vi ser også en vesentlig reduksjon i suicidalitet, forteller Marit Mytting, klinisk pedagog ved Oslo universitetssykehus.

Hun har jobbet som behandler i et DBT-team for ungdom siden 2014.

Ferdighetstrening sentralt i DBT 

Grunntanken i DBT er at personer som selvskader og har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse mangler ferdigheter i å regulere følelser, adferd og relasjoner til andre mennesker. De mangler også ferdigheter til å holde ut eller tolerere emosjonell smerte. Derfor er ferdighetstrening et kjerneelement i terapien.

− Hvis du vil lære å sykle, kan jeg godt forklare deg hvordan du gjør det. Vi kan prate om det i timevis. Men den eneste måten du lærer å sykle, er å sette deg på sykkelen og øve. Slik tenker vi i dialektisk atferdsterapi også. Vi må øve opp nye ferdigheter for å oppnå endring, forklarer Mytting.

DBT-behandling for ungdom ved Oslo universitetssykehus varer i 24 uker og består av:

Ferdighetstreningsgruppe for ungdommen og deres foreldre. Om lag to timer hver uke.

Individualterapi én gang i uka.

Telefonkonsultasjon. Pasienten kan ringe til terapeut for å få hjelp til å øve på ferdigheter der og da, når situasjonen oppstår.

Konsultasjonsteam for terapeutene. Ukentlige møter for faglig veiledning og drøfting. Skal bidra til å sikre at terapeutene følger DBT-metoden, utvikler kompetanse og har støtte i et kollegafelleskap. 

Foreldre deltar i grupper

Det er verdt å understreke at ungdommen og deres foreldre skal delta på ukentlige møter i ferdighetstreningsgruppen. Mellom hvert møte får deltakerne – unge og voksne – oppgaver som de skal øve på hjemme. DBT er altså ingen ferie.

− Ungdommen er ofte skeptiske til at foreldrene skal være med. Men det insisterer vi på. Det er viktig at ungdommen og foreldre hører det samme og kan utvikle en felles forståelse. Ikke minst trenger også foreldre å lære å gjøre ting på andre måter, påpeker Mytting.

Marsha Linehan sier selv at hun «stjal fra alle» da hun utviklet DBT. Hun hentet ideer fra atferdsterapi, kognitiv terapi, læringsteori, dialektisk filosofi og østlig filosofi (zen). Ferdighetene man øver på i ferdighetsgruppene for ungdom deles i fem områder (i behandling av voksne er det fokus på fire ferdighetsområder):

  • Ferdigheter i mindfulness (oppmerksomt nærvær): Deltakerne skal lære å være fullt bevisst og tilstede i øyeblikket på en ikke-dømmende måte. De skal objektivt observere og beskrive hva som skjer i øyeblikket. Full tilstedeværelse er nødvendig for å kunne ta gode valg.

  • Ferdigheter i å holde ut: Her handler det om å øve på å tolerere (emosjonell) smerte i vanskelige situasjoner. 
  • Mellommenneskelige ferdigheter viser hvordan man kan lære seg å be andre om noe samtidig som man bevarer selvrespekten. Det handler også om hvordan man håndterer konflikter, og skaper og bevarer gode relasjoner til andre mennesker.
  • Ferdigheter i å regulere følelser: Hvordan man kan gjenkjenne, forstå og håndtere følelser.

  • Ferdigheter i å finne mellomtingen: Denne ferdighetstreningen er spesialutviklet for ungdom og deres foreldre. Det handler om å kunne møte forskjeller og håndtere uenigheter uten at det blir konflikt. Det fokuseres på å se ting fra ulike sider og anerkjenne andres meninger, selv om man er uenig i dem.         

    − Tilbakemeldingene fra pasientene er at de har stor nytte av de ulike ferdighetene vi øver på. DBT er først og fremst «gjøre-terapi», ikke «snakke-terapi». DBT er håndfast. Vi gir konkrete forslag til hva pasienten kan gjøre i vanskelige situasjoner, sier Mytting.

DBT er «både-og»

Hun understreker at DBT absolutt ikke fokuserer utelukkende på endring. DBT er «både-og». Man skal både akseptere at ting er som de er og søke forandring. Her kommer det dialektiske tankesettet inn: I DBT er det viktig både å anerkjenne pasientens erfaringer og følelser og oppfordre til endring.

− Det handler om å finne en balanse mellom å validere pasientens opplevelser og stille krav om forandring. Ungdommen vi jobber med har det smertefullt og dystert; det må vi anerkjenne og støtte dem i. Samtidig, hvis det blir for mye «trøste og bære», skjer det ingen endring, påpeker Mytting.

Hun forteller at ungdommer som kommer til dem ofte har gått lenge i terapi, uten at behandlingen har ført til bedring.

− Hvis vi ønsker at ting skal bli annerledes, må vi gjøre ting på andre måter, fremholder Mytting.

Viktig arbeid før behandlingsstart

Før oppstart av DBT-behandling («pre-treatment»-fasen), brukes mye tid på å kartlegge motivasjon. DBT er en relativt langvarig, krevende behandlingsform med ukentlig oppmøteplikt for både ungdom og foreldre.

− Det er så mange rundt ungdommen som vil så mye på ungdommens vegne. Vi må huske å spørre: Hva vil ungdommen selv? DBT fungerer alltid best hvis vi kan jobbe mot konkrete behandlingsmål som ungdommen selv har satt, sier Mytting.

DBT har jevnt over lav drop-out, det vil si at de fleste fullfører behandlingen. Mytting tror en stor del av forklaringen er at de tar seg god tid til å forberede terapien; å sette behandlingsmål, avklare forventninger og forsikre seg om at ungdom og foreldre er motivert til å gjennomføre behandlingen.

Behandling som gir håp

Mytting har mange gode erfaringer med DBT, men én pasienthistorie skinner spesielt sterkt:

«Anne» hadde hatt 5-6 akuttinnleggelser før hun fylte 16 år, alvorlig selvskading og selvmordsforsøk. Humøret og følelsene svingte «herfra til månen», forteller Mytting. Men «Anne» ville noe. Sammen satte «Anne» og terapeuten tre konkrete mål for behandlingen: (1) flytte for seg selv, (2) fullføre videregående skole, (3) skaffe seg høyere utdannelse. 

− Da vi hadde konkrete mål å jobbe mot, kunne vi øve på ferdighetene som trengtes. For eksempel var det helt uaktuelt for «Anne» å flytte for seg selv så lenge hun drev med alvorlig selvskading. For å nå målet om eget bosted, måtte vi først øve opp ferdigheter for å håndtere smerte og regulere følelser, forteller Mytting.

I dag har «Anne» nådd alle sine mål. Hun bor for seg selv, har fullført videregående skole og er i gang med profesjonsstudiet i psykologi.

− Hun var svært hardt rammet, men er i dag en solskinnshistorie. Det gir håp for alle. I mine øyne er DBT en håpefull behandling, sier Mytting.   

Les mer om DBT-behandling på nettsidene til Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.